Thomasevangeliet og Thomassens evangelium

Ekspertene uenige om kildene til Jesu liv. Innlegg.

JEG HAR I ET TIDLIGERE DEBATTINNLEGG hevdet at nytestamentets fire evangelier er de eneste som kan gi oss historisk informasjon om Jesus. Einar Thomassen mener jeg skriver unyansert

Han selv leker med ord for å problematisere dette når han gjør et stort poeng av at Matteus, Markus, Lukas og Johannes først mot midten av det andre århundre ble kalt ‘evangelier’ og fikk sine forfatterangivelser.

Slik utydeliggjør han en klar konsensus blant forskerne – nemlig at disse fire skriftene står i en særstilling som historiske kilder til Jesu liv og lære. Mens disse fire skriftene ble skrevet og utgitt i det første århundre, ble alle andre ‘evangelier,’ slik vi kjenner dem i dag, skrevet mellom det annet og fjerde århundre.

THOMASSEN OG JEG ER ENIGE om at de fire kanoniske evangelier bruker eldre kilder som igjen går tilbake på muntlig overlevering.

Lukas selv gjør dette tydelig i sin innledning. Og sammenligning mellom de synoptiske evangelier (Markus, Lukas, Matteus) viser at to av dem har brukt den tredje som kilde.

Mest sannsynlig har Lukas og Matteus i perioden 75 - 90 brukt Markus som kilde. De fleste forskere mener at de to hadde en felles kilde til, kalt ‘Q’ (av tysk Quelle = kilde).

Q finner vi i tekstavsnittene Lukas og Matteus har felles og som mangler hos Markus.

Markus’ kilder vet vi lite om. Også Paulus, som skriver i årene 48-65, bruker eldre kristne kilder, som følgelig må stamme fra den første generasjon kristne. Flere slike avsnitt kan tydelig identifiseres i brevene hans. Også Jakobs brev bruker eldre tradisjon, og mye av den kan ligge Jesu undervisning svært nær.

DEN SISTE NATTVERDEN: Ekspertene debatterer hva som er de viktigste kildene til Jesu liv.
DEN SISTE NATTVERDEN: Ekspertene debatterer hva som er de viktigste kildene til Jesu liv. Vis mer

DET ER MISFORSTÅELIG å hevde at “den aller eldste litteraturen om Jesus er gått tapt.” Vi har ikke kilder som er eldre enn Paulus og Markus i sin opprinnelige form. Men det er rimelig å tro at en stor del av det som ble overlevert i Jesusbevegelsens første generasjon er tatt vare på i Det nye testamente.

Det foreligger overlevering av Jesus-ord i flere andre kilder enn de nytestamentlige evangeliene, for eksempel i de typer kilder Thomassen nevner. Men det er ikke vanlig blant forskere å hevde at disse kildene gir oss vesentlige tillegg til det de fire første evangeliene kan fortelle oss om Jesu egen undervisning. Men flere av disse kildene kommer med andre tolkninger av Jesu liv og ord, tolkninger som ikke kan dokumenteres før rundt midten av det annet århundre.

THOMASEVANGELIET viser Thomassen særlig til. Forskningen på Thomasevangeliet er omfattende, og det er flere norske forskere enn Thomassen som er rimelig godt orientert om den.

Det forskerfellesskapet som har investert mest i å etablere Thomas som en god femte kilde til Jesus-overlevering, det amerikanske ‘Jesus-seminaret,’ har ikke funnet et

eneste autentisk Jesus-ord i Thomasevangeliet som ikke allerede er kjent fra nytestamentet.

Sammenligner man det koptiske Thomasevangeliet med greske fragmenter som er bevart, ser man at han som oversatte evangeliet til koptisk tidlig på 200-tallet forholdt seg fritt til sin greske basistekst. Han ser også ut til å være påvirket av oversettelsen av de synoptiske evangelier til koptisk, likesom den greske originalversjonen ser ut til å harmonisere foreliggende tekstavsnitt fra disse tre skriftene på gresk.

Å bruke den koptiske Thomas til å rekonstruere et alternativt Jesusbilde som skal være eldre enn Markus, er derfor et heller hypotetisk risikoprosjekt (se Oskar Skarsaunes Den ukjente Jesus, s. 139-195).

DET ER IKKE RIKTIG å si at forskningen i dag generelt har sluttet å interessere seg for den historiske Jesus, og istedet velger å konsentrere seg om senere overleveringer og tolkninger av ham.

De seneste år har faktisk vært en gullalder for ulike bøker om hvem Jesus virkelig var.

Bart Ehrman er en kirkekritisk forsker som har arbeidet mye med de første århundrer i kirkens historie og med alternative tolkninger av Jesus.

I sin bok om DaVinci-koden sier han følgende: “De eldste og beste kildene vi har til å vite noe om Jesu liv, er – i motsetning til det Leigh Teabing [en oppdiktet figur i daVinci-koden] antyder – de fire evangeliene i Det nye testamente. Dette synet deles av alle seriøse historikere som forsker på antikken, fra evangelikale kristne til hardbarkede ateister” (Truth and Fiction, s. 102). 

BIBELENS FIRE EVANGELIER formidler et teologisk tolket Jesus-bilde fra annen halvdel av det første århundre.

Men for å komme tilbake til Jesu egen selvforståelse forblir de våre primærkilder.