En smak av ild:Pinsa betyr en ekstra fridag, det gir det lille ekstra vi trenger til å blant annet finne fram grillen.
En smak av ild:Pinsa betyr en ekstra fridag, det gir det lille ekstra vi trenger til å blant annet finne fram grillen.Vis mer

Taler til tunga

Ekte pinsevenner griller maten sin.

Norge går til pinsen med all vår nøye opparbeidede religiøse ambivalens. På den ene siden er pinsen en naturlig høytid i et land med egen statskirke, ledet av Kongen, der 80 prosent er medlemmer. På den annen side er det ikke sikkert det blir plass til så mye religiøs refleksjon, all den tid gruppen som faktisk tror på Gud minker, og mindre enn 10 prosent går jevnlig i kirken. Enda færre vet hva pinsen er for noe.

Kyniske akademikere forklarer religion med en slags nyttemodell. At folk er religiøse fordi det er noe de tjener på. Det bekrefter deres plass i fellesskapet, gir status og penger, og det anses som en nyttig forsikring, i tilfelle det skulle vise seg å være et liv etter dette. Men det er usikkert om dette er en bra forklaring, i hvert fall ikke i Norge, hvor det å være personlig kristen er noe som dramatisk minsker sjansen for å bli invitert på fest, og andelen som tror på himmel og helvete er på respektive 30 og 15 prosent. (Vi må sette vår lit til at det ikke er mange som tror på det siste uten å også ha et visst håp om det første.)

Opprinnelig er pinsen en jødisk høytid, shavuot, og i festlighetene tilknyttet den markerer man den første innhøstingen av korn, grønnsaker og frukt. I kristen tradisjon er det tiden for en av den hellige ånds mest spektakulære opptredener, foran apostlene, full av flammer. Selv om det ikke ble noe barn av dette besøket, avstedkom det allikevel så mye glede og tungetale at Peter måtte forklare forbipasserende at det ikke var tale om en fyllefest, det var snarere slik at de lystige apostlene var fylt av den hellige ånd.

Alle tror på pinsen. Dette er uavhengig av hva annet man tror. For om vi ikke forstår de teologiske implikasjonene, så vet vi hva den innebærer for oss: En ekstra fridag, som skaper en langhelg, akkurat når vi har mest lyst på det. Det gir tid til å pusse båt, stelle hagen og dra fram grillen.

En annen forklaring på religion er at den gir oss felles tradisjoner, og at tradisjoner er samfunnets byggeklosser. Nye tradisjoner bygges gjerne ofte oppå de gamle. Derfor er det ekstra passende når vi - enten vi er religiøse eller sekulære - bruker pinsen til å markere begynnelsen på grillsesongen. Med flammer og røyk, slik det var når Peter fikk sitt besøk (og gjerne så mye lystighet at forbipasserende snur seg og lurer på hva som går av oss). Og med den første grøden, som fordi vi er i Norge, må komme fra både inn- og utland.

Grillingen trenger sin egen høytid. Kanskje ikke mest av religiøse grunner, men for å minne oss om alt potensialet som ligger i den mest opprinnelige av alle matlagingsteknikker.

Fem grilltips:

1. Bruk kull, ikke briketter eller gass.

2. Ikke tenn kullene med tennvæske. Bruk en tennsylinder, en skibrenner eller sånn varmepistol man bruker til å fjerne maling.

3. Legg alle kullene på én side av grillen, sånn at du har én varm og én kald(ere) sone.

4. Vent. Dette er ekstra viktig dersom du har tent kullene dem med tennvæske eller hvis du bruker briketter. Da må alle kullene gløde for å unngå usmak på maten.

5. Bruk høy varme, og vær oppmerksom.

Grilla guacamole

En skikkelig grov guacamole, god til... vel, nesten alt. Avokado får en fin sødme og litt mer karakter når den får ligge noen sekunder på grillen. Og det samme kan man også si om tomater og chili, men her kan man kjøre på og behandle dem ganske mye røffere.

Gir 3-4 dl

6-8 små cherrytomater

1 liten løk, delt i to

1 chili

2 store, modne avokadoer

1-2 ss nypresset limesaft

Evt 1/2 ts spisskummen

Evt 1 ts nymalte korianderfrø

2 ss finhakket koriander

tabasco

Salt

Tenn grillen.

