Ta tyren ved halen

Bak enhver stor okse vifter det en deilig middag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KLOKKA ER IKKE FEM engang, og det er over to timer til jeg får besøk, men det er allerede lenge siden middagen begynte å forsyne seg av leiligheten. Den erobret sine omgivelser, først forsiktig og snedig, så seierssikkert og bestemt. Den snek seg ut på gangen og inn på soverommet. Den listet seg innunder flere dørsprekker inntil den kom seg inn på kontoret der jeg sitter. Så åpnet den dører og vinduer, forserte skap og hyller. Middagens olfaktoriske kolonisering av sine omgivelser gjør det vanskelig å konsentrere seg. Jeg er fylt med en slik sult som nekter å forsvinne selv om jeg tar meg ei tjukk skive mørkt rugbrød med hjemmelaget leverpostei.

For en times tid siden orket jeg ikke mer, så jeg gikk ut og tok meg en kaffe, litt smørbakst og noen gode magadrag frisk byluft. Men det var ikke det minste bedre da jeg kom tilbake. Lukta hadde sneket seg nedover i trappa, der en nabo sto katatonisk og pustet dypt med utspilte nesebor.

-  Oksehale, sa jeg, litt unnskyldende.

-  Det er det det er, sa han ettertenksomt.

-  Jeg tror ikke jeg har spist det siden jeg var guttunge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer