Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Terrormål Norge

Noen dråper av denne nervegassen. Mer skal ikke til for å lage helvete på norsk jord.

ALDRI FØR HAR NORGE vært et mer aktuelt mål for terrorisme. Det kommer fram i en fersk rapport laget av landets fremste terrorforskere, som i disse dager offentliggjøres.

En annen rapport, som er minst like oppsiktsvekkende, ble publisert ved en feiltagelse denne uka og raskt trukket tilbake av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Her kommer det fram at norske myndigheter mangler en kriseplan for katastrofer tilsvarende terrorangrepet mot Madrid, som 11. mars i fjor tok livet av 191 mennesker og skadet over 1500.

Har vi ikke fulgt med i timen?

OSLO SENTRALSTASJON, en hvilken som helst arbeidsdag. Det er rushtid. De store jernbanebygningene er fylt med folk som haster i alle retninger. Det er ektefeller på vei hjem til middag. Det er studenter på vei til ettermiddagens forelesning. Det er kvinner med barnevogner, skoleelever med ryggsekker, kjærester hånd i hånd.

Det er voksne og barn med dårlig tid.

Ingen av dem legger merke til den lille kofferten noen har satt fra seg i jernbanehallen.

SÅ SMELLER DET. I løpet av et brøkdels sekund spres nervegassen sarin over store deler av Oslo S. De nærmeste får straks kramper som ikke lar seg stanse. To minutter etter angrepet er ti av dem døde, ytterligere 150 har store synsforstyrrelser og pusteproblemer. Etter fem minutter har nervegassen lammet mellom 200 og 300 mennesker. Kanskje vil halvparten av dem dø.

Det hele er et scenario tegnet og fortalt av Forsvarets forskningsinstitutt. Scenarioet - utformet som et multimedieshow - ble nylig presentert på den store, årlige konferansen Norwegian International Defence seminar. I salen satt norske og utenlandske ana-lytikere, beslutningstakere og eksperter. Målet var å bli flinkere til å møte den nye, store trusselen: terroren.

Magasinet har de siste ukene intervjuet en rekke personer som kjenner til hvilke trusler Norge og norske interesser er utsatt for. De fleste av dem er opptatt av å få fram én ting: Det som hender der ute, kan også hende hos oss. Verden er nærmere enn vi tror.

Tre av Norges fremste terrorbekjempere uttrykker det slik:

-  Vi har helt klart vært for naive, sier Erling Grimstad, tidligere førstestatsadvokat i Økokrim.

-  Vanlige folk og en rekke politikere er velmenende, men har ikke klart å tilpasse seg dagens trusselbilde, sier Arne Johannessen, lederen for Politiets Fellesforbund.

-  Vi tenker at det som ikke berører oss her og nå, ikke berører oss i det hele tatt. Men når terrorhandlingen skjer, vil pipa få en annen lyd, sier Jørn Holme, sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste.

FREDAG 1. OKTOBER 2004. På den arabiske TV-kanalen Al-Jazeera spraker det nok en gang i et lydbåndopptak. Stemmen på båndet maner til kamp. Til kamp mot dem som har bidratt til å okkupere Afghanistan, Irak og Tsjetsjenia. Til kamp mot dem som har gitt støtte til Israel. Så sier mannsstemmen ordene som fører til stor aktivitet hos sikkerhetstjenestene i en rekke land, også i Norge.

Stemmen tilhører en av verdens mest ettersøkte menn. Ayman al-Zawahiri er både en politisk og religiøs autoritet. Dessuten antas han å være nestleder i al-Qaida. Det er andre gang han oppfordrer til terror mot Norge.

Ayman al-Zawahiri har en stemme millioner lytter til.

Allerede samme kveld avgir Politiets sikkerhetstjeneste en trusselvurdering til Justisdepartementet. Vurderingen konkluderer med at trusselnivået mot norske interesser på norsk jord må heves fra lavt til moderat.

Verden har rykket et skritt nærmere.

I FLERE MÅNEDER HAR tre forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) arbeidet med en rapport om terrorfaren i Norge. Rapporten er bestilt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og har blant annet til hensikt å peke på potensielle mål for terrorisme og sabotasje i Norge.

Magasinet har fått tilgang til rapporten som overleveres direktoratet denne måneden. Flere av konklusjonene vi i dag kan presentere, vil bli lest med både uro og interesse av norske myndigheter. En av hovedkonklusjonene i rapporten er ikke til å misforstå:

«Internasjonalt har Norge lenge fremstått som et lite, fredsommelig land i utkanten av verden. Slik oppfattes vi ikke nødvendigvis lenger - iallfall ikke i alle miljøer som gjør bruk av terroristiske midler,» skriver forskerne, før de slår fast:

«Nye forhold og omstendigheter kan bidra til å gjøre Norge til et aktuelt mål for terrorisme og sabotasje for utenlandske aktører.»

