Ta fart og spring!

Du må springe for livet for å komme deg over veiene i Kina. Student Ann Iren rapporterer fra Wuhan, dit hun nylig har ankommet for å sommerjobbe. Les også hennes første reisebrev.

MED LIVET SOM INNSATS. Det er fryktelig spennende her. I går så jeg en mann med krykker som hoppet av bussen i fart, en dame som krysset veien og stilte seg sidelengs midt i for å komme mellom to busser i fart. Mellomrommet var maks 50 centimenter. I tillegg så jeg oversvømmelse, én stykk utlending, en barneskole under morgentrimmen, en gedigen edderkopp og svært spindelvev ved bordet i kantina der vi spiser til lunsj (tror ikke næringsmiddeltilsynet er så aktive her), en hund som ble påkjørt og mange mennesker som ropte og kranglet. Det skjer noe hele tiden! RØD MANN. Jeg har blitt modig nå, krysser veien alene og har kjørt buss til jobben alene! Ikke verst, synes jeg nå selv. Når man krysser veien, springer man, stiller seg mellom bilene som kommer i full fart, gjør seg så tynn som mulig, og løper igjen. Dette gjør man flere ganger før man er over på andre siden og kan puste lettet ut. Det er 4 filer hver vei, men ingen bruker inndelingen. Regelene er «tar du ingen risiko, kommer du ingen vei» og «tar du hensyn blir du utnyttet og andre kommer seg frem». Hornet blir flittig brukt, og over alt henger det skilt som alle ignorerer. De viser et trompetlignende instrument med kryss over. Bussturen til jobb er 45 minutter adrenalinkick, og en rekke fantastiske opplevelser. Alt dette koster meg mellom 80 øre og en krone, alt ettersom hva man gidder betale. Kinesere er veldig fleksible. KINESISK KINAMAT. I dag hadde vi en klient på besøk, så vi spiste lunsj på et bedre sted, gjemt bak mange klesstativ i et kjøpesenter i kjelleren. Her fikk vi ekte dumplings, og jeg kan bare bekrefte at maten her er mye bedre enn på kinarestauranter i Norge. Kan ikke sammenlignes en gang! Jeg fikk også lære i dag at «fortune cookies» er en amerikansk oppfinnelse og ikke finnes i Kina. Det var nesten en like stor skuffelse som da jeg fikk vite at det er Coca Cola som laget nissen rød. BILLIG. Jeg får lunsj gratis fra jobben og betaler tre kroner for middag. Jeg tok på meg spanderbuksene i går og kjøpte middag til paret jeg bor hos, betalte ti kroner totalt. I tillegg har jeg shoppet en manuell vifte til to kroner og sandaler til seks kroner og en stråmatte til 50 så langt. Jeg tjener fett her med tanke på levekostnadene i alle fall. Jeg har ikke klart å bruke en hundrings en gang siden jeg kom. I går spiste jeg forresten dårlig fisk uten å skjønne det, for de spiser så mye rart her. Jeg spiste også griselever, og er sikker på at jeg blir syk veldig snart, selv om det har gått forunderlig bra til nå. Bank i bordet! SVØMMING I GATA. Det er regntid her nå. I går stod vannet 70 centimeter over veien. Jeg fikla lenge for å få frem kameraet da veien var omdannet til en svær elv. Men bussen vaglet sånn at jeg ikke rakk det. Fisk på opptil fem kilo svømte i gatene. Morsomt. Noe restauranter fikk seg nok billige ingredienser. Bussen kom seg frem, men flere biler stoppet. I følge nyhetene hadde fisken i innsjøen her begynt og svømme motstrøms og man kunne fange fisk på veien flere steder. Det har visst ikke regnet så kraftig på 10 år, så jeg er heldig som fikk oppleve det. OM SLANKING. Det var lurt å farge håret før jeg dro. Jeg har nesten samme hårfarge som innfødte. Når de ser meg bakfra eller fra siden reagerer de bare på størrelsen min. Mine hofter er kanskje fire ganger gjennomsnittet for Kina, og selv de jentene som hadde vært kjempetynne i Norge blir betraktet som tjukke her. Og det sies høyt. Vi har vekt på jobben og jentene her veier seg og uffer seg hele tiden. Jeg sier at i Norge er alle tjukke. Det stemmer nesten om vi snakker kina-målestokk, og jeg slipper å høre om slanking hele tida. BARE SMIL. De få som kan engelsk her er ivrige etter å få kontakt, og alle på bussen smiler til meg når de ser jeg er utlending. I går hadde kragen på skjorta mi vrengt seg, og en dame i heisen kledde meg opp igjen. Damene her er forresten veldig feminine. Det er gjørme over alt, men det går i høye hæler og ser like pene og rene ut. Jeg er rett og slett ikke like flink og er full av gjørme når jeg ankommer kontoret. UT PÅ TUR. Når neste utenlandske student kommer, skal jeg forsøke å reise litt rundt. Akkurat nå holder det å komme seg til og fra jobb. Jeg er rimelig gåen når jeg kommer hjem. Når jeg blir enda bedre på å krysse veier og når jeg får tak i et kart, skal jeg begynne å legge ut på litt lengre eventyr. Denne artikkelen publiseres kun i nettutgaven til Magasinet. Har du velmente råd, tips, spørsmål eller er du i Wuhan? Send dine kommentarer til: anniren@glimsdal.com

TA FART OG SPRING:</B> Denne veien skal du over, og det finnes ingen grønne menn.
BARE JUKS:</B> Lykkekaker er ingen kinesisk oppfinnelse likevel.
NYDELIG KINESISK KINAMAT:</B> Dumplings er nydelig, og maten de har i Wuhan er mye bedre enn på norske kinarestauranter. Selv om Ann Iren ikke vet hva hun spiser, er det meste godt.
OVERSVØMMELSE IGJEN:</B> Wuhan er en flomutsatt by. Her om dagen svømte fem kilo tunge fisk i gatene. Dette bildet er fra 1998 da Yangtze gikk over sine bredder.