Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Tid for trening

Etter late dager i sola er det på tide å få fart på pulsen. Her er noen starttips.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- DET ER LITT PYTON å komme i gang. Å si noe annet vil være å lyve, sier Jill Jahrmann, forfatter av boka «Tren» og produktdirektør i SATS. Men holder du ut de første, kritiske tre ukene, er du over kneika, lover hun. Og forhåpentligvis begynner du å glede deg til treningsøktene istedenfor å grue deg. Det er avgjørende. {ndash}Hvis du er i ok form, men ikke liker den treningen du holder på med, må du finne en annen måte å holde deg i form på. All forskning viser at folk ikke greier å fortsette å trene hvis de ikke synes det er lystbetont, sier Jahrmann.

    Hennes råd er: Sikt ikke for høyt med en gang, da mister du bare motet. Sett opp en realistisk treningsplan, sett av faste tider og følg planen slavisk i starten - selv om treningslysten ikke er der. Tren sammen med noen, da er det vanskeligere å skulke.
- Husk at det bare er snakk om en kort periode med startproblemer. Når du først har kommet deg over kneika, får du også gevinstene. Kroppen føles sprek og lett, og den fungerer, sier Jill Jahrmann. Britt Larsen(55) og fire kollegaer går tur i rask gange med staver, for å passe vekta. Damene har en avtale om å møtes hver dag i lunsjen utenfor bedriften hvor de jobber. Unntatt på fredagene {ndash} da er det belønning for innsatsen med god dessert og hygge i kantina. Hvorfor begynte dere med stavgåing? {ndash}Det er for å stramme oss opp. Vi blir sprekere, og har god samvittighet om kvelden når vi slapper av på sofaen, sier Hege.{ndash}Helsestudio er ikke like sosialt, og terskelen er høyere for å dra dit etter at du har kommet hjem og barna maser om et eller annet. Dette er en sosial og gratis trim, sier Hanne.{ndash}Vi merker at vi har mer overskudd, at det blir lettere å gå tilbake på jobb, at vi er fastere i beina, sier Britt. Hvordan kom dere i gang? {ndash}Vi begynte med å gå vanlige gåturer i lunsjpausene for å komme oss ut og stresse ned. Så bestemte vi oss for å prøve staver etter at vi hadde hørt om hvordan kroppen må jobbe mer for å svinge opp stavene. Det er viktig å komme seg ut selv om det er bitende kaldt, og å få med seg det lille dagslyset som er, sier Britt. Hvordan holder dere motivasjonen oppe? {ndash}Hver dag klokka ti over tolv møtes vi i resepsjonen eller utenfor bedriften. Det skal mye til for at vi ikke skal gå. Hvor lang tid tok det å komme over nybegynnerkneika? {ndash}Det fantes ikke noen kneik, vi dro hverandre i gang. Det har bare vært gøy. Hvor mye penger bruker dere på utstyr? {ndash}Stavene koster 500 kroner og alle har ei T-skjorte og ei bukse som kan brukes. Bedriften betalte stavene våre. Jill Jahrmann om trening som reduserer vekta: Bruk 1-2-3-modellen. Begynn først med kondisjonstrening, det er sjokk nok for kroppen i første omgang. Når du har fått kondisjonen opp på et visst nivå, kan du begynne å trene styrke i tillegg. Pass også på å øke den daglige fysiske aktiviteten {ndash} lek med ungene eller gå det siste stykket til jobben. Trinn tre er å vurdere å endre kostholdet. Kutt særlig ned på feite meieriprodukter og foredlede kjøttprodukter som kjøttdeig og pølser. Andre treningsmåter: Kondisjonstrening er det beste. Det finnes mange teorier om at man må trene på et visst nivå, over en viss tid for at kroppen skal forbrenne fett. Dette er bare tull. Det viktigste er at man ikke skulker unna kondisjonstreningen altfor ofte. Lange gåturer, sykling og løping er bra. Bente Jansen(24) trener for å få markante muskler. FORAN STORE SPEIL ser hun seg selv rett i øynene og tvinger vekter på 12 kg opp over hodet, mens muskelfibrer dirrer av anstrengelse. Bente tar seg en gåtur hver dag før frokost, og trener vekter fem ganger i uka. Før treningen varmer hun opp, og etter treningen tøyer hun