Til babords på 8. dekk

Maten ser bedre ut enn den smaker på danskebåt-restauranten Blue Riband. Selv uten sjøgang.

-  VÆRMELDINGA er lovende, sa Robinson og myste ut over indre Oslofjord.

-  Vi kan se fram til stabile fordøyelsesforhold helt til København. Skal vi prøve à la carte\'n og se om kjøkkensjefen der har like bra styring som skipper\'n hadde da vi rundet Vippetangen?

Det var ikke nei i Fredags munn. Etter bordbestilling og tre timer avslappende sjøliv om bord på DFDS Seaways\' «Crown of Scandinavia», troppet de to turistene opp utenfor restaurant Blue Riband på 8. dekk.

-  Stilrent lokale, men litt kaldt og upersonlig? bemerket Fredag og ga seg i kast med menyen, som på matvennlig dansk antydet gourmetambisjoner med eksempelvis: Kalvemørbrad fyldt med sprængt andebryst og spinat serveret med kantareltærte og sauterede vintergrøntsager samt kalvesky med brombær.

-  Fristende, men hør på denne da, sa Robinson:

-   Hjortetournedos på sauteret lun waldorff i butterdei serveret med kartoffelfondant samt vildtsky tilsmagt med Sauterne pyntet med tranebærflan. Til 199 danske kroner, en tier billigere en kalvemørbraden.

-  Det virker som om vi har bestemt oss, sa Fredag.

-  En lett forrett og en kraftig rødvin nå, så kan vi sette sjøbein for alvor.

FREDAG VALGTE en agurksalat med peanøtter, potet, chilidressing og koriander (dk 68) som første rett.

-  Mye smak, selv om korianderen nok er byttet ut med ruccola, lød dommen.

-  En god og original salat, om enn litt vel kraftig som forrett.

-  Til gjengjeld var min vaktelsalat (dk 64) heller smakløs, svarte Robinson.

-  Fuglen smakte som kald, døgngammel stekt kylling, og tilbehøret bar også preg av nedkjølt opphold. Jeg håper hovedretten har litt mer sting enn dette. Til nå har denne amarone-vinen (Il Sestante 2001, dk 289) vært det beste kjøpet. Selv om heller ikke den byr på verdens største smaksfylde, er den rene bomba i forhold til vaktelen.

FÆRDER VAR et tilbakelagt stadium da den blide, kvinnelige servitøren - som i et øyeblikks skiftarbeiderforvirring ville ha det til at de seilte mot Oslo - kom med de vakkert danderte hovedrettene. Fredag gikk straks til angrep på kunstverket, og kunne fort fastslå at både sålen av kalvemørbrad og det omsurrede andebrystet gikk vaktelen en høy gang.

-  Mørt og med smak, kjøtt av bra standard. Men kantarellterten minner om brødpudding, og en enslig vårløk er ikke mye til sauterede vintergrønt-sager, lød det etter en stund.

-  Ikke synes jeg bjørnebær og kalvesky er en ideell smakskombinasjon heller, de vil ikke helt møtes. Holder hjorten mål?

-  Den ene medaljongen var god, rosa stekt og mør. Den andre er seig og for lite stekt, kom svaret.

-  Viltskyen er mer som en fløtesaus, nesten i mektigste laget. Kartoffelfondanten - de smørstekte potetene - er gode.

DESSERTFRISTELSENE resulterte i at Robinson ytterligere noen kvartmil seinere satt med et stort tårn av pistasjeis kledd i grønn marsipan foran seg (dk 69). Rundt det, blant striper av karamellsaus, hvilte sju blåbær, en liten ripsklase og to kiwiskiver.

-  Ingen dårlig avslutning, sa Robinson.

-  Men det må være et vågestykke å servere grønn mat når sjøen er urolig. Hva med dine oster (dk 74), er de et mini-cruise verdig?

-  Det beste på hele måltidet, svarte Fredag.

-  En blåskimmelost som er veldig god, en fransk fjellost og to brier som også smaker utmerket. Synd at servitøren virket så usikker på navnene. Men det er symptomatisk for Blue Riband - uformelt og på sitt vis trivelig, men et stykke unna toppnivå.

-  Enig, sa Robinson.

-  Med det store koldtbordet, ytterligere to restauranter og to kafeer å velge blant, kan man spise seg til kongens København på så mangt et vis for så mang en pris. Spør du meg, er maten halve moroa på Danskebåten.

-  Og den andre halvparten? spurte Fredag uskyldig.

-  Ingen kommentar, svarte Robinson.

robinson&fredag@dagbladet.no

Stilren: «Crown of Scandinavia»s Blue Riband er lett og lys, men noe kald og upersonlig innenfor inngangsslusen på 8. dekk.