Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Tirsdagens bokutdrag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

    Fra: Kate Reddy, Stockholm Til: Candy Stratton Kunde truer med å kutte oss ut på grunn av bekymringsfull svikt i aksjehandel. Dro en linje om at Edwin Morgan Forsters meglere er som Bjørn Borg: glitrende på baklinjen mens de slår lønnsomme skudd og sikter etter sammenhengende seire på lang sikt, ikke glimtvise kortvarige kunstnere som er ute etter rask fortjeneste for så å gjøre dobbeltfeil. Virket som om han gikk på den. Gud vet hvorfor. Drevet og smettet ut av Bengt Bergman-direksjonsværelset til VIP-bad, lukket meg selv inne i omkledningsrom for å ringe dyrebutikk i Walthamstow med mobil. For tre dager siden sto ikke hamster på Emilys ønskeliste til nissen. Men plutselig oppgradert til 1. plass. Alle svenske kunder heter noe som ligner på en dårlig Scrabble-åpning. Sven Sjöström tok stadig for seg av sursildene på tallerkenen min til lunsj, og sa at han hadde en lidenskapelig tro på «tettere europeisk fellesskap». Stol på meg til ikke å få eventyrprins i Skandinavia. Ærbgst, K8 xxxx Fra: Candy Stratton Til: Kate Reddy Sven, når sees vi igjen? Sven, er du min aller beste venn? Kjør på, kjære deg, det vil gjøre deg godt! Klem, Cystitt xxx Fra: Kate Reddy To: Candy Stratton Det er IKKE MORSOMT. Husk at jeg er en lykkelig, gift kvinne. Nå ja, i hvert fall gift. Fra: Debra Richardson Til: Kate Reddy Har nettopp blitt ubeskrivelig ydmyket av hatefull skolesekretær ved Piper Place (ja da, ja da, burde slutte med dette skoletullet). Jo , Rudy var med i vurderingen om en plass i 2002, «Men jeg må advare deg, Mrs. Richardson, at det står over hundre små jenter på listen vår, og vi har en sterk søskenprioritering.» Har du Semtex? Disse selvtilfredse meggene må stoppes. Noe nytt?? Fra: Kate Reddy Til: Debra Richardson Har ikke søkt om skoleplass til Em ennå. Før jeg får gjort det må jeg antagelig ligge med rektoren for å ha noen som helst sjanse til å få henne inn … Mer presserende problem: to dager på å avvenne Ben fra smokk fordi svigermor mener at smokk er djevelens redskap, og bare blir brukt av sigøynere eller kjederøykende plebeiere som «plasserer barna foran videoen». Hva skal man ellers gjøre med barn i Yorkshire? Har funnet hamster til Emily. Hunnhamstre er visstnok veldig gretne og biter av og til og eter ungene sine. Hvorfor det, tror du?
Kl. 14.17: Snøstorm. Fly hjem forsinket. Hadde satt til side kostbare sekunder for å shoppe i London i siste øyeblikk, disse ble spist opp. Renser butikk på Stockholm flyplass for julepresanger. Hva ville Rich foretrekke? Vindtørket reinsdyr eller sesongavhengig video med tittelen Svenske tenåringsjenter i snøen? Nekter fremdeles å kjøpe vulgær, snuskete Wee Wee babydukke som ble vist på tv. Kompromisse med lokal svensk Barbie-aktig dukke; sunn, sikkert sosialdemokrat, ikledd fredsbevarerkhaki. Julaften, kontorene i EMF Jeg burde ha skjønt hvordan det gikk med lønnsforhandlingene mine da Rod Task dukket opp bak stolen min, luftklappet skulderen min tre ganger som en dyrlege som forbereder en katt for en sprøyte, og beskrev meg som «et høyst verdifullt medlem av teamet». Det var midt på ettermiddagen, de siste dråpene av dagen, og himmelen over Broadgate hadde farge som te. Rod forklarte at det ikke ville bli noen bonus i år; den bonusen som jeg hadde regnet med for å fullføre oppussingen av huset og så mye annet. Det var tøffe tider for alle, sa han, men de virkelig gode nyhetene var at de skulle gi meg en stor, ny utfordring. «Vi mener at du er flinkest med kundene, Katie, for du gjør det så fordømt bra. Du har i hvert fall de peneste leggene.» En kortvokst, brautende australier med en stemme som andre menn bruker til å få kontakt med bartenderen med, lempet først for tre og et halvt år siden kroppen sin over fra Sidney for å begynne som markedsdirektør i EMF. Brakt inn for å ta seg av bedriftens skrublyant. Jeg tenkte virkelig at jeg var nødt til å slutte. Han kunne