Tok du feil?

Dagbladets Håkon Moslet ga «Nytt på nytt» terningkast én. Så feil kan man ta. Og det blir unektelig lagt mer merke til når en anmelder gjør det.

HAR DU HØRT en ny Kurt Nilsen? Det er gått tre uker siden sesongstarten for en ny runde med «Idol». Alle ser etter en ny Kurt, Gaute eller David. Er du en av dem som mener ingen deltakere har innfridd? Det kan hende du tok feil. Det har blitt gjort før, til og med av folk som hevder å vite den slags. Ole Evenrud er vanligvis kjent for sin gode teft for popstjerner. Han var med i juryen i forrige runde av «Idol». Teften koblet ut da han hørte rørleggeren fra Bergen synge for første gang.- Hva sa du til de andre i juryen etter at du hørte Kurt synge?- Jeg sa at Kurt sang bra, men at jeg ikke kunne se ham for meg som popstjerne, sier Evenrud. - Du tok feil?- Ja, men to måneder før finalen sa jeg at Kurt kom til å gå av med seieren. Så den tok jeg fint inn. Den gamle pophelten fra Halden har tatt feil før, flere ganger. En gang var i New York.- Dette bandet blir det aldri noe av, sa Ole Evenrud da han vandret ut fra en klubb i New York i 1987. Han hadde vært på konsert med Guns N\' Roses.- Den var drøy, Evenrud?- Ja, men på lang sikt fikk jeg rett. Bandet ble jo ei døgnflue, sier Ole Evenrud. - Tok du ikke feil?- Ikke egentlig. Til mitt forsvar må det sies at den konserten ikke var særlig bra. Jeg tror de gutta hadde både røykt og drukket mye rart før de gikk på scenen. Vi gikk etter seks låter, og syntes det var drita dårlig. Men ok, det var graverende. Det var nesten som å si at Beatles ikke var populære.DET ER ALLTID gøy med anmeldere som tar feil. Men det er ikke lett å finne anmeldere som innrømmer at de tok feil. Vi prøver.Første fredagen i oktober 1999 var det premiere på «Nytt på nytt». Første lørdagen i oktober 1999 fikk «Nytt på nytt» terningkast én i Dagbladet: «Heretter er det bare å holde seg langt unna NRK1 på en sein fredagskveld. Underholdningsavdelingens nye {lsquo}Nytt på nytt\'-satsing må være noe av det mest oppkonstruerte og famlende konseptet som kanalen har sendt på lang tid. Skrekk og gru (...) Hele {lsquo}Nytt på nytt\' bør tas opp til vurdering etter gårsdagens mageplask av en premiere.»Dette skrev Håkon Moslet, musikksjef i NRK Petre. I 1999 var han kulturjournalist i Dagbladet.- Husker du den kvelden?- Ja, veldig godt. Jeg var på kveldsvakt i Dagbladet og tenkte at «Nytt på nytt» var et konsept som overhodet ikke fungerte, og konkluderte med at Anne-Kat. hadde fått mange nok sjanser. - Du tok feil?- Jeg står fortsatt på at «Nytt på nytt» trynet på premieren.- Men tok du ikke feil?- Jo, slakten av «Nytt på nytt» som konsept var en stygg bom. Men der og da var jeg overbevist om at programmet ikke hadde livets rett. Og for en anmelder er det viktig å være klar i meningene sine. En anmelder er først spennende når han eller hun evner å si fra ordentlig.- Hva med evnen til å si unnskyld?- Ikke unnskyld, men man kan gjerne si at man tok feil. Jeg har ikke behov for å si unnskyld til gjengen i «Nytt på nytt». Men min anmeldelse var fullstendig skivebom. Det ville vært tragisk om jeg ikke kunne innrømme det. STEIN ØSTBØ I VG ga i 1998 terningkast tre til Turbonegers «Apocalypse Dudes». Musikkanmelderen konkluderte med at «Nøkternt sett er dette likevel ingen fetthårete trynetørker av ei plate, for å bruke sjargongen. Til det er låtene for ensidige i sitt turbotempo og vokalisten litt for veik i stemmen». I fjor ble plata kåret til et av tidenes beste norske album. - Der og da var Turboneger terningkast tre, og det står jeg ved. Det er håpløst å anmelde plater lenge etter de er gitt ut, sier Stein Østbø.- Har du ofte blitt minnet på den anmeldelsen?- Veldig ofte. Og jeg vet med ganske stor sikkerhet at det er derfor Thomas Seltzer driver personlig vendetta mot meg. Det kan du sitere meg på, sier Østbø. Thomas Seltzer er bassist i Turboneger. På Øyafestivalen i fjor sommer fikk de 11000 til å rope «Fuck VG», og på Quart-festivalen satte de like godt fyr på et bilde av Stein Østbø i gigantformat.- Det er en merkelig form å drive PR for seg sjøl på. Men de har behov for å skape seg et fiendebilde, og denne gangen ble det meg.- Du ga også terningkast tre til Röyksopps «Melody A.M.»?- Ja. Det er også en anmeldelse jeg står ved.- Er det vanskelig å forsvare de to anmeldelsene etter at platene i fjor ble kåret til tidenes to beste norske album av 37 norske musikkjournalister?- Nei. Men jeg merker hvor sterkt skadefryden sitter i veldig mange mennesker. Det er ingenting som er så deilig som å sette fast en anmelder i Norges største avis.- Tok du ikke feil?- Jeg vil ikke påstå det. Det finnes ingen objektive sannheter.- Har du noen gang tatt feil?- Sikkert. Men jeg har ingen følelse av å ha tatt grundig feil.