Til urnene med Down-syndrom

Dagbladet.no har vært på politisk seminar med Norges mest sjarmerende velgergruppe.

– JEG SKAL STILLE til valg sammen med Jens Stoltenberg i Åmli kommune, og vi skal håve inn stemmer, spøker Arnt Reidar Børufsen. Han er en oppvakt fyr, og har allerede bestemt seg for hvilket parti som får hans stemme i lokalvalget i september.

Arnt Reidar fyller 32 år denne uka og har flere kromosomer enn de fleste.

Sammen med tretten andre psykisk utviklingshemmede deltar han på politisk seminar på Hove leir. I løpet av fire dager skal medborgere med Down-syndrom og andre psykiske funksjonshemninger lære om det politiske system, diskutere temaer de er opptatt av og, finner vi fort ut, forsøke å verve stemmer for sine egne parti.

Til høsten skal de nemlig, i likhet med resten av oss, gå til urnene og vise hvilke kommunepolitikere de mener er best skikket til å lede landet.

– DET PÅGÅR et nordisk mesterskap i demokrati, og vi tevler med våre naboland om å inkludere flest mulig stemmeberettigede, mener professor Frank Aarebrot ved institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen.

I forrige uke deltok professoren i debatten om å senke alderskravet for stemmeberettigelse med å foreslå at vi like gjerne kunne gi 12-åringer stemmerett. Begrunnelsen var nettopp at borgere med Down-syndrom allerede kan stemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mennesker med Downs er en fortropp i kampen om å gi16-årringer, men også 12-åringer rett til å avgi stemme ved valg her i Norge, mener professoren.

Selv om Aarebrots hovedpoeng er at Stortinget i praksis har opphevd myndighetsalderen, da valgloven ikke lenger fratar umyndiggjorte stemmeretten, er det mange som mener uttalelsene oppretter en uheldig kobling mellom stemmerett og krav om intelligens.

Til urnene med Down-syndrom

– PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE har livserfaring, de har kjent forvaltningen på kroppen og de følger godt med i det politiske landskapet. Ikke minst er de engasjert, og mange skriver for eksempel leserbrev, forteller forbundsleder Helene Holand i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

Da Karita Bekkemellem tidligere i år sa at hun ville abortert fosteret om det hadde en kromosomfeil, skrev flere mennesker med Down-syndrom personlig brev til henne for å uttrykke skuffelse over uttalelsene.

Skuffelsen var byttet ut med irritasjon og sinne da tidligere byråd for velferd og sosiale tjenester Margaret Eckbo, uttalte at katta hennes var så dum at den måtte ha Downs syndrom.

– DE ER OFTE samfunnsengasjerte. De ser mye på tv og følger med. Ofte har sterke og klare meninger om hvordan samfunnet er satt sammen, og veldig mange har en godt utviklet rettferdighetssans, mener styreleder Rigmor Hamnvik i Norsk Nettverk for Downs syndrom (NNDS).

Hun er selv mor til Regine (12) med Down-syndrom, og har ingen forståelse for at det settes spørsmålstegn ved stemmeberettigelsen.

– At de skal kunne ta del og ha sin mening er en minimumsrettighet. Alt annet er helt uakseptabelt. De har et sterkt behov for medbestemmelse, og skjønner at beslutninger som tas får konsekvenser for dem, tror Hamnvik, som også er enhetsleder for psykiatri og rehabilitering i Balsfjord kommune.

MENNESKER MED Down-syndrom er ingen ensartet gruppe, og det er stor variasjon i kognitiv kapasitet fra individ til individ. Mange blir undervurdert fordi de har dårlige språkevner, men selv om mennesker med Downs ikke tar høy universitetsutdannelse, må de ikke undervurderes, mener styreleder Rigmor Hamnvik.

Tidligere denne måneden kjørte 27 år gamle Rudi Bergersæther med Down-syndrom opp og tok førerkortet. Før i sommer fortalte Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas om sønnen Paal som har tatt Examen artium.

KANSKJE KOMMER det som en overraskelse på mange at borgere med Down-syndrom har stemmerett. Lovbestemmelsen som sier at mennesker som ble umyndiggjort automatisk mistet stemmeretten ble fjernet i 1980 (borgere med Down-syndrom blir ikke automatisk umyndiggjort i Norge. Journ.anm).

Rådgiver og nestor Steinar Dalbakk i Kommunal- og regionaldepartementet forteller.

