Tapt identitet

Når jobben er hele livet ditt: Hva skjer når du mister den?

{ndash}JEG SLUTTET Å GÅ PÅ FEST. Unngikk alle sosiale sammenhenger. Orket ikke kommentarer som «ja, ja, vi jobber og sliter». For hva skulle jeg si? Tore Borge (43) ble på alle måter oppfattet som en interessant og vellykket type. Med god økonomi og en diger merkelapp i panna. Han var IT-konsulent. Men da IT-selskapet Ementor i fjor høst kvittet seg med 120 ansatte {ndash} en hardhendt, men nødvendig prosess for å vise handlekraft overfor aksjonærene {ndash} ble Borges merkelapp byttet ut med et stempel: arbeidsløs. Han ble uinteressant og ubrukelig over natta. Tore Borge trives ikke i selskapslivet lenger. Det er blitt greiere å holde seg hjemme. BORGE ER IKKE ALENE. For det er tøffe tider for flinke folk for tida. Engasjerte folk. Med god råd, kul jobb og riktig image. Det moderne arbeidslivets trofaste travere. Kunnskapsarbeiderne. De som er hva de gjør, og ikke har tid til stort annet. Ta Therese Werenskiold (32), for eksempel. Hun har jobbet i digi.no {ndash} Norges første nettavis {ndash} siden 1997. Hadde kontor på Hambros plass, i lokaler som oste av penger. Var en av 17 nettjournalister. Med egen spalte, skyhøye ambisjoner og stort eierskap til jobben sin. Hun la den vel egentlig aldri fra seg. Dukket det opp noe, var det bare å sette seg ned og skrive. Uansett hva klokka var, og hvor hun befant seg. Ikke det at hun måtte, men det var jo så gøy!Moroa tok brått slutt for Werenskiold. I januar i år sto hun uten jobb.ELLER PETER BRÆNNE (39). Reklamemann. Utdannet industridesigner med kontoradresse Leo Burnett. Han jobbet gjerne opptil 60 timer i uka. Slitsomt til tider, ja. Men først og fremst gøy. Og veldig sosialt. Hver fredag var det samling i «byråbaren» før kollegiet gikk ut på byen. Nå går ikke Brænne på byen lenger. I fjor høst var han en av 16 som fikk sparken i Leo Burnett.{ndash}2001 var som kjent et tøft år for reklamebransjen. Men det var likevel et sjokk å stå der med oppsigelsen i handa, forteller han.For Brænne var Leo definitivt stedet å jobbe.{ndash}Det var kult der. Det riktige stedet med de riktige menneskene, hvis du skjønner. Det var tøft å miste jobben, ja. Men å miste tilhørigheten var nesten verre, innrømmer han. Forståelig nok, ifølge psykologen. For jobbidentiteten er en viktig del av den sosiale identiteten vår. {ndash}Vi søker oss til et fellesskap vi liker, eller tror vi liker. Det handler om selvbekreftelse. Og dermed økt selvtillit. Når vi mister jobben, oppleves det som en berøvelse av gruppetilhørigheten og dermed et tap av vår sosiale identitet. Det fører til at selvbildet raskt reduseres, forklarer Per Schioldborg, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.Men Brænne har klart seg bra. Nå jobber han for seg selv, som frilans, og har nok å gjøre. Dessuten har han tid til å være pappa.JOBBEN VAR VIKTIG for Tore Borge. Han begynte i Ementor for et knapt år siden, etter noen år som selvstendig konsulent. Han hadde alltid dårlig tid. Var sulten på suksess og løp fra kunde til kunde for å selge inn næringslivets siste skrik {ndash} såkalte Business Intelligence-løsninger. Han var mentalt på jobb det meste av døgnet og selvfølgelig {ndash} alltid tilgjengelig.Tore Borge var hot. {ndash}Jo da. Jeg merket jo det. Og jeg brukte det nok også bevisst i sosiale sammenhenger. Det var jo en ganske tydelig og «vellykket» merkelapp. Så da jeg mistet jobben min for et halvt år siden, mistet jeg nok mer enn en god inntekt, innrømmer han. {ndash}Jobb handler ikke bare om penger. Det handler vel så mye om identitet, bekrefter Anne Lise Elling-sæter, dr.philos. og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Hun viser til undersøkelser der folk er blitt spurt om de fortsatt ville jobbet dersom de ikke tjente penger på det. Tre fjerdedeler av befolkningen svarer ja. Hva er det så med arbeid som gir så høy verdi i vårt postindustrielle samfunn?{ndash}Tre ting. Først en sorteringsmekanisme {ndash} enten er man innenfor eller også utenfor. Sistnevnte er ikke akseptert. Deretter pengene. Ikke som betalingsmiddel, men lønna er et viktig symbol på hva vi er verdt som mennesker. Og sist, men ikke minst, handler det om tid. Det å være travel sier noe om at du er effektiv, rask og fleksibel. Det gir høy status i vårt samfunn, forklarer Ellingsæter. Hun forstår godt at Tore Borge og hans like får et problem når de mister jobben.{ndash}Dot.commerne er typiske for tidsånden. De tilbringer mye tid på jobb {ndash} arbeidslivet blir derfor også stedet der de sosiale relasjonene utvikles. Når jobben blir borte, føler man at man mister mye av seg selv, sier Ellingsæter. {ndash}JOBB ER JO EN IMAGEGREIE. Man velger jobb i forhold til hvem man vil være. Kanskje vi pynter oss med jobb framfor materiell status for tida? undrer Therese Werenskiold. Hun var i digi.no i fire år. Hun var utrolig stolt av jobben sin. La sjela si i alt hun skrev, og jobbet gjerne gratis ei helg. Dessuten var miljøet godt, så alt var bare trist og leit da hun måtte gå.