Tok selv kontakt

{ndash}MANGE HAR FORDOMMER når man sier at man får hjelp av barnevernet, sier Berit. {ndash}Jeg pleier å fortelle hva barnevernet gjør for meg, og skammer meg ikke. Noen mennesker tar dermed avstand og tror visst jeg er litt rar i hodet. Andre er nysgjerrige og stiller masse spørsmål.{ndash}Jeg tok selv kontakt med barnevernet, sier Ann Christin. {ndash}Jeg var dypt deprimert og nedkjørt. Jeg hadde to små barn rundt meg hele tida og ingen til å avlaste meg. Samtidig tok jeg utdannelse. Til slutt innså jeg at jeg trengte avlastning.{ndash}Folk tror man må være narkoman, alkoholiker eller barnemishandler for å være i barnevernet. Det er helt feil, sier Trine.{ndash}Jeg er en kaffeoman da, ler Berit og sjekker at kaffetrakteren jobber.Det er torsdag ettermiddag. De sitter rundt et bord i en nedlagt barnehage på Grünerløkka i Oslo. Middag bestående av biff stroganoff er fortært. I rommet ved siden av leker seks barn med barnevakt Steinar. Trine, Berit og Ann Christin er med i en mor-barn-gruppe på Schous Barnevernsenter. {ndash}Skal vi gå på teater sammen før jul? spør Ann Christin og foreslår «Jul i Blåfjell».{ndash}Ja, og så hadde det vært hyggelig å gå på kafé sammen en gang, ikke bare treffes her, sier Trine.De ser hverandre en gang annenhver uke, og det nærmer seg to år siden disse kvinnene fikk tilbud om å være med i mor-barn-gruppa.{ndash}Vi pleier å ha fem{ndash}seks kvinner av gangen, forteller barnevernskonsulent Hedvig Morken som var med på å starte dette tiltaket for åtte år siden. Siden har det vært flere grupper, men bare en av gangen.{ndash}Alle kvinnene er i barnevernssystemet med ulike tiltak, men ingen av dem som er med her, har rusproblemer, sier Morken. {ndash}Vi finner de kvinnene som kanskje ikke har noe nettverk, nær familie eller venner som støtter opp i hverdagen. Noen av dem trenger å komme seg opp av sofaen og bort fra kaffekoppen og ensomheten. I denne gruppa møter de andre kvinner som sliter med de samme tingene. Her snakker vi om barneoppdragelse og grensesetting den ene uka og om barnefedre som er totalt fraværende den neste. Så drar vi kanskje på piknik, og om sommeren drar vi på ferie.{ndash}JEG BLE NESTEN tvunget til å være med i denne gruppa av saksbehandleren min, sier Trine. {ndash}Jeg sitter mest inne og var kjempenervøs første gang jeg skulle hit. Men nå er jeg bare glad og ser fram til hver gang vi skal se hverandre.{ndash}Jeg fikk tilbud om å være med sånn at minstemann og jeg skulle ha noen hyggelige opplevelser. Barnevernet er her for oss. De tar imot både våre gleder og våre sorger, forteller Berit.{ndash}Her i gruppa er det mye latter, en god del tårer og noe krangling, sier Ann Christin.{ndash}Det fine er at dere klarer å si unnskyld til hverandre etter en krangel, sier Elisabetta Pontini, kontorleder på Schous Barnevernsenter.{ndash}Vi er blitt så trygge på hverandre at vi kan snakke om alt mulig. Dessuten har vi taushetsplikt alle sammen. Vi kan fleipe og trenger ikke være redd for reaksjonene til de andre. Som regel har vi ganske like erfaringer på en del områder, sier Trine.{ndash}Og så føler vi ikke at vi er sammen med barnevernet. At de kontrollerer oss, sier Ann Christin.Barnevernet skriver ingen journaler fra disse møtene, men hvis Hedvig Morken eller Elisabetta Pontini ser noe som er bekymringsmessig, melder de fra til vedkommendes saksbehandler.