ikke se meg inn i øynene – og ikke bare fordi jeg er fem centimeter høyere enn ham – måten han kommenterte kroppsdelene mine på som om de var til salgs, hans sedvane med å avslutte ethvert møte med en formaning om å «gå ut og gi bånn gass, for faen!» Etter et par uker, da Candy ba blidt om en engelsk oversettelse av denne talemåten, var han rådvill et par sekunder før han gliste bredt: «Skvis kunden for så mye penger dere kan!» Så jeg var nødt til å slutte. Men så ble Emily en trassig toåring, og jeg kjøpte en bok som het Hvordan temme en smårolling. Det var en åpenbaring. Rådet for hvordan du skulle behandle små, sinte, umodne mennesker som ikke har peiling på hvor grensene går, passet utmerket på sjefen min. Jeg begynte å behandle ham som en vanskelig, liten gutt i stedet for å behandle ham som en overordnet. Hver gang han skulle til å være slem, gjorde jeg det jeg kunne for å avlede ham; hvis jeg ønsket at han skulle gjøre noe, fikk jeg det alltid til å se ut som om det var hans idé. Vel, Rod sier at jeg fra i dag av overtar ansvaret for Salinger-fondet. Base i New York. Adm.dir. Jack Abelhammer. En forretning som går god for to hundre millioner dollar, behøver noen av mitt kaliber. Jeg vil selvsagt kunne sette meg inn i porteføljen i feriene, samt at jeg vil fortsette med å sitte barnevakt for alle de gamle kundene mine mens Rod leter etter den rette personen som kan overta et par av dem. Jeg spør Rod hvordan Abelhammer er. «Full rulle.» «Hva behager?» «Kortvarig moro krever arbeid.» «Å ja, golf.» «Hva tror du jeg snakker om, Katie, sex?» Juleferien begynner ikke helt før morskapen er over i dag, men kontoret er praktisk talt forlatt: Vi befinner oss uoffisielt i ødelandet mellom en full lunsj og en alkoholisert middag. Da jeg kommer tilbake til pulten min, sitter Candy og balanserer på panelovnen under vinduet med beina strukket ut og hvilende oppå stolen min. Hun har en forbløffende utkravet silkebluse på seg, purpurfargete nettingstrømper og gullglitter i håret. «Ok, la meg gjette,» sier hun. «Han dreit deg ut, og du tilbød deg å tørke ham i rumpa?» «Unnskyld meg.» Jeg griper tak i anklene hennes og vrir føttene hennes ned fra stolen. «Det gikk faktisk veldig bra. Rod mener at mine kundeferdigheter er av stor betydning, så de gir meg et digert fond helt for meg selv, som et tillitsvotum.» «Riktig.» Du får et glimt av en munnfull av misunnelsesverdige amerikanske tenner når Candy ler. «Ikke se på meg på den måten.» «Kate, du vet at det alltid følger minst fire nuller etter et større tillitsvotum her i huset. Hva mer sa han?» Jeg har ikke tid til å svare fordi Candy setter en finger mot leppene idet Chris Bunce, stedets drittsekk, svaier forbi oss på vei til herredoen med en lang lunsj under beltet. Som stor kokainbruker evner Bunce å se både mager og pløsete ut. Etter at jeg ganske høflig gjorde det klart for ham at jeg ikke var interessert i innholdet i boksershortsen hans, har den seksuelle spenningen mellom oss åpnet vei for ertende skuddvekslinger og leilighetsvis avfyring av ordentlig ammunisjon når jeg får en kontrakt som han skulle ønske at han fikk. (Slike menn som Bunce betrakter en avvisning for en fornærmelse som må betales tilbake med rentes rente, akkurat som ulandsgjelda.) Candy vipper hodet mot skikkelsen som er på vei bort: «Det er mye skitt som på den ene eller andre måten kommer til EMF. Har du sagt at du kan vaske kontoret for dem også?» «Hva tar du meg for? Rod sa at det er ingen som får lønnstillegg.» «Og du tror på ham?» Candy lukker øynene og sukker med et smil. «Det er det jeg liker ved deg, Kate. Smarteste kvinnelige økonomen siden Maynard Keynes og så tror du likevel at de gjør deg en tjeneste når de overfaller deg.» «Maynard Keynes var en mann, Candy.» Hun rister på hodet så glitteret utstråler småtorner av lys. «Det var han ikke. Han var en frukt. Slik jeg ser det må kvinner betrakte alle menn i historien som har en feminin side, som en av våre.» Les videre i morgen! Her finner du alle utdragene.