kanskje ut. Hvorfor begynte du å trene? {ndash}Jeg begynte å trene for å forme kroppen sånn at musklene ble mer framtredende og større, samtidig som jeg ønsket å bli kvitt alt det som ikke var fint {ndash} som for eksempel ridebukselår. Etter noen måneder begynte jeg å merke hvordan musklene spratt ut. Nå er jeg bredere i skuldrene og smalere i hoftene, armene mine er større og ikke minst er ridebukselårene borte. Og så har jeg et overskudd av energi som gjør at jeg orker mye mer før jeg blir trøtt. Hvordan kom du i gang? {ndash}Jeg startet i det små med aerobic, og så traff jeg kjæresten min, som også trener mye. Da ble det til at jeg ble inspirert av ham til å trene mer. Hvordan holder du motivasjonen oppe? {ndash}Jeg vet at hvis jeg dropper treningen, blir det vanskeligere neste gang. Jeg faller fort i styrke og form, og jeg skal være veldig sliten for å droppe treningen. I feriene har jeg fri. Jeg tar meg selv et par uker med helt fri. Hvor lang tid tok det før du kom over nybegynnerkneika? {ndash}Det gikk sånn ca. et halvt år før jeg savnet å trene hvis jeg ikke gjorde det. Hvor mye koster utstyret? {ndash}Jeg bruker 3000 eller 4000 kroner i året på nytt treningstøy, og proteinpulver som hjelper meg å holde vekten og bygge opp musklene. Jill Jahrmann om styrketrening: Styrketrening passer for absolutt alle. Jo eldre man blir, desto viktigere er det, fordi muskelmassen i stor grad bestemmer hvor mange kalorier vi forbrenner når vi ikke trener. Hvis man holder muskelmassen stabil, vil man heller ikke legge på seg så mye på de klassiske stedene som mage, rumpe og lår ettersom man blir eldre. Jeg vil anbefale alle som trener styrke, å ta en time med personlig trener. De fleste løfter vektene feil, og de fleste jenter løfter altfor lett. Andre treningsmåter som gjør deg sterkere: Styrketime på treningssenteret er bra. Strikker er OK, men kommer ikke opp mot effekten av vekttrening. Tvillingsøstrene Anne og Kine Finrud (29) legger press på hverandre. HVIS ANNE er skulkesyk, greier Kine som regel å få henne med seg på løpetur likevel. Og omvendt. Nå jogger de fire til fem ganger i uka. {ndash}Vi har en avtale om at vi ikke skal løpe alene om kveldene {ndash} dermed må jeg være med noen ganger selv om jeg kanskje ikke har så lyst. Men det er deilig etterpå uansett, sier Anne. Hvorfor begynte dere å jogge? {ndash}Vi gikk aktivt på langrenn før. Da vi sluttet, var vi så lei av å trene at vi hadde en pause på noen år der vi nesten ikke trente i det hele tatt. Så fikk vi lyst til å begynne igjen. Vi liker utholdenhets- og kondisjonstrening godt begge to. Løping tar ikke så mye tid, krever ikke mye utstyr {ndash} og siden vi bor like ved hverandre, er det lett å ta en løpetur uten å avtale lang tid i forveien. Hvordan kom dere i gang? {ndash}Vi begynte med å løpe en fast runde to ganger i uka. Tempoet var rolig, innimellom gikk vi. Vi passet på å ikke presse oss maks. Det er lett å gi opp hvis man pumper seg helt i startfasen. Vi ville heller bruke litt mer tid på å komme i form. Etter hvert løp vi flere ganger i uka. Hvordan holder dere motivasjonen oppe? {ndash}Vi drar hverandre i gang hvis en er trøtt og sliten. Og så har vi en avtale om at vi ikke skal la den andre løpe alene om kvelden. Men det viktigste er at treningen er lystbetont. Er en av oss sliten en dag, går vi heller en tur enn å komme hjem med blodsmak i munnen. Vi løper i det tempoet som føles behagelig den dagen, og ikke fortere enn at vi kan prate hele veien. Hvor lang tid tok det å komme over nybegynnerkneika? {ndash}Vi brukte bare et par uker på å komme over den verste kneika. Det gikk vel såpass fort fordi vi er lett-trente begge to og fordi vi har trent så mye før. Nå er vi i grei form, men vi kan ha dårlige dager innimellom. Da gidder vi ikke å presse oss til å løpe like fort som vanlig. Hvor mye penger bruker dere på utstyr? {ndash}Vi bruker ikke noe særlig penger