{ndash}De vet at vi har en slags kontroll på dem, sier Morken. {ndash}Når vi drar på ferie, ser vi hvordan de egentlig fungerer sammen med barna sine, og det har faktisk skjedd omsorgsovertakelser etter slike turer.SEKS BARN skal ha oppmerksomhet fra sine respektive mammaer og hjelp til å knytte skolisser før turen går ut i hagen. En av jentene er mest opptatt av å komme fort inn igjen. Da pleier de nemlig å få kakao.{ndash}Jeg var både redd og skeptisk første gang jeg var i kontakt med barnevernet. Du hører alle skrekkhistoriene og vet at de har makt til å ta fra deg barna om de vil, sier Berit.Redselen hennes gikk fort over. På Schous Barnevernsenter har hun aldri fått følelsen av å være en dårlig mamma. I stedet har de gitt henne støtte og konstruktiv kritikk.{ndash}Første gang barnevernet skulle komme hjem til meg, var jeg kjempenervøs, forteller Ann Christin. {ndash}Skulle jeg vaske ned huset først? Passe på at det så strøkent ut? Jeg skalv og var uvel da det ringte på døra. Så var de bare søte. De så på meg og ikke på støvdottene. Jeg husker at du, Hedvig, gikk inn på barnerommet og snakket med guttene mine.{ndash}Barnevernet har masse tiltak folk ikke tenker på. De kan gi deg hjelp til å finne barnehage, til å få støttekontakt for barnet ditt og weekendforeldre. Og de setter i gang med fritidsaktiviteter, sier Berit.Mer kaffe kokes. Hedvig smiler. Ute har et av barna slått seg og trenger trøst.{ndash}Når avisene skriver negative ting om barnevernet, når de intervjuer foreldre som sier at barnevernet tok barna mine uten grunn, da tror jeg ikke de er ærlige mot journalistene, sier Trine.{ndash}Barnevernet kan også ta feil, men det skjer sjelden. De kommer ikke bare og tar barna. Det er alltid en grunn til at de griper inn, sier Ann Christin.Å SKAPE ET vennskap mellom kvinnene, er et av målene til mor-barn-gruppa ved Schous barnevernssenter.{ndash}Kvinnene tar virkelig vare på hverandre. De har så mye omsorg, sier Hedvig Morken. {ndash}Og så syns de det er greit at vi har litt omsorg for dem. Selv om vi tar opp problemer med dem, er de ikke redde for oss.Det er kakaotid. Eller tid for sjokoladete, som en av guttene kaller det. {ndash}Vi er privilegerte som har fått dette tilbudet, sier Trine. {ndash}Vi får gi ungene våre positive opplevelser som vi ellers ikke hadde hatt råd til.Schous Barnevernsenter har fått tildelt økonomiske midler fra bydelen til å drive gruppa og betale for ferier og utflukter. Sommerferiene har pleid å gå til en ferieleir på Tromøya. I høst var gruppa på Storaas Gjestegaard ved Bolkesjø der matlaging sto på dagsordenen.{ndash}Vi har det godt når ungene våre får muligheten til å gjøre ting klassekameratene snakker om som en selvfølge. Her er barn og voksne sammen om opplevelsene og får dermed hyggelige ting å snakke om. Jeg håper det blir flere sånne grupper, sier Berit.Barnevernet flere andre steder i landet er interessert i å sette i gang tilsvarende mor-barn-grupper.{ndash}Jeg blir i denne gruppa til jeg blir sparket ut, sier Trine.{ndash}Andre bør også få sjansen, men jeg fortsetter så lenge jeg får lov, sier Ann Christin. rannveig.korneliussen@dagbladet.no

<HLF>Tok initiativ:</HLF> - Jeg tok selv kontakt med barnevernet. Jeg innså at jeg trengte avlastning, sier Ann Christin (t.h.). Sammen med Trine er hun med i en mor-barn-gruppe på Schous barnevernsenter i Oslo.