Teamlederen

Problemet til Atle Antonsen (34) er at alle ler av ham. Til og med foreldrene hans.

- DET ER BILLIG. Kjempebillig, sier Atle Antonsen. Han står foran en hylle på Clas Ohlson og er blid, brun og ubarbert, men ikke så tjukk som han vil ha det til. Han holder opp et digitalt termometer, og akkurat dette termometeret er litt artig, sier han, fordi hans far, billakkereren fra Lillehammer... - ...han fikk et sånt til jul. Han er veldig opptatt av vær og temperatur, sier Antonsen.- Han fikk et sånt av deg?- Nei, det er det som er poenget. Han fikk det ikke av meg. Så det er litt artig. Kvinner har Hennes & Mauritz, de har Bik Bok, Cubus, Adelsten, de har Tilbords og Babyshop. Atle Antonsen har Clas Ohlson. Bortsett fra mat og klær, selger de der alt hva en mann måtte ønske. Så da trebarnsfaren Atle Antonsen skulle vise en annen side av seg selv, ja, da var det enkelt. Det måtte bli en ettermiddag i favorittbutikken i Torggata i Oslo. DENNE UKA KUNNE VI se hvordan tre fjerdedeler av humorkvartetten Team Antonsen fikk skuespilleren Janne Formoe til å sjekke opp teammedlemmet Kristopher Schau. Det endte på soverommet. - Mellom oss, Antonsen. Det at Kristopher Schau ble lurt til sengs, det var tull?- Nei! Det er helt sant. Det kan jeg garantere deg. - Garantiene fra deg er kanskje ikke så mye verdt? - Dette er faktisk 100 prosent sant. Og det er sant at han nå planlegger en grusom hevn. Derfor er jeg veldig lettet over at jeg ikke var med på den spøken. Jeg slapp å være med av familiære årsaker. Det er ikke aldeles bekymringsløst å være forelder til Atle Antonsen. Humoren når ikke alltid like bredt, og også denne gang er noen grenser blitt trampet over. Stikkord er Downs syndrom, snoppen til Kristopher Schau og når den samme Schau slikker potetgulldip av det amputerte beinet til valgforsker Frank Aarebrot. - Det var bisarro. Jeg ble leende litt sånn hysterisk. Litt sånn, sier Antonsen og ler en høy tynn latter. - Hva sier foreldrene dine?- De har vært gjennom mye og blitt hardhudet. Og nå er de faktisk så fornøyde. Det er jo et faresignal. Vi er jo alltid redd for å havne i flirosofklassen til Oluf. - Hva blir det neste nå? - Jeg tror ikke vi har så mye mer krutt på lager. Vi blir ikke kvitt gamlingene. SVETTEPERLENE GLINSER I PANNA, vi tar rulletrappa opp i andre etasje. Han tar av dongerijakka, ombestemmer seg og tar den på igjen. - Å gå uten jakke her kan virke litt for hjemmekoselig. Se her: Dette er julegavene som jeg ga bort til mine to nevøer. Han holder opp en penn med radio. Jo da, helt sant. En penn med radio!- En perfekt gave til en som er 10- 12 år. Og prisen: seksti spenn! Det er jo en bra pris bare for en penn, det. Så hvis radioen funker innimellom, er det topp. Nei, dette er drømmebutikken. - Er det bra kvalitet på varene? - Øh, sier Antonsen. Til å være en så brautende TV-personlighet er han forbausende høflig, og nå vet han ikke helt hva han skal svare. - Det er nok noe du skal styre unna. Veldig avanserte elektroniske ting, for eksempel, sier han og går drevent innover i butikklokalet. HAN OPPFØRER SEG SLIK TV-FOLK gjerne gjør. Holder øynene nedvendt, ser seg stjålent omkring og passer på ikke å møte blikket til noen. Folk blir så forlegne når de hilser i impuls og sekundet etter kommer på at det er jo ham fra TV . Antonsen går rett forbi hyllene med hageredskaper.- Jeg har bare terrasse, så hageting har jeg ikke bruk for, sier han og går inn i avdelingen for maskiner, men heller ikke her stanser han opp. - Jeg har det meste nå, slipemaskin, vinkelsliper, drill, stikksag... Om de er kjøpt her? Når det gjelder sånne ting, hender det at jeg ser litt på merket. Black & Decker og sånt noe. Men se her, sier han og tar opp en stikksag. - To hundre spenn for ei stikksag. Det er veldig, veldig billig. Den gir deg ikke samme følelsen som Black & Decker, men den er billig. - Jeg har hørt at du bruker alle pengene dine på alkohol og verktøy?