DET HAR VÆRT for mange søvnløse netter.{ndash}Jeg våkner klokka tre om natta med en klo i magen, og får ikke sove igjen. Jeg er så lei av sånne netter. En eller annen gang hadde det vært deilig å drive med noe helt annet.{ndash}Slutte med TV-journalistikk?{ndash}Nå har jeg holdt på med dette i ti år. Jeg må ikke bli så gammel at det føles farlig å være nybegynner. Kanskje jeg skulle jobbe med drama. Eller flytte på landet og få en hest. {ndash}En hest?{ndash}Ja. Skaffe meg sjelero og tilstedeværelse. Nå har jeg ingen av delene.TONJE STEINSLAND er ikke den som lett slipper taket. Da hun lagde programmet om imamenes holdning til omskjæring, hadde hun kontakt med Kadra hver dag i et år. Nå snakker de bare sammen to ganger i uka. Hun får tekstmeldinger fra Nini Stoltenberg, som er på rafting i fjellet. Hun går i bursdager til drapsdømte hun intervjuet på Ullersmo. Bare Ingeborg Sørensen holder en viss distanse, etter det famøse programmet om Valentinerballet.{ndash}Det er utrolig spennende å få ha en slik forbindelse til mennesker uten å være venninne med dem. Når jeg ringer, går vi rett til kjernen. Jeg er jo inne i det vanskelige i utgangspunktet. {ndash}Du eksponerer intime deler av menneskers liv for en stor seergruppe. Synes du det er problematisk?{ndash}Det er i hvert fall et stort ansvar. Det blir viktig å vise at de er mennesker, ikke pappfigurer. Margreth Olin ble spurt om hvordan hun våget å være så modig at hun viste fram kroppen sin på film. Hun svarte at det ikke var modig, for hun eksponerte bare seg selv. Det er mye tyngre å bære ansvaret for andre _ det kjenner jeg, og det føles iblant veldig tungt.{ndash}Du føler deg ansvarlig for hvordan det går med folk videre?{ndash}Kadra var jeg enormt redd for. Hennes situasjon ble min situasjon, rent følelsesmessig. Hun var tøffere enn jeg var {ndash} jeg ville jo hun skulle være anonym. Men Kadra ville bare stille opp på betingelse av at hun fikk stå åpent fram. Hun sa at hvis hun gjemte seg, ville det afrikanske miljøet finne ut hvem hun var uansett, men hvis hun var åpen, ble hun passet på av nordmenn. Det var selvfølgelig et helt riktig resonnement. Men det er klart jeg var redd. {ndash}Går det bra med henne nå?{ndash}Veldig bra. Hun går på skole og lever livet sitt. Men det hun gjorde, er ikke glemt i miljøet. Beredskapen rundt henne må fortsatt være høy.ONSDAG ER DET PÅ\'N IGJEN. Programmet Tonje Steinsland har jobbet med i mange måneder, skal sendes i «Rikets tilstand». Det blir neppe mindre bråk eller oppfølging denne gang. Steinsland har fulgt en ung narkoman jente, og tatt for seg norsk narkotikapolitikk. Det er som å stikke hånda inn i et vepsebol: Vi har 14000 sprøytenarkomane i Norge. Ulike behandlingsopplegg og avrusning koster staten to milliarder i året. Likevel topper vi overdosestatistikken i Europa: 338 unge mennesker døde i fjor.{ndash}Vi er ikke villige til å se på dem som syke mennesker, selv om medisinere verden over er enige om at det er det de er. Heroin påvirker kjemien i hjernen i så stor grad at det etter kort tid regnes som en organisk hjernesykdom. For noen er skaden uopprettelig. Men vi er veldig opptatt av at narkomani er et sosialt og ikke et medisinsk problem. I Norge ser vi på narkomane som mennesker med personlighetsbrist, svak vilje og dårlig moral. {ndash}Mange leger er opptatt av at vi løser stadig flere problemer {ndash} sosiale, kulturelle, psykologiske {ndash} med medisin. Synes du det er riktig?