Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Teppekureren

Mahmoud Maktabi (65) og kong Harald er begge stebestefar til lille Marius.

-  JEG HAR SOLGT mer enn 750 000 tepper i løpet av 44 år. Bare fem kunder har ikke vært fornøyd.

-  Fem! På 44 år?

-  Ja.

Den omstridte og omsvermede teppekongen Mahmoud Maktabi står med svarte blankpussede sko på et grusete fortau utenfor teppeutsalget nederst i Observatoriegata i Oslo. «SALG,» står det på plakatene. På motsatt side av krysset har han en annen teppebutikk. Salg der også. Med en gullbelagt lighter fyrer han opp en king size Marlboro light, hever haka og ser rett fram. Mørk i blikket, mørk i håret, mørk frakk, og et brunt skjerf med glinsende paljetter av en annen verden. Det lange krøllete nakkehåret er samlet i en strikk.

-  Det må da vel være flere enn fem misfornøyde kunder?

-  Nei! Fem. Kanskje færre. Hm?

NÅ SKAL HAN abdisere. Teppehandleren gjennom 44 år har annonsert opphørssalg. Store annonser på svart bunn forteller at alt skal ut. Inntil 70 prosent avslag på Kirman, Kazak, Saruk, Qum og hva teppene måtte hete. Nå er det ikke noe nytt at teppehandlere har opphørssalg. Man kan nesten innvende at dette er en bransje der opphørssalg er normaltilstanden, og er det ikke opphørssalg, så er det konkurssalg, jubileumssalg, røykskadesalg eller rett og slett bare salg. Det er plent umulig å få kjøpt et persisk teppe til ordinær pris i dette landet.

-  Jeg har hatt flere opphørssalg etter forskjellige aksjeselskap. Alt etter loven, sier Maktabi.

-  Og så har du vel hatt noen vannskadesalg?

-  Det har jeg hatt, ja. Skjer det vannskader, er det vannskadesalg.

-  Og så er det røykskadesalg?

-  Det har jeg aldri hatt. Never! Men mange teppehandlere kopierer meg. Alle gode ting jeg gjør, kopierer de.

-  Ifølge annonsene skyldes opphørssalget denne gang sviktende helse ?

-  Jeg har dårlig helse. Jeg har hatt to hjerteinfarkt.

-  Nå nettopp?

-  For 15 år siden. Men jeg har lumbago og isjias. Jeg har problemer med skive tre, fire og fem i ryggen. Jeg har ikke helse til å bære 50 kilos tepper. Og jeg har kolossal diabetes som har gått ned i beina. Jeg er ikke interessert i å skjære bort beinet mitt. For to uker siden var jeg hos min lege, og han sa til meg: «Du må slutte med tepper. Hvis ikke havner du på rullestol.»

-   I rullestol. Så nå selger du alt?

-  Ja, i løpet av fire-fem måneder er 95 prosent solgt.

-  Og det blir ikke noe nytt opphørssalg om et halvt år?

-  Jeg har ikke helse.

-  Hva skal du gjøre når alt er solgt?

-  Jeg skal leke.

FOR DEM SOM VERKEN har kjøpt persiske tepper eller vanket i Oslos underverden, ble Mahmoud Maktabi fra Libanon først en kjent figur da hans nydelige datter Celine giftet seg med Morten Borg i fjor. Han er som kjent far til lille Marius, hvis mor er Mette-Marit. Kronprinsessen. Kong Harald og teppekongen Maktabi er altså stebestefedre til samme gutt.

-  Hele det norske folk er en familie. Den ene er ikke bedre enn den andre, sier Maktabi.

-  Morten er en god gutt, Marius en god gutt. Vi var på ferie i Egypt alle sammen da Celine sa: «Pappa, jeg vil gifte meg.» Og jeg sa: «Du bestemmer.» Nå skal de ha barn.

Det er altså hjemme hos den utvidete kongefamilien vi nå sitter. I Mahmoud Maktabis leilighet i femte etasje på Frogner, som er overraskende beskjeden i antall kvadratmeter. Det som er av plass, er dekket av persiske tepper, orientalsk kunst og antikviteter. Det er glassbord med snirklete ornamenter og myke sofaer med store broderte puter. Det eneste synlige tegn på at vi er i Norge, er en hvit oljefylt varmeovn. Jo, og hvis vi trekker de hvite gardinene til side, stirrer vi rett ut i en typisk norsk bakgård.