- Er det verst å hype en artist som blir en fiasko, eller å slakte en suksess?- Det er verst å gi en sekser til ei plate man i ettertid sitter med en flau smak i munnen av. En musikkjournalist skal vurdere et konkret produkt, ikke spå verdensherredømme.«HER KOMMER EN norsk superstjerne. Om seks måneder er Stella Getz stjerne i Europa. Norge har fått sin første internasjonale dance-artist, og endelig har vi slått i stykker det svenske eksportmonopolet på dance-siden. Det er en dristig påstand. Men jeg våger den (...) Bare vent, Norge. Denne jenta kommer til å bli stjerne.» Dette var det også VG som spådde, da de ga Stella Getzs singel «Friends» terningkast seks i 1993. Anmeldelsen var signert Bård Espen Hansen. Han er nå reportasjeleder i TV2s «Absolutt underholdning».- Norge har ventet lenge på Stella Getz nå, Hansen? - Jo da, men jeg mener jeg hadde rett. Singelen klatret til topps i fem-seks land i Europa. Ikke de største landene, det varte ikke lenge, men hun var stjerne.- Du begrunnet også hvorfor hun kom til å bli stjerne. Du skrev «Med sitt tykke boblehår og snertne, lille kropp ser hun nøyaktig ut som Janet Jackson for fem år siden. Dessuten er Stella ingen hype - hun kan synge og danse (...) Hun har denne tilstedeværende blandingen av sjarm, uskyld, karisma, humør og beinhard stå-på-vilje som amerikanerne kaller star material».- Det er faen meg godt skrevet, sier Bård Espen Hansen og begrunner:- Jeg tilhørte kategorien musikkjournalister som var opptatt av popmusikk. Jeg var ikke en av de politisk korrekte journalistene som skrev om hemmelige kjellerband med svarte T-skjorter. - Men tok du feil når det gjaldt Stella Getz?- Både ja og nei. Stella Getz var stjerne. Hun var nummer en i mange land i Europa.- Hvilke land?- Det eneste jeg kan huske nå, er Israel. FORFATTER FRODE GRYTTEN har høstet unison skamros for både romanen og teaterversjonen av «Bikubesong». I sin tid som journalist i Bergens Tidende anmeldte han musikk. 19. november 1991 sto Frode Gryttens absolutte slakt av U2s album «Achtung Baby» på trykk. Under overskriften «Larmende likegyldig» skrev han at «Irske U2 har det meste på plass. Unntatt det viktigste - gode melodier og gode tekster». Konklusjonen var ikke noe bedre: «Men mest viser denne platen ei gruppe fjernt fra seg selv, fjernt fra røttene, fjernt fra Dublin og fjernt fra musikken som en gang ga dem oppdriften. Achtung, platekjøpere!» Plata solgte ti millioner og ble et av 90-åras viktigste album. - Tok du feil?- Av og til må noen være den ene mot de mange. Jeg var et bitte lite mindretall her, og det synes jeg er helt greit. Jeg holdt på å bli banket opp av en taxisjåfør på grunn av den anmeldelsen. Han kjørte meg ut på en mørk landevei og spurte om jeg var han der Frode Grytten. Det var jeg jo. - Hva synes du om plata i dag?- Jeg står inne for anmeldelsen. Jeg synes fremdeles at «Achtung Baby» viser ei gruppe som er i ferd med å miste taket, som sprekker opp som en Berlinmur, og som derfor febrilsk må finne seg sjøl opp igjen på pompøst, arty-farty vis. Seinere skulle det bli mye verre. - Hvordan er det for en tidligere anmelder å bli anmeldt?- Kritikerposisjonen er problematisk, og jeg var aldri helt komfortabel med å anmelde plater. Derfor sluttet jeg, og kommer heller ikke til å gjøre det mer. Jeg er imponert over dem som har mot og sjøltillit nok til å felle dom over andre. - Evner anmeldere å innrømme feil?- Etter noen år. Kanskje. Trolig ikke. Nei. Aldri. Never. - Har du tatt feil som anmelder?- Så ofte at det sikkert er litt pinlig. Verst er det med platene som jeg skrøt av, og som falt sammen et par uker etter at anmeldelsen sto på trykk. Poff! sa det. Poff! Poff!YAN FRIIS VAR skribenthelt i Det Nye på midten av 1980-tallet. I 1985 anmeldte han singelen «Take on Me» av trioen a-ha. Det var noe med siste setningen i anmeldelsen hans som skurrer nå i ettertid.- Hva var det du skrev?- Jeg skrev «Jeg hører ingen verdenshit», sier Yan Friis.- Hvorfor skrev du det?- Det var tredje gangen a-ha ga ut singelen. Jeg begynte å bli lei av at den skulle bli en verdenshit hele tida. Tre uker etter klatrer den til topps i USA.- Tok du feil?- Jeg tok så feil at det nå bare er morsomt. kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

-NYTT PÅ NYTT BØR TAS OPP TIL VURDERING</B> etter gårsdagens mageplask av en premiere. Håkon Moslet i Dagbladet 1999.
<B>- LARMENDE LIKEGYLDIG:</B> Frode Grytten om U2s «Achtung Baby» i 1991.
- JEG HØRER INGEN VERDENSHIT:</B> Yan Friis om a-has «Take on Me» i Det Nye i 1985.
- DETTE BANDET BLIR DET ALDRI NOE AV:</B> Ole Evenrud om Guns N\'Roses i 1987.
OM TURBONEGER:</B> - Nøkternt sett er dette likevel ingen fetthårete trynetørker av en plate, skrev VGs Stein Østbø om «Apocalypse Dudes» i 1998.