-  Vi er på ingen måte på utsida. Vi er pekt ut, sier en av forskerne, Tore Bjørgo. Bjørgo er en av dem som kan mest om terrorisme her i landet, og selv om han understreker at terrortrusselen mot Norge fremdeles er lav, er han snar til å vise til en rekke forhold som har brakt terroren nærmere oss.

-  Norge er blitt mer synlig i verden, påpeker Bjørgo og viser til vår deltakelse i militære operasjoner på Balkan, i Afghanistan - og i gjenoppbyggingen etter Irak-krigen.

-  Norsk deltakelse i offensive militæroperasjoner i utlandet vil kunne medføre betydelig økning i trusselnivået når det gjelder terroraksjoner mot norske mål, framholder han.

Også to andre forhold har de siste åra gjort oss langt mer synlige: Vår iver etter å opptre som fredsmekler i konfliktområder, og vår kraftige vekst som betydelig eksportør av olje og gass.

-  Økt terrortrussel kan bli en bivirkning av Norges rolle som fredsmekler i brennbare konflikter, sier forskeren.

At Norge er blant verdens største eksportører av både olje og gass, er trolig likevel verre. Terrorrapporten til forskerne peker ut den norske energiproduksjonen som ett av seks potensielle terrormål i Norge.

-  Al-Qaida har sagt at oljeleveranser til Vesten er et strategisk mål. Stopper man leveransene, kutter man navlestrengen, sier Tore Bjørgo.

-  Kapring av oljeplattformer offshore har lenge vært det store skrekkscenariet i norsk antiterrorberedskap. Rørledninger og landbaserte installasjoner er likevel langt mer sannsynlige mål for sabotasje. Dersom man rammer oljeproduksjonen, for eksempel i Norge, kan det skape en psykologisk effekt som igjen kan skape tilløp til oljekrise i verden.

I tillegg til energisektoren peker rapporten på fem andre utsatte mål: informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kontroversielle næringer (hvalfangst og pelsoppdrett), symbolpersoner (kongefamilien, statsministeren, regjeringen), utenlandske mål (ambassader, statsbesøk) og transport, herunder skipsfart og samferdsel.

For eksempel tog.

DET ER REGN I LUFTA, datoen er 27. april 2004. Ei gruppe menn klatrer over et gjerde ved togstasjonen på Oslo Lufthavn Gardermoen. Snart er de framme ved flytoget. Mennene tar seg ned på skinnegangen, tar fram et kamera og filmer understellet på toget.

To dager seinere observeres ei annen gruppe menn utenfor landets lengste jernbanetunnel, Romeriksporten. Også disse gransker, studerer og fotograferer. Flere personer registrerer det som skjer og beskriver mennenes oppførsel som underlig og deres utseende som «iransk-irakisk».

Den mystiske fotograferingen fikk terroralarmen til å gå hos Politiets sikkerhetstjeneste. Saken ble etterforsket, men PST vil i dag ikke si hva hendelsene dreide seg om.

GRØNLAND, MIDT I OSLO. Heisen i politibygget går til åttende etasje. De to øverste etasjene må vi forsere til fots i trapper. Det har med sikkerhet å gjøre, blir vi fortalt. Det er her, på det som gjerne kalles hysj-loftet, han holder til - sjefen for Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste, Jørn Holme. Holme er satt til å løse store oppgaver. Han skal forebygge og etterforske ulovlig etterretning. Han skal hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Han skal bekjempe voldelig ekstremisme. Og kanskje viktigst av alt: Han skal stanse terroren før den skjer.

-  Vår oppgave er å beskytte riket og demokratiet. Hvis politikere utsettes for terrorhandlinger, er det den største trusselen mot demokratiet. Hvis folk ikke tør si det de mener, er det vår nye store samfunnstrussel. Derfor har kampen mot terror den høyeste oppmerksomheten hos oss, sier Holme.

Er det én ting han er sikker på, er det at kampen bare kan vinnes dersom terroristene stanses lenge før de når sine mål.

