Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Thairestauranten: - Ble det for søtt?

I en villa på beste vestkant serveres det søt, crispy thaimat.

– Skal vi ikke like godt gå for «bestselgeren»?

Fredag kikket opp fra menyen og så på makker-Robinson, som nikket samtykkende.

image: Thairestauranten: - Ble det for søtt?

– Og når vi først skal velge en av de to ferdig oppsatte menyene, fortsatte Fredag, – så koster den største, altså selveste «signaturmenyen», ikke så mye mer og da får vi crispy duck også.

Robinson smilte.

– Den kjente thai-klassikeren crispy duck, ja. Vel, jeg mener at det står på hjemmesiden at de byr på «a uniquely modern version of Thai cuisine», og det er en såpass elastisk beskrivelse at den kinesiske klassikeren også får plass.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Sawan har holdt til i de staselige lokalene i President Harbitz gate i mange år, men synes på ingen måte å ha mistet sin appell til bydelens «pene» klientell. Da Robinson og Fredag var innom besto gjestene av omtrent like deler bobledrikkende venninnegjenger, og menn med lyseblå skjorter og bakoverslikket hår, samt et og annet forelsket par. Etter som kvelden skred fram ble snippene løsere og volumet merkbart høyere rundt bordene.

– Her var det liv, rai, rai!, bemerket Fredag tørt, idet en ung dame som åpenbart hadde sett bunnen av sjampisglasset sitt flere ganger de siste timene, unngikk bordet deres med en millimeter eller to på vei til toalettet.

SØTT: Maten er god, men det blir litt vel mange søte elementer gjennom måltidet.
SØTT: Maten er god, men det blir litt vel mange søte elementer gjennom måltidet. Vis mer

– Vel, nå er vi ikke her først og fremst for å vurdere klientellet, begynte Robinson, men ble avbrutt av første servering: kamskjell sashimi med mynte, samt laksetartar med pasjonsfrukt, eple, koriander, chili og løk.

– Rå laks med pasjonsfrukt, melon og eple? Interessant, selv om jeg tenker mer på fruktsalat enn en sjø, bemerket Fredag, mens Robinson sa seg godt fornøyd med kamskjellene, som foruten sin naturlige sødme hadde fått følge av plommesaus.

Servitøren, som var både effektiv og vennlig, hadde fylt glassene med tørr Riesling av type Deidesheimer fra Reichsrat von Buhl, som hun mente skulle fungere bra – i hvert fall fram til hovedretten, altså den sprøstekte anda. Det skulle vise seg at hun hadde rett.

SURT: Etter en middag med mye søtt, var lysten på en syrlig drink voksende.
SURT: Etter en middag med mye søtt, var lysten på en syrlig drink voksende. Vis mer

Så kom det i en pen, søt rekke. Makirull toppet med stekt foie gras, beef tatatki, altså rått oksekjøtt med eple, tomat og løk, og hamachi-tartar med ingefær og østerssopp, som det absolutt ikke var noe å utsette på – og, skulle det vise seg, var det minst søte innslaget. Disse tre ble etterfulgt av fast og fin steinbit toppet med raspet gulrot, som var overraskende naturell i dette selskapet, vaktelbryst i rød curry toppet med litchi-skum, såkalte moneybags, det vil si friterte pastaputer fylt med oksekjøtt og sopp – og en søt papayasalat med granatepler og sesam.

Pussig nok ble hovedretten crispy duck måltidets minst minneverdige innslag. At den ble servert med syltet kål i stedet for den vanlige vårløken, og i tillegg til den vanlige hoisinsausen hadde fått med seg både søt chilisaus og en rød curry-krem, gjorde ikke noe for å endre inntrykket. Det gjorde egentlig heller ikke de tre små dessertvariasjonene (espresso panna cotta, pasjonsfruktterte og ostekake), nå følte egentlig både Robinson og Fredag at søtsuget var mettet. Ettertrykkelig mettet.

– Ble det for søtt for deg?

Robinson så spørrende på Fredag, som la hodet litt på skakke.

– Hver for seg er rettene både velsmakende og spennende, men …

– Men du ville kanskje dempet sødmen noe?

Fredag nikket.

– Noen mener jo at man aldri kan bli for rik eller for tynn. Kokken her ville nok lagt til «for søt». For en gangs skyld tenker jeg det hadde vært på sin plass med litt sur svie – om ikke annet som en kontrast. Skal vi avslutte med en Whiskey Sour med ekstra sitronjuice?