Tilhører du kultureliten?

Ta Dagbladet.nos test!

DAGBLADET.NO er glade for å presentere vår svært uformelle og hjemmesnekrede test: Tilhører du kultureliten?

I vår artikkelserie om Klasse-Norge hevdet førstelektor ved OMH, Karl-Fredrik Tangen, at den kulturelle overklassen «befinner seg på den politiske venstresiden, gjerne i kulturlivet, og de har ofte en familiehistorie med privilegier og en kombinasjon av arvet og opparbeidet kulturell kapital».

- Mens økonomisk kapital er viktig og får mye oppmerksomhet, er kulturkapital nesten like viktig, men mer skjult som middel til makt, sa Tangen.

Ta kulturelitetesten her!

REDAKSJONEN I DAGBLADET.NO har testet seg, og delte seg i to segmenter, et med relativt høy skår, og et med middels/lav.

Dette er ifølge Tangen slik det skal være, siden journalistyrket er en møteplass hvor det jobber både folk med arbeiderklassebakgrunn, og folk med mye «arvet» kulturell kapital.

Eller som en ikke navngitt reporter uttalte, før han insisterte på å være redaksjonens Jan Teigen og krevde null poeng:

- Farfar vokste opp som sønn av en leiekar, og mormors far var skredder. Farmor ble sendt vekk som åtte-niåring fordi foreldrene ikke hadde råd til å ha ungene hjemme, og morfar kom fra en familie drukkenbolter og døde ti år før jeg ble født. Tror jeg slipper bra unna poeng på forfedrene.

Undertegnede, som tidligere i klasse-serien er avslørt som strategisk idealist, fikk redaksjonens høyeste poengsum på testen. Ikke særlig stor arbeiderklassekred, med andre ord.

SELV OM TESTEN er inspirert av Tangens treffsikre, og noen vil kanskje si ondsinnede kategoriseringer, ønsker samfunnsgeografen selv å legge inn følgende forbehold:

- Bourdieu bruker den statistiske metoden korrespondanseanalyse i sitt arbeid. Det ligger også under de dataene jeg bruker på Norge i undersøkelsen Sosioraster. Mange vil havne riktig i denne Dagbladet-testen, men de som blir skuffet over å ikke bli kulturelite, kan gjerne skylde på metoden, sier han.

Han mener likevel den fanger inn en del typiske trekk:

- Selv om denne uhøytidelige testen ikke står seg metodologisk, viser den at det er mange dimensjoner som må rekkes inn for å forstå hva som leder til og ligger under en eliteposisjon. Dette er nyttig både for dem som vil forstå seg selv og for dem som vil forstå hvor kulturelitens verdensforståelse kommer fra.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.