-  Det viktigste er å forebygge, å slå ut terrormiljøene før noe skjer. Det finnes ingen eksempler i Europa på at terror er stoppet av militære mannskaper eller politi med våpen. Men vi kjenner til om lag 15 planlagte angrep i andre europeiske land de siste åra, og hele 30 planlagte angrep hvis en inkluderer attentater på personer, hvor sikkerhets- og etterretningstjenester har sprengt nettverk før terroren har funnet sted, påpeker PST-sjefen. Han ønsker seg enklere tilgang til blant annet avlytting, infiltrasjon, spaning og hemmelig ransaking.

-  Vi kan i dag lytte på telefon når det er 51 prosent sannsynlighet for at mistenkte har begått alvorlig straffbare handlinger. Det vi dessverre trenger er metoder som sikrer at vi tar terroristen mens han planlegger - lenge før han går mot målet. Gi oss gjerne all verdens strenge vilkår, men la oss få stoppe ham før det er for seint. Rettssikkerhet er jo også at borgerne ikke skal bli utsatt for terrorhandlinger, sier Holme.

Hvem som utgjør den største trusselen på norsk jord i dag, vil han nødig si noe om.

-  Men det er viktig å ha oversikt over en del utenlandske personer, enten de er bosatt her i landet eller ikke. Ekstreme islamistiske miljøer skal ikke få bli skjulested for voldelige elementer her i landet. Det er et synspunkt vi deler med flere av de norske islamistiske miljøene, framholder PST-sjefen, og nevner ei gruppe til.

-  Vi har titusener av utlendinger i Norge som vi ikke er sikre på hvem er. De aller fleste har kommet illegalt og har ikke pass. Noen av dem er også i psykisk ubalanse og bærer på traumer fra hjemlandene. Hvis de ikke fanges opp av helsevesenet og får hjelp, er de et sikkerhetsproblem som gjør at jeg må være bekymret. Særlig bekymret er jeg for at de vil ramme statsledelsen - sentrale norske politikere og myndighetspersoner.

-  Finnes det andre folk her i landet som kan tenkes å planlegge terrorhandlinger - enten på norsk jord eller i utlandet?

-  Nettverkene er sammensatte, og opererer over hele Europa. Vi jobber ut fra at det er miljøer i Norge som kan planlegge og støtte terrorhandlinger i Norge.

DET ER IKKE Jørn Holme alene om å anta. Seint i oktober i fjor offentliggjorde det anerkjente International Institute of Strategic Studies (IISS) sin årlige rapport. Der slås det fast at Norge er ett av mer enn 60 land hvor terrornettverket al-Qaida har slått rot og utgjør en stadig større trussel. Rapporten bygger på ulike etterretningskilder, og instituttet oppfattes som både uavhengig og autoritativt. Selv om nesten halvparten av al-Qaidas 30 toppledere og inntil 2000 soldater antas å være drept eller pågrepet de siste åra, mener IISS at nettverket fortsatt har 18 000 potensielle terrorister i sine rekker. Osama bin Laden og flere av hans nærmeste medarbeidere er fortsatt på frifot, og al-Qaidas øverste ledelse er derfor fortsatt i stor grad intakt, hevder instituttet. Rapporten peker også på at krigen i Irak både har rekruttert og motivert nye al-Qaida-sympatisører.

Noen av dem kan ha funnet veien til Norge.

26. JANUAR 2003. Førstestatsadvokat og assisterende Økokrim-sjef Erling Grimstad mottar en ordre fra Riksadvokaten. Ordren går ut på å starte etterforskning av kurderen og islamisten Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar.

I ettertid legger ikke Grimstad skjul på at oppgaven er den vanskeligste han har vært stilt overfor. Økokrim hadde ingen kompetanse på politisk og militant islam. Lettere ble det ikke da åstedet for forholdene som skulle granskes, ble til en krigssone.

-  Vi startet fra scratch. Vi måtte bevege oss inn i en verden som var oss fullstendig fremmed. Så vi startet med å skaffe oss så mye kunnskap som mulig om islam, hva jihad-ideologien går ut på, hvordan vi skulle tolke Krekars uttalelser, om de politiske forholdene i de kurdiske områdene og en rekke andre forhold nødvendige for å avdekke og forstå fakta.

Krekar ble siktet for blant annet brudd på terrorparagrafen og for drap. Etterforskningen pågikk i ett år, og resulterte i henleggelse. Grimstads kanskje viktigste lærdom av etterforskningen er at vi er dårlig forberedt til å takle slike situasjoner.

-  Jeg opplevde i praksis at Europa har solide hindringer for effektiv samarbeid i slike saker. Hvert land sitter med sin bit av et stort puslespill, og alt baserer seg på at den enkelte politienheten her i landet har gode kontakter i andre land. Det bør ikke være slik at man er prisgitt enkeltpersoners kontakter over landegrensen - da blir det for tilfeldig hva man får utrettet.

