Toll på dametruse: 6,9 prosent herretruse: 10,7 prosent

Det koster 5000 kroner å importere en hest til Norge.

BØKER kan man ta toll- og momsfritt inn til Norge til privat bruk. Klær, musikk eller filmer må man betale for, om det du tar inn koster over 200 kroner. Grensen har vært uendret siden 1975.

Heller ikke herretruser kan du ta inn uten å betale toll, for tiden er den på 10,7 prosent. Tollen for dameunderbukser laget av vevd stoff er på 6,9 prosent. Tollforskjellen for herre og dameklær gjelder også nattøy, singleter, slåbroker og nattskjorter.

- Det har vi fra gammelt av, beskyttelseshensyn for norsk industri har ligget bak. Det var langt høyere tollsatser tidligere. I dag er det bare landbruksvarer og noen tekstilprodukter det er toll på, sier underdirektør Per Eirik Johannessen i Toll- og avgiftsdirektoratet til Dagbladet.no.

BEST PÅ BISTAND, verst på handel, er gjerne omkvedet om Norge, som har dårlig rykte for å beskytte egen industri med skyhøye tollmurer. Slik hindres fattige land fra å selge varene sine til oss.

Bistandsaktuelt skriver om temaet i siste utgave, og her sier generaldirektøren for FNs organisasjon for industriutvikling, UNIDO, Kandeh K. Yumkella, at adgang til markeder er langt mer effektivt enn all bistand til sammen for fattige land.

Fremdeles må man betale dyrt for å importere en rekke varer til Norge. Det er politikerne som bestemmer hva vi skal ha toll på i Norge.

- Dette er ikke opp til oss å vurdere. Finansdepartementet fremlegger tollsatsene for Stortinget, som vedtar tolltariffen for et år av gangen, sier Johannessen.

RYDDEAKSJONEN i norsk toll er pågått i noen år, siden 2002 er 1100 tollsatser fjernet. Tidligere var også tollen høyere, for eksempel 25 prosent på klær.

Ifølge Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjons hefte «Vi er avhengig av internasjonal handel» er det fortsatt en del problemer igjen.

- Vi klarer ikke å se noen som helst logikk i disse tollsatsene. Vi har meddelt regjeringen at man må gå gjennom hele tolltariffen. Fra vårt ståsted er det et mål å få tollsatsene ned, helst fjernet, sier Thomas Angell, direktør i handelsavdelingen i HSH, til Dagbladet.no.

Puddingpulver må du fortolle med 23 kroner per kilo, kakemiks er billigere, 10 kroner kiloen for det. Palmehjerter, som vi ikke er sikre på hva er, koster 13 kroner per kilo, og hvaler, reptiler, delfiner, niser, manater og sjøkuer 119 kroner. Per kilo det også, tilsynelatende. Pannebånd, ørevarmere, solskjermer uten pull kan man importere mot fortolling på 10,7 prosent. Er varene elastiske slipper man unna med 5,9 prosent toll.

Og det er mer. Mye mer. Ifølge Toll- og avgiftsdirektoratets søkbare tollbase er tollen på epler sesongavhengig. Det samme gjelder mange slag frukt og grønt, som også får ulik toll etter hva det skal brukes til, enten det er dyrefor, tørket, tilsatt sukker, dampkokt, med eller uten skall, midlertidig konservert eller blandet.

- 1172 varelinjer var tollbelagt i 2006. I 2007 er det 1156. Vi prøver hele tiden å forenkle systemet, pluss at det ryddes på internasjonalt nivå, sier Johannessen. Tolltariffens vareoppdelinger gjennomgås internasjonalt hvert femte år, gamle varer tas vekk og nye kommer til.


NORGE HAR I DAG TOLL
på tekstiler og  landbruksvarer, og det er politisk vanskelig å få endret på dette. Vin, våpen, tobakk og sprit er det ikke toll på.

Tepper er det 11 prosent toll på, mens rullegardiner slipper unna med 5,6 prosent. En levende sau koster 1000 per stykk, en geit bare 500 kroner. Hesten til 5000 kroner per stykk kan kanskje få utfordrere fra esel, muldyr og mulesler? De kan tas inn gratis.

På kylling og kalkun er det 555 prosent toll, og dette er toll som skal beskytte norsk landbruk. Derfor har vi også 16 kroner i toll per kilo spiselig slakteavfall, fra for eksempel muldyr. På biff må man ut med 119 kroner kiloen bare i toll for import av storfekjøtt.

HSH mener norske forbrukere må betale høyere pris og får dårligere utvalg på grunn av tollregimet. Den norske algeindustrien, derimot, er nok glad, for på alger som tang og tare har vi 1,34 kroner i toll per kilo. Modifisert stivelse har 495 prosent toll. Hengepetunia og betlehemsklokke kan innføres mot 51 prosent toll. Vi har toll på varer som aprikoser, grapefrukt, oliven, søte pepperfrukter og artiskokker, selv om disse varene neppe produseres i stor grad i Norge.

