Tid for tomhet

Det er best å gi seg mens man er på topp, mener Knut Olsen (48), etter 420 direktesendte debatter.

- JEG HAR EN ekkel tanke, sier Knut Olsen.Vi satt og snakket om den kommende høsten. En tung og dyster årstid. Spesielt for TV-mennesker uten TV-planer.{ndash}Ettermiddags-TV. Jeg leder et samtaleprogram hver ettermiddag klokka fem. Tittelen er «Tid for tomhet». Programmet er uten konflikter, men veldig langt.De som måtte hevde at det er nettopp et slikt program Knut Olsen har ledet i 3 1/2 år under navnet «Redaksjon 21» på NRK1, kan nå komme opp fra skyttergravene. Den firehundreogtjuende sendingen torsdag var den siste med Knut Olsen som frontfigur. Og nå kan det gå en stund til noen kaller ham for homsehjerne-alibabarompeslikker igjen.DER HAN KOMMER oss i møte utenfor et vertshus i Bærum kan vi ikke se at noe galt er fatt med mannen. Men det er det. Olsen skulle på død og liv stelle hjemme denne dagen etter at han ble drukket ut av kollegene i «Redaksjon 21», og da han monterte et stuebord gikk det galt.{ndash}Plutselig falt det ene beinet mot veggen der favorittbildet sto lent inntil. Rett i lerretet og spjæret det opp.Olsen ser bedrøvet på sine fingrer. De er farget av turkis ytterst, og vitner om kamp.{ndash}Det hadde vært mye mindre ille om jeg hadde fått riper på bilen. Dette var det beste jeg har malt {ndash} favorittbildet. Det kan ikke erstattes.Knut Olsen bedriver altså den slags. Hans oljemalerier og akvareller er mer enn kvalifiserte til utstillingslokaler, mener atskillige venner og familiemedlemmer. Men dem skal man som kjent ikke høre på.{ndash}Jeg har altfor stor respekt for dem som er virkelige kunstnere til at jeg vil stille ut selv. Men jeg har stor glede av dette likevel. Å male et bilde er for meg en tilstand du hensetter deg i. Det kan være en besettelse. Plutselig oppdager du at dagen er blitt borte, fordi du har stått åtte timer foran lerretet. Da er det klart at det er irriterende når et bilde du har jobbet mye med blir ødelagt.Dagen før hadde Knut Olsen gjort seg ferdig med nedbrenningen av Finnmark. En gave til svigermor til hennes 70-årsdag. Hun opplevde å bli evakuert fra hjembygda og flyttet i båt nedover kysten. Det ødelagte maleriet var uten sammenlikning for øvrig et aktbilde.MEN VI FORSTÅR at det skal mer enn et oljemaleri i knestående til for å rane Olsen for et stabilt, godt humør.{ndash}Jeg er i grunnen et lykkelig menneske. Det er farlig å si det. Noen kan bli irriterte. En amerikansk forsker forklarte opp- og nedturen i IT-industrien ved at ingenting er så forstyrrende som å se din beste venn bli styrtrik.{ndash}Det er vel neppe hele forklaringen?{ndash}Nei. Men et annet eksempel: Halvdan Sivertsen sier stadig vekk offentlig hvor mye han elsker kona si. En kollega av meg utbrøt: «Det der er jeg bare så møkk lei.» Det er det jeg snakker om. Hvorfor tar noen anstøt av slike ting?{ndash}Men det jeg ikke liker, sier Olsen. {ndash}Det jeg ikke liker er sutring i offentligheten fra folk som ikke har grunn til det. For eksempel folk som skal slutte i en programlederjobb. Du får ikke meg til å gjøre det.Noen hadde hvisket oss i øret at Knut Olsen gjerne ville ha fortsatt i «Redaksjon 21»-jobben, om det var opp til ham. Olsen avdramatiserer.{ndash}Det var kanskje litt diskusjon i begynnelsen, men dette er den riktige beslutningen. Det er best å gi seg nå {ndash} med flagget til topps. Nå begynner jeg også å kjenne på gleden av å ha blanke ark. Jeg vet ikke hva som skjer til høsten, men det føles ikke truende. Det å ikke vite er også en stor utfordring.{ndash}Da begynner du vel først med å ta jobber som konferansier på messer, og går videre fra kjøpesenterjobber til jobb i kommunikasjonsbyrå?