Tolv magiske sekunder

Det er 100 år siden det første flyet tok av fra bakken for egen maskin. Les den utrolige historien om fødselen til moderne luftfartshistorie.

    Se 100 års flyhistorie i bilder!

DENNE ARTIKKELEN ble skrevet 34 000 fot over bakken i en Boeing 747, verdens største passasjerfly. Det hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for to menn, brødrene Wilbur og Orville Wright. For 100 år siden, den 17. desember 1903, lettet de fra den langstrakte og forblåste sandbanken Kill Devil Hills ved Kitty Hawk nær Dayton i North Carolina i USA. Flere års eksperimentering i nesten total hemmelighet hadde gitt resultater, selv om datidas etablerte luftfartspionerer ikke hadde stor tro på de to ufaglærte brødrene. Wilbur og Orville hadde tatt utgangspunkt i fuglers bevegelser i lufta, en liten propelleke de hadde som smågutter, og kunnskaper fra jobben som sykkelprodusenter. ORVILLE OG WILBUR var begge født 19. august, men i henholdsvis 1867 og 1871. De hadde to brødre og en søster, men de to hadde en helt spesiell nærhet. Til tross for fire års aldersforskjell var de nesten som tvillinger, og utfylte hverandre. Faren deres var biskop, mens moren døde av lungebetennelse i 1889. Brødrene var driftige, og viste tidlig interesse for mekanikk og teknologi. De plukket fra hverandre leker og studerte dem inngående. Ofte forbedret de lekene sine, og bygget dem om i større skala. Som tenåringer fikk de interesse for trykkekunsten og startet et lite plakattrykkeri. Deretter ble det lokalavisproduksjon, og de fikk patent på en maskin som brettet ark som skulle postes i mindre konvolutter. I 1890-ÅRA ble sykling en svært populær beskjeftigelse i USA. Brødrene kastet seg på bølgen, og starter et lite sykkelverksted. Men de nøyde seg ikke med å repare sykler. De konstruerte også sine egne, og salget tok av. En butikk ble til flere og etterhvert fikk de flere ansatte under seg. Utover 1890-tallet ble brødrene interesse for flyging vekket til live igjen. De samlet og studerte informasjon om hvordan glidefly kunne seile i lufta, men brødrene ville noe mer. De ville fly uten å lette fra høye topper og ved hjelp av vinden. De ville at et fly skulle kunne ta av ved hjelp av en motor, og styres i lufta før det landet trygt og kontrollert. Pengene de tjente fra sine mange sykkelbutikker ble skutt inn i flyhobbyen. Brødrene studerte fugler for å finne ut hvordan de klarte å svinge, krenge, stige, dale, og ikke gå i spinn. På bakgrunn av studiene sine utviklet de noen grunnprinsipper som selv dagens moderne flymaskiner følger. Det var først og fremst viktigheten av høyderor, sideror og balanseror. WRIGHT-BRØDRENE konstruerte og eksperimenterte med mer enn 150 forskjellige vinger. De ble testet i en selvpatentert vindtunnel der de kunne studere vingens løfteegenskaper. Ved å studere fugler forsto de viktigheten av flyets forskjellige ror. Bare slik kunne de kontrollere flyets bevegelser i lufta. Det var dette arbeidet som gjorde at Wright-brødrene vant kappløpet om å lette først for egen maskin. På bakgrunn av sine oppdagelser bygget de flere glidefly, det første i 1902. De fungerte utmerket. Men for å lette måtte de ha en motor. Forbrenningsmotoren hadde eksistert minst 20 år, men Wilbur og Orwille regnet seg fram til at de måtte ha en motor som veide under 90 kilo, og som produserte minst åtte hestekrefter. En slik kraftig motor var det ennå ingen som hadde klart å bygge. Da var bare èn løsning på problemet: Å lære seg alt om motorer og prøve å bygge en selv. Mekanikeren Charles Taylor hjalp brødrene, og på tre måneder klarte de å konstruere en 81 kilo tung motor som de presset 12 hestekrefter ut av. Nå kunne drømmen om å fly for egen maskin endelig gå i oppfyllelse. I 1878, DA BRØDRENE var smågutter, hade de fått et lite helikopter laget av tre og papir, med en propell festet til en strikk. Gutta forsto ikke dengang hvordan det kunne lette, men de glemte aldri leken sin. Da de skulle bygge sitt eget fly 25 år senere studerte de prinsippet med en propell for å skape fremdrift. Ingen hadde tidligere vitenskapelig undersøkt propellens