{ndash}Vel, alternativet i dette tilfellet er jo at de dør. Ingen andre pasientgrupper behandles så rått. Det er fristende å sammenlikne med diabetes 2, en livsstilsbetinget sykdom. Tenk om vi skulle avvise disse pasientene og si at «nå som du har spist sjokolade, og blitt syk av det, får du bare ligger her og dø til skrekk og advarsel». Når staten setter kriterier og staten nekter folk medisin, er det også slik at staten lar noen dø. TONJE STEINSLAND FLYTTET fra Bergen til Oslo som niåring, og ble nabo med NRK. Hun var et engasjert barn, som engstet seg for verdenssituasjonen under den kalde krigen, og tok Leonid Bresjnev med i aftenbønnen. TV-karrieren begynte hun i «U» på NRK. Hun var 23 år, sa at hun «bare spyr av sånn TV med debatt i studio». Seinere begynte hun i «Brennpunkt»-redaksjonen. Der oppdaget hun snart at menn i maktposisjoner undervurderte den vakre, unge jenta med dådyrøyne og kastanjebrunt hår.{ndash}De gadd ikke forberede seg til jeg skulle komme en gang. Akkurat det har forandret seg veldig. Nå er de gjerne drillet av medierådgivere.Tonje var tøff. Stilte konfronterende spørsmål.{ndash}Men formen må stå i forhold til viktigheten i en sak. Jeg har gjort en ting jeg angrer på, i «Dokument 2». Vi avslørte at et medlem av 17.-mai-komiteen i Bergen, en av disse som går forrest i barnetoget med hatt, arrangerte sexreiser til Thailand, med råd for pedofile. Han hadde laget en hårreisende video. Den tok jeg med meg til ordføreren, satte en videospiller på pulten hans og trykket på play. Han ble veldig overrasket, vi filmet reaksjonen hans, og det var ikke fair fra min side. Han hadde ansvaret for hvem som satt i komiteen. Men saken var ikke viktig nok.{ndash}Har du snakket med ham om det?{ndash}Ja, jeg traff ham for noen år siden, svelget kamelen og sa unnskyld. Han tok meg i hånda og sa det var greit. Det var stort av ham.Kadra-programmet startet en debatt om bruken av skjult kamera. {ndash}«Brennpunkt» brukte det nylig, for å avsløre at narkomane selger stjålne varer, gullbrød og gulost, til innvandrerbutikker. Det var fullt mulig å identifisere mange mennesker, for en ganske liten forbrytelse.Jeg mener det er en helt feil bruk av et så sterkt virkemiddel.Saken skal ha stor samfunnsmessig betydning,stå om liv og helse. Det er viktig for troverdigheten at folk ikke tror vi journalister går omkring med et skjult kamera i veska. FLERE GANGER HAR Steinsland opplevd at lover er blitt forandret etter reportasjene hennes. Flere ganger har redaksjonen blitt saksøkt. Over jul skal de møte Jan Simonsen i retten.{ndash}Dette er ikke en jobb å bli gammel i. Du kan jo ikke gjøre feil. Hvert komma skal kunne dokumenteres. Det er ikke slik at vi tar bølgen når folk mister jobben på grunn av en avsløring. Jeg hadde en fyr til bords i et selskap her forleden som spurte: «Hva driver deg? Ren moralisme?» Kan du tenke deg?{ndash}Tar du deg nær av slikt?{ndash}Når jeg er ute blant folk, hender det at noen skal ta meg. De ser meg vel som en slagsjernkvinne. Mange tror jeg er en sånn barberbladtyggerske. Jeg får ofte kjeft og møter mye motstand.{ndash}Hva tenker du om det?{ndash}At når vi er ferdige med sesongen, i desember, skal jeg tenke meg godt om. Veldig godt om. hege.duckert@dagbladet.no