Grill tomatene hardt, inntil skinnet blir svart og det begynner å sive væske ut av dem. Legg dem over på siden av grillen, gjerne oppå litt folie. Grill løken så den blir litt svidd, snu den deretter og grill med skallsiden ned i 10 minutters tid, et sted mellom kald og varm sone. Skallet kan godt bli temmelig brent. Grill chilien til skinnet er svidd, legg den sammen med tomatene.

Del avokadoene i to og legg dem på grillen der den er varmest. Grill i 40 sekunder, til de har fått brune striper.

Fjern det du kan av skinnet på tomatene og chilien og skallet på løken. Hakk tomat, chili og løk og ha i en bolle. Øs ut avokadokjøttet og ha i bollen. Ha i limesaft, spisskummen, korianderfrø og - blader. Bland med en gaffel til du har en nesten jevn masse. Smak til med tabasco og salt.

Grilla asparges

De norske aspargesene er de beste. Ikke de beste i verden, men de beste du kan få tak i i Norge, simpelthen fordi de er grønnsaker som ikke liker å reise. Jo kortere det er siden de er plukket, jo bedre. Dersom de er små og tynne, trenger du ikke skrelle dem. Det holder å knekke av den nederste delen, som først blir tørr.

Her serverer jeg helt enkelt med olje, urter og sitron. Det er også godt med en enkel vinaigrette (god olje, eddik, sennep, litt hakket løk og persille) eller hjemmelaget aioli. En enkel saus av creme fraiche, sennep, urter, salt og sitronsaft er også godt.

Nok til småmat til 4

1 bunt grønne asparges

3 ss god olivenolje

1-2 ts frisk timian

1/2 ts fingersalt

1/2 ts finrevet sitronskall

1-2 ts frisk sitronsaft

Fyr opp grillen med alle kullene på én side.

Knekk av nederste biten av aspargesene. Kast de aspargesene som har myke knopper øverst, det betyr at de begynner å råtne.

Gjør klar et serveringsfat med olje, timian, salt og sitronskall. Gni timianen mellom fingrene, så gir den fra seg mer smak.

Grill aspargesene. Legg tuppene ut mot den kalde delen av grillen, sånn at tuppene blir utsatt for mindre varme enn resten. Grill over sterk varme til skinnet har mange svarte flekker. Du trenger ikke å tenke på om de er gjennomkokt. Snu dem ofte, og ikke grill for lenge. For meg pleier det å holde med 3 til 4 minutter. Legg aspargesene over på serveringsfatet etter hvert som de blir ferdige. Vend godt i oljen. Press over sitronsaft og server.

Grilla squash og gulrøtter med parmesan

Squash er en av de grønnsakene det er litt vanskelig å forelske seg i, men etter en runde på grillen, er de helt annerledes, med et helt annet temperament. Og når gulrøtter får en liten smak av ild, blir de også spesielt gode, fortsatt sprø, men samtidig ekstra søte, og med den vesle bitre snerpen grillinga. Det er en fordel med litt små gulrøtter. Hvis ikke, del dem i to eller fire på langs.

Smaker også godt med spekeskinke eller god ost til.

Smårett til 4

4 små squash eller 2 i vanlig butikkstørrelse

olje

tørka timian

8-12 små gulrøtter eller 4 vanlige

tørka oregano

2 ss olivenolje

1-2 ts frisk sitronsaft

1 ss finhakket persille

3 ss grovrevet parmesan

1/2 ts fingersalt

Fyr opp grillen.

Skjær squashen i båter. Gni med olje og vend i tørka timian. Skrell gulrøttene, vend i olje og deretter i tørka oregano.

Grill grønnsakene på grillen så de får fine svarte striper. La dem gjerne være litt ujevnt grilla, noen mer og noen mindre. Urtene vil brenne opp, men de er med på å sette god smak.

Ha de grilla grønnsakene i en bolle, hell over olje, sitronsaft og persille, vend, og dryss deretter over parmesan og salt. andreas@andreasviestad.com

Grønne gleder: Grilla asparges er veldig godt.
Grønne gleder: Grilla asparges er veldig godt. Vis mer