Tarald (30) dikter om å få penis

Lyrikkdebut før kjønnsoperasjon.

DET HANDLER OM DIKT PÅ NYORSK skrevet av en transhomo vestlending som nå kaller seg Tarald Stein (30), som før hadde et kvinnenavn, er mamma, forelsker seg i menn (som han alltid har gjort), blogger, venter på en kjønnsbekreftende operasjon, interesserer seg for kvekertro og som før gikk med leppestift og skjørt.

Man skulle kanskje tro at diktene han skrev, i dag lansert i samlinga «Framandkar», ikke er relevant for folk flest.

Det er de.

- ER DET NOEN ORD man ikke kan si på Dagbladet.no, spør Tarald.

Det er det ikke.

Han blar i diktsamlinga si som har forsidebilde av en kvinne med en stor, stiv penis i trusa. Et av diktene lyder slik:


Magen mumlar om det som skjer
i mørkret
beina klager over det som vert borte
auga ynskjer å sjå seg sjølv
lukka
fitta kviskrar om det som var fruktbart
pikken pressar seg opp gjennom sprekk
mot puls og pels og pust og pule

- Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i diktene. For eksempel det å måtte fortelle noe vanskelig til folk man er glad i. Det opplever nok de fleste i løpet av livet, sier Stein, som skrev det første diktet i samlinga som elev på videregående. De andre er skrevet i løpet av de to siste årene.

Tarald (30) dikter om å få penis

VI FÅR HØRE ET UTVALG DIKT bli lest av forfatteren. Vi ser ham fra siden. Han ser ut som en mann. De grovskårne ansiktstrekkene, det karslige ganglaget, de tunge støvlene. Det er mye som peker i retning av at vi sitter og hører på en mannlig poet.

Men Tarald Stein står fortsatt registrert som kvinne i folkeregisteret. Det er krysset av for «kvinne» i passet hans. Endringen i offentlige register følger personnummer, og nye personnummer får han ikke før han eventuelt gjennomgår en kjønnsbekreftende operasjon.

Håpet er at det kan skje innen to år. Men fortsatt er mye usikkert. Vil Tarald få diagnosen transkjønnet, noe han må ha for å få operasjonen? Det vanskeliggjøres både av at han er over 25 år og at han ikke tiltrekkes kvinner, men menn.

DET ER GÅTT TO ÅR SIDEN forfatteren fortalte familie og venner at han oppfatter seg selv som en mann. Tarald skiftet navn i august 2006, det var noe av det første han gjorde.


Eg skapar meg
eit namn
Kroppen er
min logo

Diktene er dels blitt til mens han forberedte seg på å fortelle den store hemmeligheten, dels etterpå, i påvente av at han kan ta skrittet helt ut.

- Det var lenge jeg ikke fikk dette til å henge på greip selv også, sier Stein.

Første del i «Framandkar» handler om å lengte etter å bli en fullendt mann og det å frykte reaksjonene fra omverdenen. I del to er det kliniske i sentrum, vi får høre om møter med psykologer og leger.

HAN ER IKKE REDD for å snakke om nærgående, personlige ting og sier straks at han på mange måter har lagt opp til det selv med en sånn diktsamling. Den har da også fått mye mer oppmerksomhet enn det som er vanlig for poesi.

- Jeg synes det er bra, jeg vil at folk skal lese diktsamlingen. Jeg har to agendaer, det ene er å få et bredt publikum. Det andre handler om at jeg selv skulle ønske at noen sa at det gikk an å være som meg da jeg var 20 år. 

Spørsmålene er mange for utenforstående.

- Jeg vil ut med informasjon til folk. Jeg er ikke redd for å si hva det handler om. Det tror jeg flere poeter kunne nytt godt av å gjøre, sier debutanten, som ikke er så nøye på at folk stadig famler med begreper og kjønn.

Han skjønner at for folk flest ser det ut som han skal gjennom et sosialt kjønnsskifte. Det er i full gang. Siste gang med skjørt var i 2006. Sminken er borte. Selv kaller han seg altså transhomse.

