DET HANDLER OM DIKT PÅ NYORSK skrevet av en transhomo vestlending som nå kaller seg Tarald Stein (30), som før hadde et kvinnenavn, er mamma, forelsker seg i menn (som han alltid har gjort), blogger, venter på en kjønnsbekreftende operasjon, interesserer seg for kvekertro og som før gikk med leppestift og skjørt.
Man skulle kanskje tro at diktene han skrev, i dag lansert i samlinga «Framandkar», ikke er relevant for folk flest.
Det er de.
- ER DET NOEN ORD man ikke kan si på Dagbladet.no, spør Tarald.
Det er det ikke.
Han blar i diktsamlinga si som har forsidebilde av en kvinne med en stor, stiv penis i trusa. Et av diktene lyder slik:
Magen mumlar om det som skjeri mørkretbeina klager over det som vert borteauga ynskjer å sjå seg sjølvlukkafitta kviskrar om det som var fruktbartpikken pressar seg opp gjennom sprekkmot puls og pels og pust og pule
- Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i diktene. For eksempel det å måtte fortelle noe vanskelig til folk man er glad i. Det opplever nok de fleste i løpet av livet, sier Stein, som skrev det første diktet i samlinga som elev på videregående. De andre er skrevet i løpet av de to siste årene.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
