Tidenes luftkrig

Da amerikanske flygeledere aksjonerte, sparket Ronald Reagan alle sammen, satte fagforeningslederne i fengsel og puttet militære flygeledere i kontrolltårnet.

DET GÅR TROSS ALT ganske sivilisert for seg i Norge. Også når det gjelder flygeledere.

3. august 1981 gikk 13 000 amerikanske flygeledere til streik. De krevde 10 000 dollar mer i lønn, åtte timers kortere arbeidsuke, og full pensjon etter 20 år. Etter lange og harde forhandlinger kom de nasjonale flymyndighetene FAA og ledelsen for flygeledernes fagforening PATCO fram til et kompromiss om betaling og arbeidstid. Det ble avvist av 95 prosent av flygelederne i en uravstemning. Dermed ble det streik.

Den relativt ferske president Reagan godtok ikke dette. Flygelederne hadde ikke streikerett, og han ga dem et ultimatum: Kom dere på jobb innen 48 timer, eller få sparken.

1650 flygeledere returnerte på jobb. I tillegg var det 4500 som ikke var i streik. De resterende 11 000 fikk sparken, og beskjed om at de aldri mer ville få jobb i en føderal etat.

- De har streiket på tross av lovforbud og eden de har avlagt. Hvis ikke brudd på slike bestemmelser betyr noe, hvordan kan vi holde et samfunn gående, sa Reagan da beslutningen ble offentliggjort like etter at fristen gikk ut kl 21.00 5. august 1981.

- Jeg trodde Reagan bløffet, skal en av flygelederne ha uttalt etterpå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN REAGANS JERNHÅND stanset ikke der. Fagforeningsledere ble lagt i jern foran pressefotografer og fjernsynskamera, og kastet i fengsel. Hele 75 flygeledere endte på tiltalebenken, og flygelederforbundet ble ilagt bøter på opptil en million dollar mens striden sto på. PATCO mistet forhandlingsretten for sine medlemmer, og forbudet mot å ansette flygelederne som fikk sparken på grunn av streiken ble først opphevet da Clinton inntok presidentstolen i 1992.

For å holde flyene i lufta, satte Reagan inn 900 militære flygeledere i tillegg til de som ikke streiket. Det ble innført begrensninger på flytrafikken, og kontrolltårnene ved 60 mindre flyplasser ble stengt på ubestemt tid. Så det gikk på et vis, men enkelte dager var flytrafikken på under det halve av normalt. Tusenvis av flypassasjerer sto i lange køer, mens Greyhound-bussene, Amtrak-togene og bilutleierne hadde gode tider.

- På La Guardia (flyplass i New York, red. anm) sørget all verdens selgere av leskedrikker, smørbrød, iskrem og søtsaker for at ingen manglet vått eller tørt, rapporterte Dagbladets USA-korrespondent Arvid Bryne.

Den nasjonale flygelederskolen i Oklahoma begynte å vurdere planer om å utvide fra 1500 til 5500 studieplasser. Mer enn 45 000 personer søkte om studieplasser i ukene etter streiken.

STREIKEN FIKK langvarige følger. Pilotforeningen mente flysikkerheten ble dårligere. Tre år etter bataljene var det fortsatt 2000 færre flygeledere på jobb enn før streiken.

Reagans jernhånd mot de streikende flygelederne blir av mange sett på som en avgjørende hendelse i svekkelsen av de amerikanske fagforbundene. Samtidig fikk Reagan et image som en sterk og klar leder, et image hans forgjenger Jimmy Carter absolutt ikke hadde greit å opparbeide seg.

- Det jeg husker best var bekymringen noen av oss i administrasjonen hadde om dette kom til å gå bra eller ikke. Jeg tror vi alle følte det var den riktige tingen å gjøre. Men det var noen av oss som var redde for at dette kunne bli en politisk belastning. Det viste seg at beslutningen ble en politisk styrke, siden det amerikanske folk støttet opp om en president som var villig til å ta et oppgjør med den typen oppførsel, uttalte Reagans stabssjef James Baker til CNN i 2001.

IRONI I. Reagan skal selv ha sagt at han ikke likte å gi flygelederne sparken. Han gjorde et poeng ut av at han var den første presidenten som hadde vært medlem av fagbevegelsen i hele sitt yrkesliv. Han hadde også bakgrunn som fagforeningsboss fra sin tid som skuespiller i Hollywood.

- Jeg støtter fagforeninger og arbeidernes rett til å organisere seg og forhandle kollektivt, skrev Reagan i sine memoarer.

- Men ingen president kan tolerere ulovlige streiker blant statlige ansatte.

IRONI II. Flygeledernes fagforening PATCO var en av de få fagforeningene som støttet Reagan i hans kampanje for å bli valgt til president.

IRONI III. I 1997 ble den nye nasjonale flyplassen i Washington oppkalt etter Ronald Reagan. Flygelederne reagerte sterkt.

- Jeg vil heller ha en glødende jernstang i øyet enn å se en flyplass oppkalt etter ham, uttalte fagforeningens nestleder Randy Schwitz i en pressemelding.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

KØ, KORK OG KAOS: Streiken og de påfølgende oppsigelsene førte til lange køer ved amerikanske flyplasser. Her en kø av nyere dato (november i fjor) foran sikkerhetskontrollen ved Ronald Reagan National Airport i Washington.
ROSEHAGEN, DET HVITE HUS, 3. AUGUST 1981: Ronald Reagan framsetter følgende ultimatum til 13 000 streikende flygeledere: Kom dere på jobb, eller få sparken. Det endte med at 11 000 fikk "The Pink Slip".
HARDTSLÅENDE MANNFOLK: Reagans tøffe håndtering av kjempende flygeledere ga ham tidlig et rykte for handlekraft. Her fra filmen "Tennessee\'s Partners".
TEFLONHELT: Ronald Reagan gikk fra å være b-filmskuespiller til å bli en av tidenes mest avholdte presidenter i USA.