Tallerkenpiken

Ekteskapet med kjendiskokk Trond Moi sprakk og restauranten ble nedlagt. Men Line Dunsæd ble Norges første designer på Museum of Modern Art i New York.

HUDSON, nord for New York, en tidlig høstdag i fjor. Det er rundt lunsjtider, og en dame i 50-åra stopper opp utenfor de viktorianske lokalene til restauranten Bølgen & Moi. Hun tenker seg om, diskuterer kjapt med vennene sine og går så bestemt mot de hvite stolpene ved døra.

I dette øyeblikket snur livet til Line Dunsæd fra Flekkefjord. Hun aner det bare ikke selv ennå.

DE SKULLE VÆRE i New York i to år. Line og ektemann - og kjendiskokk - Trond Moi hadde truffet hverandre i hjembygda på Sørlandet. Hun var 15, han på vei oppover og nettopp hjemkommet fra Frankrike. Det gikk fort. De ble sammen, giftet seg da hun var 21 og samtidig ble Bølgen & Moi en suksess. Line var nyutdannet interiørdesigner for lokalene, de jobbet hardt begge to, og så dukket drømmen om Amerika plutselig opp.

To flybilletter - én vei. Der borte ble drømmen og de store planene raskt erstattet med fortvilelse. Han fant seg en annen, og ekteskapet tok slutt. Line ble i New York i to måneder. Tallerkenene hennes er der ennå.

-  DET Å PLANLEGGE hvordan livet skal bli, er ikke enkelt.

Line Dunsæd sitter i et bakeri noen kvartaler fra leiligheten på Bislett i Oslo. Hun ser lenger ut enn hun er. Hun har et ansikt trukket i store, vakre linjer og to granskende øyne. Praten går på slipt sørlandsdialekt. Hun slår over på østlandsk når hun sier noe hun ikke helt mener og utbryter innimellom «wow» med veldig amerikansk drag over uttalen.

-  Før var livet veldig jevnt, sier Line med en rynke i panna, og tegner en rett strek i lufta.

-  Men nå er det sånn her:

Hun lar hånda gli i bølger, mens et lite smil kommer til syne mellom fingrene.

-  Nå er noen dager gode og noen vonde. Det er sånn det skal være.

Mye kan skje på kort tid. Hjemme i leiligheten venter Lines nye kjæreste Trygve. De traff hverandre i en venninnes bursdag i vinter. Selvtilliten er en helt annen, og i New York er ting i ferd med å skje.

-  Jeg hadde aldri kastet meg ut i denne tallerkenjobben hvis det ikke hadde vært for skilsmissen. Jeg er modigere nå.

OG DA ER DET naturlig å vende tilbake til dama i 50-åra som plutselig får lyst på lunsj denne høstdagen i Hudson. Navnet hennes er Bonnie MacKay. Hun er markedsdirektør for Museum of Modern Art i New York.

MacKay koser seg med maten og lar seg imponere av lokalet, men det er de store, fargerike tallerkenene hun fester seg ved. Hun kjenner på dem, stryker fingrene over sin egen og ber om å få se de andre sine. Så kaller hun på servitøren og forlanger å få vite hvem som har designet dem.

ET PAR E-POSTER seinere står Line i en gullbelagt heis i en skyskraper i New York. Hun ser seg i speilet i det forsiktige lyset og trekker pusten dypt. Under armen har hun en stor tallerken. Pling.

På møterommet i enden av gangen sitter Bonnie og skryter av Bølgen & Moi. Hun var «so thrilled» og alt var helt «amazing», men - og det er nå hun planter blikket i Line:

-  But I think it was your plate that really made it.

Det prestisjetunge museet ønsker å selge Lines håndmalte tallerkener i sine butikker.

-  TENK AT DE skal stå i et vindu!

Line er et stort, stolt smil. Det er et vindu som rommer design fra hele verden, også Skandinavia, men aldri tidligere noe fra Norge.

-  Nå må jeg liksom signere dem og passe på at de er rene under og sånn, tenker Line høyt.

-  Og varenummer! Tallerkenene mine har fått varenummer, ler hun.

Bølgen & Moi lyktes ikke blant fiffen nord for New York, og måtte legge ned. Line derimot, skal i løpet av høsten bestille flybillett - ett stykk denne gangen - og se sin egen design på et verdenskjent museum, slik hundretusenvis av andre vil.

-  Jeg synes jo jeg fortjener dette litt også.

TALLERKENVEIEN til suksess startet kanskje med lærerinnen hennes fra første klasse, som malte porselens-vaser. Line peker og veiver når hun forklarer hvordan interessen boblet i henne allerede fra barneskolen.

-  Men først i 1998 malte jeg min første tallerken. Jeg lekte meg, og ennå er det flekker på veggene nede på Figgjo-fabrikken der jeg malte.

Siden ble det flere, og forhåpentligvis blir det nå mange nye bestillinger utover høsten. Line har startet eget selskap.

-  Jeg har alltid likt tallerkenene mine. De forteller alle sin egen historie.

-  Men hva de sier, får du finne ut sjæl, sier hun på tilgjort østlandsk og ler.

UTENFOR BRØLER regnet over Oslo, mens Line fikler med en hjerteformet ring og koser seg i lukten av varme bakevarer. Det har vist seg at livsvisdom kommer på et egendesignet fat.

-  Livet har sine enkle spilleregler, sier Line.

-  Hva er de?

Hun blir stille.

-  Eh ... Dette kunne jeg jo egentlig. Vel, det er så enkelt at det blir vanskelig når jeg skal si det. Men det som er viktig er å kjenne etter. Du må kunne stoppe opp og spørre deg selv om du er tilfreds nå.