- En homofil mann som er transkjønnet, født dame. Eller fittfødt bøgjævel, som en kompis sa, ler Stein høyt. Han forteller at han ikke har noen kjæreste i dag.

BOKA HANS sirker omkringfantasier om det å bli mann, og ikke minst  er det mange penisdrømmer her. Dikteren skriver lengselsfullt om drømmer om kjeppen, kuken og stengelen. Det er selvsagt ikke tilfeldig, for Tarald håper å få en penis selv.

- Det er uendelig mange synonymer for det ordet, humrer Stein, som står foran en komplisert behandling om han får diagnosen transkjønnet. Først er det hormonbehandling i ett år. Testosteron skal sørge for pubertetsutvikling, han vil få dypere stemme og skjeggvekst. Operasjonen kan tidligst skje om et par år, og han har skrevet et dikt om hvordan han tror det blir:


Utstyrt som ein nyfødd
vert eg send ut frå sjukehuset
for å vere mann

- Det henspiller på det bittelille jeg vil få, sier Tarald Stein, som forklarer hvordan man bygger opp en penis på det som en gang var en kvinnekropp.

- Det er to alternativer, fortsatt er ingen av dem optimale. Enten tar man utgangspunkt i at klitoris vokser når man går på testosteron. Det funker, men blir bittelite. Ellers lager man en pølse av vev fra mage eller lår og setter den fast på et eller annet vis. Det er uaktuelt for meg, siden den ikke vil ha noe funksjon eller følelse. Er man heldig kan den se ut som en vanlig en, men hva skal man med den?

En god del transkjønnede menn venter med å gjøre noe som helst, i påvente av at bedre alternativer skal dukke opp. I diktene forteller Tarald om den lite tilfredsstillende løsningen han kommer til å velge, nemlig å få en forvokst klitoris som penis.

- Man kan jo lure på hva man skal med den også, sier han åpent.

DET ER HAN SELV SOM ER FRAMANDKAR. Men historien om å komme ut som mann er ikke fremmed lenger, og Tarald virker i dag trygg og stolt over sin egen identitet. Kanskje kommer det av at han er villig til å snakke om nesten alt.

Det eneste han ikke vil snakke om er datteren han har. Overskriften «Mamma blir mann» i VG i 2006 gjorde saken kjent. Det gikk bra det også, men det er ikke noe Stein dveler ved i samtaler med journalister.

- Jeg har en datter. Men jeg vil ikke si noe mer om det. Det er først og fremst for hennes del og for farens del.

NÅ VET ALLE venner og familiemedlemmer at Tarald er en mann. Reaksjonene er kommet for lengst, samtalene er gjort.

Det overrasket Tarald hvor bra det gikk. Mange av de reaksjonene han fryktet og som han skrev om i diktene, ble det ikke noe av.

- Diktene i boka handler ikke nødvendigvis om reaksjonene jeg fikk, men min egen frykt for hvilke reaksjoner jeg ville få. Men det gikk veldig, veldig bra.

Men hvordan familie og venner egentlig tenkte, kan Tarald bare forestille seg.

- Jeg har ikke snakket så mye med familien om hvordan de har følt det. De skal få ha sine følelser i fred. Men jeg har prøvd å tenke meg hvordan det er. Mange pårørende føler sorg og tvil. Det er ikke sikkert mora mi føler det slik, jeg vet ikke.

- DET MÅ DA FINNES VIKTIGERE TING ENN KJØNN, synes dikteren, som mener for eksempel det at han skriver lyrikk er viktigere for hans person enn at han er mann.

Men kjønn er viktig også. Før prøvde han veldig hardt å være kvinne. Nå er han like bestemt på at han vil gå igjennom en kjønnsoperasjon, fjerne eggstokker og livmor og få en penis. Det andre han er like sikker på er at han liker menn.

- Jeg skjønte at jeg var homofil før jeg skjønte at jeg var mann, sier Stein, som alltid har «likt mannfolk.»

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

DEBUT:</B> Tarald Steins debut slippes i dag. Den handler om kjønn og identitet.
- SÅ STOR:</B> Tarald Stein kan ikke forvente å få en særlig stor penis etter den kjønnsbekreftende operasjonen.