på løpeklær. Men gode løpesko er viktig, særlig fordi vi løper så mye på asfalt. Vi skifter sko en gang i halvåret omtrent, og bruker rundt en tusenlapp på hvert par. Jill Jahrmann om kondisjonstrening: Jogging er fin trening for de som liker det, men gå ikke for hardt ut. En fin måte å komme i gang på er å jogge i fem minutter og gå i fem minutter. Det kan nesten alle greie. Pass på at du løper på mykt underlag, asfalt er ikke bra å løpe på for knærne. Gode løpesko er en investering jeg anbefaler alle som vil begynne å jogge. Andre treningsmåter som bedrer kondisjonen: Sykkel er fint, men pass på å sykle et sted med bakker. Pulsen må opp! Spinning, aerobic og steptimer er flott kondisjonstrening. Lange gåturer i bra tempo er også bra. Langrenn er topp kondistrening, da bruker du hele kroppen. Jon Otterbeck (58) og Tina Fjotland (40) utfører yoga for å vedlikeholde sinn, kropp og rygg. MED TUSEN ÅRS HISTORIE i hver bevegelse bøyer Jon og Tina seg inn i ulike positurer, som alle har ett formål: å forbedre det mentale og det fysiske. De driver med yoga to{ndash}tre dager i uka hjemme og driver et yogasenter. Hvorfor begynte dere med yoga? {ndash}Jeg begynte med yoga fordi vanlig trening med stress etter resultater ikke passet meg. Yoga gjøres på en rolig, men veldig bevisst måte. Etter vanlig trening var jeg sliten, men etter yoga ble jeg opplagt. I tillegg viste det seg at yoga styrket ryggen min, og skiveutglidningene jeg tidligere strevde med, ble borte, sier Jon.{ndash}Det er en forskjell på å bruke kroppen riktig og å presse den til det ekstreme, sier Tina. Hvordan kom dere i gang? {ndash}Jeg jobbet mye, og ble anbefalt yoga og meditasjon for å roe ned sinnet og dessuten komme i bedre form. Jeg tok et kurs og et til og et til. Jeg opplevde at jeg arbeidet med hele meg. Fysisk og mentalt, sier Jon. Hvordan holder dere motivasjonen oppe? {ndash}Yoga gir dyptgående virkninger, sier Tina. Mens du gjør det, kommer motivasjonen av seg selv.{ndash}Min motivasjon er den mentale roen, økt konsentrasjon og fokus, samt opplevelse av fysisk smidighet, fleksibilitet og styrke, sier Jon. Hvor lang tid tok det å komme over nybegynnerkneika? {ndash}For meg var det aldri snakk om noen kneik. Det har bare vært en positiv utvikling gjennom mange år, sier Jon. Hvor mye koster utstyret? {ndash}Man bør gå gjennom et kurs hos profesjonelle når man begynner, det koster fra 1000 og oppover. Så er det bare å gjøre det hjemme, igjen og igjen, sier Jon. Jill Jahrmann om tøying: Yoga er en suveren motvekt til alt hverdagsstresset vi utsetter oss for. Dessuten økes smidigheten, holdningen blir bedre, og du får økt kroppsbevissthet. Det er spesielt musklene på baksiden av låret som er for korte hos mange, og som gir ryggproblemer. Men også musklene på brystet og forsiden av hofta bør tøyes jevnlig. Andre treningsmåter som gjør deg mykere: pilates-trening, stretching (egne timer på store treningssentre) og flyt- og balansetimer (yoga light). Men du behøver ikke betale mye for å bli mykere. Sett av ett kvarter hver kveld til tøying, musklene behøver ikke være varme først. Strekk muskelen forsiktig, hold i 15{ndash}20 sekunder, slipp taket og gjenta tre{ndash}fire ganger.

<HLF>Muskler i spenning:</HLF> Bente Jensen (24) ser seg selv inn i øynene og overtaler armene til å løfte 12 kg stål enda en gang.
<HLF>Stavrer seg framover:</HLF> Britt Larsen (55), Hege Rugaas (33), Hanne Støkken (36), Hege Olavsen (51) og Marianne Engemoen (40) går og skravler mens kroppen jobber.
<HLF>Yoga:</HLF> Yoga har elementer av både kroppsbeherskelse og uttøying, men også enkle øvelser som alle kan utføre og ha utbytte av med det samme, sier Tina Fjotland (40) og Jon Otterbeck (58), som har drevet med yoga i mange år.
<HLF>Løper fra seg:</HLF> Kine og Anne Finrud (29) har en avtale om at ingen av dem skal jogge alene om kvelden. Da er det ikke så lett å skulke unna treningen.