{ndash}Jeg ble veldig sårbar. Selv om man teoretisk vet at det var utenforstående faktorer som framkalte situasjonen, ikke at man ikke var flink nok, tar man det personlig. Og man får ikke ro. Jeg elsker å klatre og å være ute i skogen. Men tror du jeg klarte å nyte det? Nei, nei. For det er verdiløst å ha fri når man ikke har noe å ta fri fra. Det er bare pyton, sukker hun. Men det har ordnet seg for Werenskiold. Nå jobber hun som informasjonsrådgiver i Apeland Informasjon. På 50 prosent. Og har tid til et liv ved siden av.SÅ PYNTER VI OSS med jobben og dømmer andre ut fra hva de gjør. Og hva er nytt med det?{ndash}Det nye er at kunnskap er blitt så viktig i vårt moderne arbeidsliv. I typiske kunnskapsbransjer {ndash} dot.com- og reklamebransjen er gode eksempler {ndash} blir jobben lett eksistensiell. Person og produkt limes sammen og gjør hele arbeidsprosessen klebrig. Teknologien har dessuten gjort det mulig for oss å jobbe hele tida. Det bidrar til at jobb og fritid går i ett, sier Tian Sørhaug, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) på Universitetet i Oslo. Men ifølge Sørhaug er vi på mange måter privilegert. For den moderne arbeidsplassen forfører oss, den gir oss anerkjennelse og selvtillit. Problemet er at den er grådig. For «nok» finnes ikke. Jobben er blitt grenseløs.{ndash}Man kan holde på hele tida. Og når man forplikter seg så totalt, blir jo tapet eksistensielt, fastslår han.{ndash}FRIHETEN VAR HERLIG. Jeg kunne jo jobbe hvor som helst og når som helst. Visst var det vanskelig å sette grenser, men so what? Det var sosialt og moro å jobbe, sier Thomas Saastad (39). Han var desksjef, først i Hjemmenett, deretter i Boligguiden. Men ved årsskiftet gikk Boligguiden konkurs. Og Saastad har vært arbeidsledig siden.{ndash}Selvbildet var på bånn de første månedene. Jeg fikk trøbbel med å fungere sosialt. Man mister jo mye av sin identitet uten jobben. Man savner utfordringene {ndash} og anerkjennelsen. For plutselig utvikler man seg ikke lenger. Og kommer man seg ikke ustanselig videre i våre dager, er man jo ikke noe tess... Saastad trakk seg tilbake fra det sosiale livet. Først pusset han opp huset. Så begynte han å ri. På islandshester. Han ser lysere på tilværelsen nå. {ndash}Jeg er utdannet grafisk designer og har jobbet med mye forskjellig. Jeg har mange muligheter. Det gjelder bare å se dem, sier han.{ndash}HVEM ER DU? Hva gjør deg glad? spør Jeroen Schüssel, profesjonell såkalt life coach i Oslo. Han hjelper folk til å gjøre valg. Ofte karrierevalg. Og hans filosofi går ut på at folk bør velge jobb ut fra hvem de er . Ikke hvem de ønsker å være. Han har merket økt pågang fra folk som har mistet jobbene sine. Og Schüssel er bekymret. Fordi det, for mange av hans «kunder», er urovekkende lite samsvar mellom hvem de er, og hva de gjør. {ndash}Det å miste jobben gir jo også en mulighet til å tenke nytt, kanskje finne en ny karriere. Vi bistår i prosessen ved å stille de riktige spørsmålene. Og som regel ender det med at folk finner en jobb som stemmer bedre overens med hvem de er. Det er sånn det skal være. For da forsvinner ikke hele identiteten i dragsuget når jobben blir borte, sier Schüssel.Han får støtte av Tommy Lund Andersen, organisasjonspsykolog med lang erfaring fra arbeid med omstillinger, oppsigelser og utbrenthet i næringslivet.{ndash}Arbeidslivet har endret seg. Det er blitt mindre forutsigbart. Da blir det desto viktigere å være trygg på seg selv. Vite hvem man er og velge jobb ut fra det. Ikke omvendt, oppfordrer han. Andersen har tro på at dagens typiske kunnskapsarbeider omsider er i ferd med å forstå. {ndash}La oss håpe folk begynner å ta ansvar for sine egne liv. Og innser at det ikke bare handler om jobb, sier han.TORE BORGE GÅR PÅ FEST igjen, nå. For 2. april begynte han i ny jobb. Som IT-konsulent. Merkelappen er på plass. Og selvfølelsen i orden. Men Borge forsikrer at han ikke lenger er hva han gjør. Han tar seg også tid til mye annet. caroline.paulsberg@dagbladet.no

<HLF>Mistet image:</HLF> Tore Borge var mentalt på jobb hele tida. Da han i fjor ble en av 120 ansatte som fikk sparken i IT-selskapet Ementor, mistet han langt mer enn en god inntekt.
<HLF>Tid til å leve: </HLF> Visst er det gøy å jobbe. Men for Therese Werenskiold er det mye annet som er gøy også. I redusert stilling rekker hun både å være mamma og å dyrke sin lidenskap for klatring.
<HLF>Mange muligheter:</HLF> Thomas Saastad har vært uten jobb siden Boligguiden gikk konkurs. Selv om han har vært travel med oppussing, har det vært tøft. Nå vil han gjerne jobbe igjen.
<HLF>Frilans:</HLF> Før hadde han 60 timers arbeidsuke i Leo Burnett. Som frilans kan Peter Brænne være pappa på dagtid og reklamemann på kveldstid. Hvis han ønsker.