- Vi ser også at norsk kjøtt, meieriprodukter og epler er konkurranseutsatt, men her er det massevis av produkter som umulig kan være en konkurransefaktor i forhold til norsk landbruksproduksjon. Her kan man gjøre mye opprensking som er til nytte for u-land og som ikke vil koste noe for norsk produksjon, sier Angell i HSH.

NORGE og de fleste andre land, har operert med toll siden tidenes morgen. Tollvesenet var høyt utviklet i Romerriket, hvor det ble betalt toll ved grensene mellom provinsene. I Norge påla allerede Harald Hårfagre landøre på innførsel og utførsel av varer.

Toll har vært en svært sentral inntektskilde for staten, og er blitt lagt på varer som brukes i stor målestokk, for eksempel kaffe, te, sukker og sjokolade. I tillegg har vi beskyttelsestoll, som legges på bestemte varer for å beskytte innenlandske produsenter mot konkurranse fra lavprisland.

Kampen mot tollhindringer ble tatt opp under industrialismens gjennombrudd. På 1800-tallet fikk frihandelspolitikken stor tilslutning. Etter 1900 og særlig i 1920- og 1930-årene ble bruk av beskyttelsestoll vanlig igjen.

I Norge har inntektene fra toll vært statens viktigste inntektskilde. I 1907 utgjorde tollinntektene 70 prosent av statens skatte-og avgiftsinntekter.

Siden 1930-tallet har inntektene sunket sterkt, i 2004 tok staten inn 1,6 milliarder kroner i toll, og det utgjør bare 0,3 prosent av skatte-og avgiftsinntektene. Rundt en tredel av tollinntektene kommer fra import fra utviklingsland. Til sammen ble u-landenes varer belastet med toll på mellom 500 og 600 millioner kroner til Norge i 2005. Kina betaler brorparten.

DET FINNES UNNTAK fra dagens tollregler. 49 land med forkortelsen MUL (de minst utviklede landene), har siden 2002 hatt tollfritak på alle varer de selger til Norge.

Det ser finere ut på papiret enn i virkeligheten, for mange av disse landene har knapt noe å selge til oss, det er ennå snakk om små beløp. I 2006 importerte vi for 189 millioner kroner fra MUL-landene, som kommer til kort i konkurransen mot land som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika, selv om de har toll. I 2006 eksporterte disse fire landene de samme råvarene til oss for totalt 1,4 milliarder kroner. Fra Kina importerte vi ferdigvarer som klær for totalt 10,5 milliarder kroner.

Importen fra utviklingsland til Norge har økt kraftig siden midten av 1990-tallet, men mye av den skyldes den store importøkningen fra ett land, Kina igjen.

Det finnes unntak: Importen av klær fra Bangladesh har økt, samt blomster fra Afrika, fôrstoffer og kjøtt fra Botswana og Namibia. Årlig kvote fra de to siste landene er 2.700.000 kilo utbeinet storfekjøtt.

SIDEN 2003 er det blitt utgitt en rapport som hvert år slår fast at Norge er for dårlig på handel med u-land. Indeksen «Ranking the rich» sier noe om i hvilken grad landenes politikk overfor utviklingsland er fremmende eller hemmende. Magasinet Foreign Policy og tenketanken Center for Global Development står bak.

Landbrukssubsidier og handelshindringer gjør at Norge havner på bunnplass når det gjelder handel med utviklingslandene, mens vi får plusspoeng for bistanden vi gir.

2006-tallene viser at Norge har bedret seg de siste årene, og kommer ut som fjerde best i verden. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har også varslet at tollsatsene skal ned.

På handel har vi 20. plassen av de 21. landene som er rangert. Bare Japan er dårligere, mens Norge har skyhøye handelshindringer i forhold til tradisjonelt proteksjonistiske land som Sveits.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

5000 KRONER:</B> Det koster det å importere en levende hest, mens esler er gratis. Er hestens fremtid truet?
TREKKER I TRUSESTRIKKEN:</B> Norske tollmyndigheter har et stor og komplisert tollsystem å håndheve. Truseregelementet, for eksempel.
REINSDYR:</B> Kan importeres til Norge mot toll på 38 kroner per kilo levende dyr. Papegøyer er tollfritt. Bildet viser en hjort.
PUDDINGPULVER ER DYRT:</B> Norsk puddingindustri beskyttes med toll på 23 kroner per kilo ved import av utenlandsk pudding.
MED ELLER UTEN BREM?</B> Tollsatsene er forskjellige for hodeplagg. Er det elastiske hodeplagg du tenker på? Mye billigere.
EN TOLLTOPP:</B> Biff koster 119 kroner per kilo ved import til Norge. Fattige land har unntak for denne regelen.
EN OVERLEGEN HØNE:</B> Norsk fjærkre har tollbeskyttelse mot utenlandske artsfrender på 555 prosent. Det gjør det uakutuelt å importere høns fra andre land til Norge.
<B>BILLIG:</B> Dameundertøyet, altså. Det koster deg 6,9 prosent i toll å importere dameundertøy til Norge.
KJØNNSFORSKJELL:</B> Mannetruser må man derimot ut med 10,7 prosent toll for. Kanskje er det hensynet til norske produsenter som Dovre som er årsaken, siden de tradisjonelt har laget tøy til menn.