{ndash}Ingen fare. Jeg har spurt Gud om hvilke planer han har for meg, men ikke fått noe svar. Jeg har for så vidt også spurt hvilken Gud jeg skal forholde meg til. Jeg har endt opp med at du ikke skal ha noen andre guder enn John G. Bernander. Jeg blir i NRK.MENS DEN ALLMEKTIGE kringkastingssjefen og hans stab tenker ut framtida for skipsarbeidersønnen fra Haslum, kan Olsen på sin side trekke seg tilbake til den selvbygde hytta på Hvaler og nyte en Borg pils. Se på de ufordragelige måkene, mens hans selv tenker over alt han har stelt i stand de siste tre og et halvt åra.Det er ikke småtterier, skal vi måle interessen ut fra mailer, leserbrev, telefoner, medieanalyser og andre måleenheter for ytringsfriheten. Han har mottatt alt fra den dypeste ros for sitt programlederi, til den mest grovkornede kjeft av ikke trykkbar art. Arge kritikere har hevdet at Knut Olsen stryker sine intervjuobjekter med hårene. Kritikerne har savnet at han tar standpunkt selv. Såpass dypt stikker det at noen også har fått lagd buttons med teksten «Stopp Knut Olsen!». Det ryktes sågar at en av Aftenpostens politiske reportere gikk rundt med den i Stortinget og fikk applaus.{ndash}Jeg har sett det som min hovedoppgave å få ut av folk hva de egentlig mener. Hva de står for. Det er verdens enkleste ting å vise seg fra en utelukkende tøff side på skjermen, bare for å «brife». Men ingen er interessert i grilling for grillingens skyld. Jeg forsøker å se gjestene med nye øyne hver gang, programmet må gjøres annerledes fra sending til sending. Det er sikkert derfor jeg liker advokater godt. Vi har litt den samme jobben, å få best mulig fram den andre siden. {ndash}MEN JEG JOBBER for å få ut svinet i meg! I redaksjonen har vi hatt daglige øvelser der vi går gjennom aktualiteter i debattform. Da skulle folk ha hørt oss. Da kjefter og trakasserer vi hverandre. Dette har vi gjort for å finne ut hvor langt vi kunne gå under sending.Øvelsen må ha vært heller mislykket 24. september i fjor. Da kom Jarle Synnevåg, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, til studio. Men forskerens private agenda var tema. Synnevåg hadde i lengre tid spredd muslimhets på Internett, og ble møtt med alt annet enn velvilje hos programleder Olsen da han gjestet «Redaksjon 21».{ndash}Det ville være galimatias å la en mann med dine holdninger sitte i en sånn jobb i Forsvaret. Du skjønner det, innerst inne, sa Olsen til Synnevåg.{ndash}Det er ikke min sak å vurdere.{ndash}Nei, men du skjønner det. Du skjønner at du ikke kan beholde en slik jobb. Måtte Gud forby.Denne og andre kraftsalver førte til et godt, gammeldags sammenbrudd på sentralbordet i NRK. På Olsens datamaskin ventet 150 mailer.{ndash}HVA TENKTE DU da du var ferdig? «Yes! Der tok jeg ham!»?{ndash}Nei. Men umiddelbart tenkte jeg nok at han fikk som han fortjente. Så tenkte jeg ikke mer på saken før jeg kom hjem. Da jeg møtte kona i gangen utbrøt hun: «Ka i hælsike e det du holder på med?» Dagen etter ropte ei dame på en bensinstasjon «De burde skamme Dem.» «Helt enig,» sa en mann ved siden av. Da skjønte jeg at dette var noe ekstra spesielt.Blant mailene som ventet var én adressert til Norsk Rompisklubb, NRK v/hønsehjernehomo-alibabarumpeslikker Knut Olsen. Etter alt å dømme kom den ikke fra Kjell Inge Røkke. Men også Rikerud fra Molde har vært kraftig arg på Olsen. Etter Røkkes berømte 20 minutter lange enetale i Dagsrevyen, gikk han over til å være gjest i «Redaksjon 21» rett etterpå. Igjen hadde Olsen glemt silkehanskene i skapet og tok milliardæren ned på jorda med røffe oppfølgingsspørsmål.{ndash}Han var ikke blid etterpå. Da han skulle ta meg i hånda etterpå, holdt han langfingeren inne i hånda, sier Olsen og viser fram den obskøne gesten.{ndash}Pär Rizler i svensk TV, mannen til Grete Berget, sa at den dagen med Røkke-intervjuet mistet NRK dyden. Jeg vil si at det var jaggu på tide etter 40 år.KANSKJE RØKKE bare ville «putte fingeren i det vonde hullet»? Det er også en klassiker fra Knut Olsens regjeringstid. Finn H. Andreassen og Einar Førde var gjester i «Redaksjon 21». Olsen skulle understreke et poeng ved å si at det var å «sette fingeren på et ømt punkt». Så bar det bare så galt av sted der på direkten. Men det var språket og sine dramaturgiske evner til å fortelle en historie som først gjorde Knut Olsen kjent. På TV er det alltid verdt å låne øre til reportere som ikke sier «Han gråter nå,» når vi ser at intervjuobjektet ikke har talens makt gjennom tåreflommen.