Grimstad ønsker seg en sentralisert, internasjonal enhet som kan etterforske terrorsaker, og han ønsker at sakene deretter blir behandlet i en overnasjonal domstol. Det må til om arbeidet mot internasjonal terrorisme skal lykkes - et arbeid som er svært viktig også her i landet, mener han.

-  Vi tror vi er en satellitt langt unna der ting skjer. Det er vi absolutt ikke. Vi kan ikke utelukke at personer og grupper her i landet, som i andre nordiske land, deltar i organisering av terrorhandlinger, sier Grimstad, og kommer med en advarsel.

-  Vi må ikke generalisere ut fra folkegruppe eller religiøs tilhørighet. Etterforskningen må drives mot de få personene det er grunn til å etterforske. Vi har spilt fallitt hvis angsten for terrorisme øker fremmedfrykten.

TERRORFRYKTEN ETTER 11. september, etter krigene i Afghanistan og Irak og etter bombene i Madrid, har fått store konsekvenser, også i Norge. Selv om det ikke finnes noen offisielle tall på hvor store summer som nå brukes på å forebygge terror på norsk jord, er det ingen tvil om at kampen mot terror koster både det offentlige og det private Norge mer enn noen gang.

Tiltakene er mange. Rundt landets havner er det satt opp beskyttelsesgjerder, på småflyplassene dukker det opp stadig flere metalldetektorer. Enkelte utenlandske ambassader og ambassadeboliger er omgjort til rene festningsverk med vakter døgnet rundt. En lang rekke bedrifter har oppgradert sin sikkerhet og sine beredskapsplaner. Samtidig er budsjettene til PST og politiet økt, mobile rensestasjoner i tilfelle angrep med kjemisk eller radiologisk forurensing er utplassert, Forsvaret har trappet opp sin antiterrortrening og Kjell Magne Bondevik er blitt tidenes første norske statsminister med kontinuerlig politiovervåking. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har sågar utstyrt ham med en avlyttingssikker mobiltelefon.

I departementer, kommuner og fylker er beredskapsplanene og øvelsene flere enn noensinne.

-  Målet er å kunne takle terrorangrep av ymse slag, sier direktør Jon Arvid Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

-  Likevel er det viktig at alle også tar ansvar for seg sjøl. Vi har litt lett for å se til andre for at de skal ta ansvaret for oss, mener han, og kommer samtidig med en oppfordring.

-  Alle må bry seg, og søke kunnskap som kan hindre at ting skjer. Men vi skal ikke gå rundt å være redde, slik terroristene ønsker. Det er det ingen grunn til.

HELLER IKKE Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener det er grunn til å leve i frykt. Scenarioet med nervegassen sarin på Oslo S var en øvelse for å få svar: Svar på hvordan norsk beredskap kan fungere best mulig når det først smeller. Etter 11. september og Irak-krigen har instituttet likevel fått mange henvendelser fra bekymrede nordmenn, forteller FFI-forsker Hans Christian Gran.

-  Noen av dem ringer fordi de lurer på hvor det er mulig å kjøpe vernemasker. Men det er jo ingen idé å gå rundt med en slik maske tilgjengelig resten av livet, sier han.

-  Noe risiko må man ta.

Kilder «Hva gjør Norge utsatt for terrorisme?» - underlag til Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (Arnesen, Bjørgo, Mærli, NUPI), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), NOU 2004:6, «Mellom effektivitet og personvern. Politimetoder i forebyggende øyemed».

DØDEN PÅ OSLO S: En koffert med nervegass i et hjørne på Oslos trafikk-knutepunkt kan ta livet av flere hundre mennesker på kort tid. Dette er ett av terrorsceniariene som Forsvarets forskningsinstitutt har laget.
Kontrollerer: Hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på Kolsås sjekker Torgeir Husum elektronisk utstyr for stråling. Det var NSM som sørget for å utstyre Kjell Magne Bondevik og hans nærmeste medarbeidere med mobiltelefoner som ikke kan avlyttes.<!--/BTEK0--><!--BTEK1--> Døden på flaske: Nervegass kan slå ut et menneske i løpet av sekunder. Hos Forsvarets forskningsinstitutt arbeider forskerne med å finne fram til ulike beskyttelsestiltak.<!--/BTEK1--><!--BTEK2-->
ANTITERRORSJEF: Jørn Holme er sjef for PST.
I FJOR HØST: Da al-Qaidas Ayman al-Zawahiri oppfordret til terror mot Norge, tok det ikke mange timer før trusselnivået ble hevet.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media