-  Tepper har jeg nok av. For meg er tepper bedre enn penger. Dette teppet her ...

Han reiser seg og tramper på et nydelig lyst teppe.

-  Dette er min kapital. Det teppet koster 350 000 kroner. Jeg kan stå på min kapital, jeg kan sitte på min kapital, jeg kan sove på min kapital. Jeg eier den største teppebutikken i Skandinavia! Hm? Jeg importerer tonnevis. I containere. 38 paller, 43 paller, 62 paller. Nå skal jeg selge 3900 tepper. Selger jeg fort, taper jeg. Har jeg god tid, tjener jeg.

Mahmoud Maktabi prater nå svært offensivt, nesten forurettet, ja, henimot snurt er han. Ikke så rart. Dette er en mann som har stått i konstant motvind. En mann som er blitt forulempet og mistenkeliggjort både av kolleger og presse gjennom 40 år. Dette intervjuet er ikke noe unntak.

-  Jeg har vært teppehandler fra jeg var sju-åtte år. Jeg har god peiling på tepper. Jeg er ikke amatørteppehandler. Jeg er ikke A4. Det andre teppehandlere selger på ett år, selger jeg på én termin.

-  Én termin ?

-  Momstermin! 50 dager. Jeg driver forretning. Jeg selger ikke hundre kroner for 95 kroner. Jeg er ikke idiot. Men jeg har meget gode priser. Her i Norge er det fem-seks såkalte seriøse teppehandlerne som samarbeider. Mafia! Monopol! Ta McDonald\'s. De må ha en annen kjede for å presse prisene ned. Coca-Cola har Pepsi Cola. Du må ha to. Competition. Jeg gjør persiske tepper meget rimelige. Men det er så mye misunnelse her. Det er et helvete.

MAHMOUD MAKTABI FORKLARER sine rimelige priser med store innkjøp, og de store innkjøpene forklarer han med familien. Søker vi på nettet, finner vi Maktabiene.

-  Vi er Maktabi. Vi er én. Vi står sammen. Vi har solgt tepper i hundre år. Vi er så store at vi kan bestemme prisen.

-  På nettet fant jeg Hussein Maktabi & Sons?

-  Det er min fetter i Zürich.

-  Jeg fant Ali Maktabi & Sons ...

-  Min fetter i Beirut. Det er mange Maktabi i Beirut.

-  Hassan ...

-  Min onkel i Beirut. Han er den største, 92 år gammel. Han selger tepper for mellom en og halvannen milliard i året.

-  Sadegh?

-  Min halvbror i København. Han er død nå.

-  Reza?

-  Min bror i Fredrikstad. Vi er overalt. Vi har 173 butikker all over the world. I Detroit min fetter Josef Maktabi, i New York min fetter Mohamed. Vi er i Saudi-Arabia, Irak, Ohio, Damaskus, Tyrkia, Egypt ...

-  På nettet fant jeg også «Ali Akbar Maktabis Etnografiske Private Sufi Museum»?

-  Det er min far. He was a lovely man.

DET VAR EN ELLER annen gang i begynnelsen av det forrige århundret Ali Akbar Maktabi forlot byen Esfahan. Esfahan er Persias gamle hovedstad og ligger på nordsiden av Zagrosfjellene, et område kjent for produksjon av persiske tepper. I flere år drev Ali Akbar karavaner omkring i Midtøsten med tepper og tekstiler, før han til slutt åpnet teppebutikk i Beirut. Seks sønner og tre døtre fikk han med to kvinner, og det er hans brødre og alle sønnene som siden har spredt seg over hele jordkloden og åpnet teppebutikker.

-  Du må huske én ting om libanesere: Vi er bysantinere, persere, venetianere, romere, tyrkere. Det er så mye historie i Libanon. Libanon var siste stasjon på Silketråden.

-  Silkeveien?

-  Vi er forretningsfolk, ikke slavefolk. Egypt har gode professorer, leger, journalister og bøker. Libanon har gode forretningsfolk. Du treffer dem i Brasil, USA, Afrika, over hele verden. Alle driver business. Det er vår gave fra Gud.

SØNDAG 10. FEBRUAR 1960 landet Mahmoud Maktabi på Fornebu utenfor Oslo.

-  Jeg kom med fly fra København via Göteborg. Jeg hadde 35 kroner. Sjøen var frosset. Jeg hadde aldri sett noe slikt før. Jeg kunne gå på vannet som Jesus. Neste dag var jeg i jobb hos en teppehandler.