{ndash}Det kan være en plage i TV-journalistikken at reporteren ikke mestrer ord i kombinasjon med bilder. Det blir et dårlig tabloidspråk på TV, der bildet er TV-språkets adjektiv. Hvorfor skal du si at «det er isfront mellom de to» når du ser av bildene at det helt opplagt er det. Det blir syndet masse mot dette. Jeg har også gjort mange feil. Du skal virkelig passe deg for ordene. NEPPE VAR DET fortida i AKP(m-l) som lærte ham det. For også Knut Olsen fløy rundt på 70-tallet med langt hår og kjente på revolusjonens ytterste værhår. Det var med andre ord ikke så alvorlig.{ndash}Det var mer slik at jeg hadde Zappa, og ikke Mao, i skapet. Men jeg bodde i Tromsø den gangen, og du kunne ikke unngå å ta stilling om du bodde der på 70-tallet. Det var en dritgøy periode, og jeg angrer ikke. Men jeg ser jo nå at det var noe totalitært tull som ganske mange unge mennesker rota seg borti.Selv om Olsen aldri var tillitsvalgt i ml-bevegelsen, var den radikale åren såpass sterk at han fram til 1980 var sveiser på Bodø Mekaniske Verksted.{ndash}Jeg var nok inspirert av tidas politiske ånd. Men åra i Bodø hadde også sammenheng med at jeg hadde kjæreste der, og at jeg hadde lyst til å jobbe på et verksted. Hele farssida mi har jobba på Akers Mek.{ndash}Du har fem barn. Hvilken sekt er du medlem av nå?{ndash}He-he. Det er mer en bevegelse. Jeg har vært med i fire av dem i mitt liv. Speidern, hippie-, ml- og nå familiebevegelsen.{ndash}Og nå får du se mye til familien?Olsen vrir litt på seg.{ndash}Er ikke det et typisk svar da? «Nå får jeg tid til kone og barn», når noen slutter et sted. Men jeg er nok ikke skrudd sammen slik, gitt, sier Olsen og smiler sitt skjeveste smil.{ndash}Hjem til middag hver dag klokka fem? Neei.Vi vil ikke spørre mer. Dessuten er en panfløyte i høyttalerne over oss i ferd med å fullbyrde en voldtekt av «Hey Jude». Alvorlig nok for en mann som drar fram gitaren på hver fest, og hver gang fordyper seg i Ry Cooders «Jesus on the Mainline». Knut Olsen lever midt i åpningslinja: «Now, Jesus is on that mainline/Tell Him what you want». Høsten ligger åpen foran ham, Bernander er Gud.{ndash}Hva skal du egentlig gjøre?{ndash}Jeg vet rett og slett ikke. Men jeg har lyst til å ta to skritt tilbake og bruke kreativiteten til å backe opp andre i NRK på et eller annet vis. Og så, kanskje, få realisert noen programideer som jeg synes er bra. Mer enn bra.OLSEN SKAL HJEM. Avskjedsfesten sitter vel i kroppen, og på stua står et sønderrevet aktbilde. Om bare naboene hadde visst.{ndash}Jeg fikk en video i går av kollegene fra vår tid sammen, men den avsluttes med sluttscenen fra «Once Upon a Time in America». Der ligger De Niro i opiumsbula. Sveket av alle. Vi får et siste blikk av ansiktet hans gjennom en netting. Og der, idet livet ebber ut, smiler han. Det er slik det skal være. sverre.gunnar.haga@dagbladet.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

<HLF>Sluttstrek:</HLF> Folkeaksjonen fikk viljen sin tilslutt: Knut Olsen har ledet «Redaksjon 21» for siste gang. Nå er det opp kringkastingssjef John G. Bernander og hans stab hva Olsen skal gjøre med sine språklige og dramaturgiske evner.
<HLF>Stabæk-gutt:</HLF> En av avskjedsgavene fra «Redaksjon 21»-kollegene var denne Stabæk-drakta.
<HLF>«Redaksjon 21»:</HLF> Etter 420 direktesendte debatter er det slutt. Her har Knut Olsen fått kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og forfatter Arne Hoem som gjester i studio, etter et forfatteropprop mot bombingen av Afghanistan i november i fjor. Foto: Arne V. Hoem