– Det var en diskusjon på 1970-tallet om de umyndiggjortes rettigheter. Mange mente at det ikke var noen automatikk i at umyndiggjorte personer ikke kunne fatte gode og selvstendige valg, og som direkte resultat ble valgloven forandret i 1980.

I den gamle valgloven fantes det særskilte bestemmelser om behandling av velgere som stemmestyret «antar lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet».

– I dag viser vi kun bort mennesker som lager bråk eller åpenbart er ruset, forklarer Dalbakk.

DET FINNES ingen sikre tall på hvor mange stemmeberettigede med Downs det finnes i Norge. Down-syndrom er det hyppigste kromosomavvik hos mennesker, og er årsak til omkring en fjerdedel av alle tilfeller av mental retardasjon hos barn. Hvert år blir om lag 50 norske barn født med kromosomfeilen.

Funksjonshemningen påvirker både den mentale og fysiske utviklingen.

De fleste med Downs har enten en mild eller moderat mental retardasjon, og IQ-nivået ligger ofte et sted mellom 50 og 70 intelligenspoeng. IQ-gjennomsnittet i befolkningen for øvrig er i landskapet rundt 100.

– DOWN-SYNDROM og mange andre psykiske handikap kommer i grader, og mange – men ikke alle – mennesker med slike handikap har de egenskapene som trengs for å fungere som likeverdig borger på den politiske arena, tror professor Andreas Føllesdal ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han mener evnen til å ta inn over seg andres ve og vel, ha forventninger til livet og hverandre, evne og vilje til å adlyde landets legitime lover samt evne til formulere sine ønsker og betenkeligheter, er grunnleggende egenskaper som trengs for å fatte bevisste politiske beslutninger.

– Mange av oss vil også i løpet av livet ha perioder eller episoder der vi

mangler disse mentale evnene, for eksempel når vi er barn. Noen betenkeligheter med at mennesker med store psykiske handikap har stemmerett kan derfor likne betenkeligheter om at barn skal ha stemmerett, mener Føllesdal, som også er forskningsdirektør ved Norsk senter for menneskerettigheter.

PÅ POLITISK SEMINAR på Tromøya arrangeres det prøvevalg for de lærevillige deltakerne. Først foreslår noen håndsopprekking, men da Terje Holmbakken påpeker at valg skal være hemmelig, springer forbundsleder Helene Holand ut etter hvite papirlapper. 

I mellomtiden diskuterer deltakerne seg imellom, og noen forsøker sågar å verve stemmer til egne parti. I mylderet oppstår også den hittil ukjente Felleslista for helse og omsorg, og partistarter er Tonje  Gunnerød, som markerte seg i debatten om bedre bovilkår for funksjonshemmede. 

Etter alle stemmene er levert inn, og opptellingen er begynt, kommer Anne Torebraaten inn døra. Hun har vært ute et ærend, og har gått glipp av stemmegivingen.

- Vi må vente på Anne, sier Terje Holmbakken. Han finner straks fram papir og penn til sin felles seminardeltaker. 

- Hver stemme teller, vet du.  

Les også:

Mannen med røret

Valglister for kommunevalget

STÅLKONTROLL: Jarle Holtet fra Oslo har full oversikt over sine folkevalgte. Men det krever litt konsentrasjon å huske alle.
SEKRETÆR: Eirik Nygård har jobben som stemmeteller. Han måtte se sitt eget parti notere seg med nest flest stemmer.
STILLER TIL VALG: - Til høsten skal jeg bli nummer én, spøker Arnt Reidar Børufsen. 32-åringen fra Åmli kommune sitter snart på tinget, ifølge ham selv.
LÆRER FOR LIVET: Margrethe Eide har reist fra Vaksdal kommune. I september skal de politiske innsiktene settes ut i live i lokalvalgene.
GUTTEKLUBBEN GREI: Ikke alle deltakerne på landsleiren var interessert i politikk. Tom Høisveen (32) fra Brummendal og Svein Ingar Krøble (30) fra Arendal benytter uka på Hove leir til å arbeide med organisasjonen «Gutteklubben grei med damer AS».
FØLGER MED: Marte Barking og Arnt Reidar Børufsen er på politisk seminar på Hove leir på utsiden av Tromøya.
FORBUNDSLEDEREN: Helene Holand arrangerer politisk seminar for utviklingshemmede på Hove leir.
KOMPISER FRA TREUNGEN: Terje Holmbakken (t.v.) og Arnt Reidar Børufsen er gode kompiser, og har tidligere bodd i samme kommune. Politikk er de imidlertid helt uenige om.