egenskaper. Wright forsto at propeller er som vinger, som skaper framdrift ved å presse luft bakover. Hele tiden mens de bygget flyet sitt leste de om andre flypionerers arbeid. Den største konkurrenten var Samuel Langley. Brødrene fikk tips om at Langley hadde konstruert et fly som kunne lette. På kort tid satte Wilbur og Orville Wright sammen flyet sitt. Motor ble installert, og en propell festet til. Brødrene kastet mynt om hvem som skulle lette først. Wilbur vant, og den 14. desember forsøkte de å lette fra sandbankene. Faktisk lettet flyet, men det steg brått opp og gikk rett i bakken. Hele turen varte i tre sekunder. Noen vil hevde at dette var den første flygningen, men Wright-brødrene så på det hele som mislykket. De lappet sammen flyet igjen, og den 17. desember, klokka 10.35 på formiddagen, satte Orville seg i flyet «Flyer». Konstruksjonen rullet bortover sandbankene. Vinden blåste kraftig rett i mot - ifølge brødrenes egne notater hadde vinden en hastighet på 43 km/t. Orville lå på magen på den nederste vingen. Han hadde høyderoret foran seg. Han trakk i spaker, og hadde festet tauverk til kroppen som hjalp han å styre de forskjellige vingerorene. Med ett steg flyet fra bakken. Noen få mennesker sto langs sandbanken og bivånet det hele. De så flyet stige mellom tre og fem meter, holde seg i lufta i 12 sekunder, og lande kontrollert etter 36,5 meters ferd. Brødrene var fornøyde. De telegraferte til sin far og fortalte hva som hadde skjedd. De ba ham kontakte pressen slik at nyheten kunne bli spredd. SEINERE SAMME DAG gjennomførte brødrene tre flygninger til. De var på 53, 61 og til slutt 260 meter. Den siste turen varte i 59 sekunder, før et vindkast ødela flyet. Pressen som skrev om hendelsen krevde at brødrene arrangerte flere flygninger som skulle være offentlige, men de nektet. De fryktet at noen ville stjele ideene deres. Først i 1906 fikk brødrene patent for de sentrale ideene sine, som gjorde at «Flyer» lettet. BRØDRENE WRIGHT bygget flere fly, og satte nye rekorder. I 1905 gjennomførte de en 40 km lang flytur som varte i 29 minutter. Fly med plass til en passasjer ble konstruert, og etterhvert forsto både militæret og postvesenet at flymaskiner kunne ha både ei militær og kommersiell framtid. Første verdenskrig i 1914 fikk flyindustrien til å ta av. Kommersielle ruter ble opprettet, og flere våghalser satte stadig forskjellige rekorder. 17. september 1908 var Orville Wright nær ved å dø i en styrt fra 30 meters høyde. Etter sju uker ble han utskrevet fra sykehus. Løyntnant Thomas Selfridge som var ombord sammen med Orville, døde i ulykken. I 1912 fikk Wilbur tyfus, og døde i mai samme år. Orville ga etterhvert opp flygningen. I 1918 gjennomførte han sin siste flytur på egen hånd. Han døde av hjerteinfarkt i 1948. PÅ ONSDAG VAR det nøyaktig hundre år siden ferden ved Kitty Hawk, og det historiske øyeblikket ble markert. USAs president George Bush holdt tale på sandbankene der kulingen grep tak i «Flyer» sine vinger i 1903. Siden den gang har utviklingen bare gått framover. Hvem vet hva fly- og romindustrien fremdeles har i vente. (Kilder: Steve Parker: «Brødrene Wright og flygingen», Bonnier Carlsen Forlag, www-first-to-fly.com) Se 100 års flyhistorie i bilder!

    oliver.orskaug@dagbladet.no

Luftas pionerer: Brødrene Orville (til venstre) og Wilbur fotografert i 1909. Foto: <LINK http://www.first-to-fly.com/>First to fly</LINK>
<HL>Glidefly:</HLF> Wright-brødrene lærte mye om flygning ved å studere dette motorløse flyet i 1900. Foto: <LINK http://www.first-to-fly.com/>First to fly</LINK>
<HLF>Like før: Wilbur Wright forsøkte å få «<KUR>Flyer 1</KUR>» opp i lufta den 14. desember 1903. Det lyktes først tre dager seinere. Foto: <LINK http://www.first-to-fly.com/>First to fly</LINK>
<HLF>Forberedelser:</HLF> Orville og Wilbur Wright idet de måler vindstyrke før en flygning i Frankrike i 1909. Foto: <LINK http://www.first-to-fly.com/>First to fly</LINK>
<HLF>Luftfartshistorie:</HLF> Bildet viser den aller første motoriserte flygningen den 17. desember 1903. Foto: <LINK http://www.first-to-fly.com/>First to fly</LINK>