-  Det var kanskje en dame som førte til at du ble værende?

Mahmoud Maktabi gliser bredt.

-  Masse damer. Nydelige damer. Blonde damer. Jeg var meget fornøyd i Norge. Jeg var lei av å måtte gjøre som mine brødre sa. Her bestemte jeg selv. Jeg var en fri mann. Jeg var ikke i Beirut på tre år, forteller han.

-  Du vet et supermarked - du ser masse deilige varer, men du får ikke smake. Når du ser på pakken, ser du bare nydelig kjøtt, men du vet aldri hva som er inni. Hm? Når du kommer hjem og åpner, så er det kanskje bare fett, he-he. Sånn er det der. I Libanon gifter du deg, og etterpå ser du hva du har kjøpt. Her kunne jeg ta med på hjemlån, og hvis det passet, kunne jeg gifte meg.

-  Hvor mange ganger giftet du deg?

-  Fem ganger.

-  Fem!

-  Fire ganger i Norge, én i Frankrike. Jeg går ut på dato, de orker ikke mer av meg. Jeg har fire sønner og to døtre.

-  Hvor lenge varte disse ekteskapene?

-  Det lengste varte i sju år, det korteste i fire måneder. Fire nydelige måneder. Men så fant hun et telefonnummer til en annen kvinne. Så jeg spurte henne: «Hvor fant du det telefonnummeret?» Hun sa: «På gulvet.» Jeg sa: «Nei, du har tatt din hånd i min lommebok. Du lyver.» Så jeg fikk skilsmisse. Det var min siste kone. For ni år siden.

-  Skal du gifte deg igjen?

-  Jeg har hatt en god venninne gjennom sju år, så hvorfor nei?

-  Hvorfor ikke?

-  Ja, hvorfor nei?

MAHMOUD MAKTABI ER ikke bare kjent for tepper og sitt utsvevende liv på byen som raus og sjarmerende playboy. Han er også kjent for å være en mann med spesielle kontakter.

-  Ja, sier han kort.

-  Jeg er den beste utlending Norge har hatt. I am the best of the best. Jeg har gjort alt for Norge.

-  Hva mener du med det?

-  Jeg har vært narkospaner. Jeg har båret narkotika med tillatelse fra politiet, jeg har forhandlet for politiet. Privat har jeg levert de største narkohaier på sølvfat til politiet.

Det unike med Mahmoud Maktabi, forteller en kilde i politiet, var hans kontaktnett. Ikke bare i Oslos underverden, men opp i de høyeste samfunnslag. Det blir bekreftet at tips fra Maktabi har ført til flere store heroinbeslag i Norge.

-  Er det ikke farlig for deg å fortelle dette?

-  De har prøvd å ta meg, de har prøvd å drepe meg. De har prøvd alt. Jeg er ikke redd. Folk har pratet: «Hvorfor har han så mye penger? Fordi han driver med narko, han kjøper stjålne varer, bla-bla.»

-  Men det har du ikke gjort?

-  Nei. Jeg hater narko.

-  Du er dømt for heleri?

-  Det er riktig. Jeg er dømt for heleri. Jeg gjorde en feil. En mann solgte meg tre tepper. Han meldte dem stjålet og fikk penger på forsikringen. Jeg ble arrestert for heleri og dømt.

-  Du har aldri brukt narkotika selv?

-  Jeg har røykt hasj, ja. På 1960- og -70-tallet. En herlig tid. Hippietid. Og jeg har testet kokain med tungen for å lure selgere.

Sommeren 2002 ble Maktabi pågrepet, siktet for bedrageri og økonomisk utroskap.

-  Jeg satt to uker i varetekt. Det var vondt tre-fire dager, men jeg ville ikke spørre om hjelp fra mine venner i politiet. Etter to uker ble jeg løslatt, etter tre måneder ble saken henlagt.

-  Noen antyder at saken ble henlagt på grunn av dine kontakter med politiet?

-  Nei, nei. Hadde jeg bedt om hjelp fra politiet, ville jeg blitt løslatt samme dag. Jeg har tjent alle mine penger på ærlig vis. Aldri på feil side av loven. Solgt noen private tepper uten moms, ja. Private smykker uten moms, ja. Malerier, ja. Private ting, og når det er lov - hvorfor nei?

MAKTABI HAR MANGE historier. Om den gangen i 1977 da han skaffet tilbake 13 stjålne malerier fra Nasjonalgalleriet. Han forteller om den gangen han lå nede for telling et halvt år etter hjerteinfarkt og endte opp med å skylde 35 millioner kroner til teppehandlere i Tyskland.

