August 1984. Jeg var 17 år og på vei mot California som blivende utvekslingsstudent, og skulle mellomlande i New York. Etter seks-sju timer i flysetet over Atlanterhavet, kom vi innover fastlandet ved Newfoundland. Vi fløy over det grønnspraglete, øde landskapet i Canada, før vi krysset grensa til USA. Der nede lå Maine, der lå New Hampshire, det var byer og motorveier, der lå Massachusetts, og i det flykroppen senket seg ned i det industrialiserte og sumpete New Jersey, så jeg ut vinduet, og der, der så jeg skylinen av Manhattan for første gang. En usymmetrisk rekke av gråblå skyskrapere skutt opp av ingenting. Det var som å komme til en annen planet. En futuristisk metropol. Og jeg tenkte: At mennesker vil bo sånn!