- Jeg bruker alle pengene på hus, skal jeg si deg. Jeg kjøpte et høyt, smalt og dyrt hus, og etter det har jeg ikke gjort annet enn å betale ned lån. En måned etter at vi flyttet inn, fikk jeg reklame i posten fra Notar: «Selg huset ditt nå. Dette huset gikk fem hundre tusen over takst!» Med bilde av vårt hus. I avdelingen for småelektronikk stanser han opp. - Det er her det begynner! Her får du alt. Små TV-er til 200 spenn. Skal man kjøpe walkietalkie til barna, går man her. Du ender nok opp med veldig mange ting du aldri ville kjøpt ellers, men det er så pass billig at det ikke gjør noe. Hvis seks av ti ting er bra, er jeg fornøyd. - Du liker trash? - Jeg ser i kurvene om de kan overraske meg: «Aha, endelig. En nøkkelholder som piper når jeg plystrer på den.» Sånne ting ser jeg etter. Men han finner ingenting av dette, og vi går. - Dette er første gang jeg har vært på Clas Ohlson uten å kjøpe noe. En nyttig erfaring, sier han ettertenksomt. - Ingen poser i hendene. Det er akkurat som om jeg har glemt noe. Ingenting å glede meg til når jeg kommer hjem. VI SETTER OSS PÅ en kafé, og Antonsen bestiller svart kaffe og fyrer opp en sigarett. Atle Antonsen er historien om den kraftige pluggen med tjukke briller som sto i hjørnet av skolegården på Lillehammer og var morsom. Siden har han fått linser og levd av standup, politikk og plystring på radio, TV og scene. Det sies av folk som står ham svært nær, at Atle Antonsen tar stor plass. Fysisk selvsagt, men også psykisk. Det sies av folk som står ham nær, at også hans to sønner tar stor plass. Og det sies av folk at de etter en ettermiddag i det antonsenske hjem må skylle opplevelsen ned med en Paracet eller to. Sønnene er høyt og lavt, de bråker, buldrer, skriker og slåss, og det sies at Atle Antonsen ikke stanser dem, tvert om. - De er ganske bråkete. De er det jo det. Jeg tar på meg absolutt all skylda der. Mora er helt uskyldig. - Ligger det noen pedagogisk taktikk bak det å oppmuntre dem? - Jeg oppmuntrer dem ikke, men jeg er ganske bråkete selv. Støyende, høylytt, plystrende. Jeg er ganske mye. En stor porsjon, som mor sier, og det smitter det. Og så er de brødre, da. To stykker. Og de som gjerne reagerer på at sønnene mine er litt bråkete, er gjerne sånne som har ett barn som sitter i en krok og luller med en legokloss. VI SNAKKER OM tjukkasstempelet han har pådratt seg. Samboeren hans liker ikke det. - Hun fikk litt nok av det. For det første er det ikke sant. Jeg er en stor, massiv fyr, men jeg er jo ikke vomfeit, og hun syntes det var litt kjedelig å høre det der igjen og igjen. Og det er litt dårlig gjort mot dem som virkelig er feite. Hvis jeg er tjukk, hva er de da?- Er det ikke sant at du bruker mye penger på alkohol og verktøy? - Problemet mitt er at når jeg drikker alkohol, ender det alltid med at jeg skal spandere på alle andre også. - Hvorfor det? - Vet ikke. Dumsnill, kanskje? Nei, hovedgrunnen er nok at jeg drikker halvliteren min litt fortere enn de andre. Og så må jeg gå og kjøpe ny, og da kjøper jeg fire pils, legger kortet mitt i baren, og da har vi det gående. Men nå vil jeg ha sagt at jeg drikker sjelden alkohol. Jeg er periodedranker i den forstand at jeg drikker veldig mye én gang hver 14. dag. Jeg går ut, blir dritings, og da holder det for 14 dager. - Av alt du har gjort så langt, hva vil du helst at de tre barna dine ikke skal se eller høre?- Ingenting. Det er nok mye de ikke skjønner noe av nå, men jeg kunne forklart dem det meste. - Absolutt ingenting? - Jeg var jævla sur på Dagbladet etter episoden med Marie-kjeks under Orderud-rettssaken.Det var den gang han og kollega Johan Golden skulle være morsomme under rettssaken etter drapene på Orderud gård. - Vi skulle bare servere journalistene noe på bakrommet. Vi hadde vafler og kjeks og tenkte jo ikke på koblingen mellom den avdøde Marie og Marie-kjeks. - Det var en utrolig dårlig idé. - Marie-kjeks hadde vært en utrolig dårlig idé. Jeg fikk selvsagt en faglig knekk fordi folk trodde at vi hadde funnet på noe så dumt. - Hva sa mor da?- Jeg fikk forklart henne hvordan det var. Hun har som sagt fått hard hud. Hard, fin hud. hallgeir.opedal@dagbladet.no

Drømmebutikken: For en mann med stort hus er Clas Ohlson drømmebutikken: - <TH>Jeg har det meste nå, slipemaskin, vinkelsliper, drill, stikksag, forteller Atle Antonsen.</BTEK1>
Hektisk: Atle Antonsen (34) har travle dager med «Team Antonsen» på NRK<TH>1. Barna hans får ikke se alt han gjør nå. Det er de for små til.