-  Jeg kjøpte meg tilbake. Jeg fikk hjelp av familien.

Han forteller om kuttet han har i panna som han fikk under krigen i Libanon i 1958.

-  Jeg ble tatt. Jeg fikk ei kule her, sier han og peker i lysken.

-  Mange folk sier til meg: «Mahmoud, hvorfor skriver du ikke ei bok?» Jeg har sagt at det skal jeg gjøre. Jeg skal kjøpe fem hundre bøker med hvite ark og skrive min historie: «This is Mahmoud Maktabi». Du vil få fem hundre forskjellige historier.

Det man blir slått av når man har snakket med Mahmoud Maktabi noen timer, er hvor langt et menneske kan nå i dette landet uten å kunne norsk. Han snakker ubeskrivelig gebrokkent. Etter 44 år som teppehandler i Norge sier han for eksempel konsekvent «en tepper». Rett som det er, slår han over til engelsk. Han er vant til å bli misforstått, og det er nok derfor han stadig utbryter et spørrende «hm?». Et slags kontrollerende «Følger du med?».

-  Synes du det er vanskelig å uttrykke det du vil på norsk?

-  Å ja. Absolutt. Når jeg snakker norsk, klarer jeg ikke snakke med følelser. Jeg har ikke lært å snakke skikkelig norsk.

Maktabi har aldri gått på skole, og kan ikke lese eller skrive.

-  Jeg kan litt. Litt. Når jeg sier det, får folk sjokk. For jeg vet mye. Jeg ser, jeg hører. Når det står noe i Aftenposten jeg har bruk for, får jeg noen til å lese for meg. Jeg har gått på det største universitetet i verden - livets skole.

«Å TJENE PENGER kan hvem som helst gjøre. Å bruke dem er en kunst,» sa Maktabi nylig i et intervju.

-  Jeg teller ikke mine drinker når jeg blir full. Jeg teller aldri penger. Jeg gjør penger, penger gjør ikke meg, sier han.

Han viser stolt fram ringen med en diamant stor som en ert, og lar oss kjenne vekta på platinaklokka fra Cartier som kostet ham 175 000 kroner. Han ramser opp adressene til de fem luksusleilighetene han har eid, en av dem den største leiligheten på Aker Brygge. Alt han eier, er til salgs, sier han, bare prisen er riktig.

-  Hva synes du egentlig om nordmenn?

-  Ærlige folk. Meget ærlige. Men første gang du treffer dem, er de meget reserverte. Før bodde nordmenn på isolerte farmer langt fra hverandre. Det var fjell mellom dem. De pratet ikke sammen, og så hverandre i kirka hver søndag. I utlandet kan vi invitere venner og familie etter en kort stund. Ikke her. I Norge må de kjenne deg og din bakgrunn. Det er forskjellen på oss og dere.

-  Men du liker Norge?

-  Jeg elsker Norge. For tre år siden solgte jeg alt og flyttet til Kairo. Til sola, strendene, menneskene, museene. Jeg kom tilbake for sju-åtte måneder siden. Norge er i dag mitt hjemland.

MAHMOUD MAKTABI GÅR TUNGT nedover Frognerveien. Kaster et blikk mot vinduene til den gamle butikken sønnen Christian har tatt over, og som ikke lenger likner en teppebutikk, men en stilfull designerbutikk.

-  Christian vil drive alene. Han driver meget godt, sier Maktabi.

Mange hilser på ham, han hilser tilbake.

-  Jeg er født muhammedaner og tror på Gud, hm? Mine barn er døpt i kirken, de er gift i kirken. Jeg har ikke noen problemer med det. Det er én gud, og den ene måten å tilbe ham på er ikke bedre enn den andre. Jeg har fem fingrer, jøder har fem fingrer, kristne har fem fingrer, og buddhister har fem fingrer. Vi har bare forskjellig mentalitet. Hm?

-  Ja?

-  Ingen vet noe om framtida. Alt kan skje. Jeg har ikke livet i min hånd. Jeg vet hva som har hendt, men aldri hva som vil skje om fem minutter. Norge er et rart land. Det er et menneske her i landet. For fire-fem år siden ville alle kritisere henne. Alle!

-  Du tenker på Mette-Marit?

-  Ingen navn. Men i dag: Alle bukker og hilser på henne. Rart? Ja. Dette er Norge.