Topp i kjelleren

Navnet får deg ikke til å tenke på raffinert matkunst, men ikke la deg lure.

- HIMMELSK! Fredag så spørrende på Robinson. Ennå hadde de verken fått vått eller tørt.

- Himmelsk! Det var det våre kolleger i Bergens Tidende brukte for å beskrive sitt besøk her i mai.

- Koselig er det i hvert fall, sa Robinson og så seg rundt. Dagbladets utsendte var blitt plassert i et tunnelliknende rom på bakkeplan. I kjelleren var det allerede fullt. Potetkjelleren er utvilsomt et av de mest populære spisestedene i den deilige byen i vest om dagen.

- Det gjenstår å se om den er et av de beste, sa Fredag.

BERGEN ER NORGES nest største by, det er udiskutabelt. Om den virkelig er den vakreste, slik de innfødte hardnakket påstår, er det rom for å diskutere. Men denne sommerkvelden var verken Robinson eller Fredag i tvil. Mens ettermiddagssola malte Ulriken honninggul, var det litt stusslig å gå innendørs. Men det var snart glemt.

- Nøttepanert steinbit, indrefilet av kalv med trøffel- og foie gras-krem, kamskjell og krabbe med stekt gresskar og hummervinaigrette ... Jeg har vann i munnen allerede, sa Fredag. En fireretters med diverse vin (kr 825 per hode) ble valgt etter rådslaging med servitøren. Eller snarere forsøk på rådslaging. For vedkommende briljerte ikke akkurat med sin kunnskap, verken når det gjaldt mat eller vin. Kanskje ikke byens beste tilbud, men absolutt verdt prisen, skulle det vise seg.

ALLEREDE ETTER appetittvekkeren, et par blåskjell i lett skum med tilhørende champagne, var stemningen høy. Og så gikk det slag i slag. Oppover og oppover. Neste post var ristede kamskjell og krabbe servert med stekt gresskar og hummervinaigrette, og nøttepanert steinbit med rødvinskokte linser, søtpotetpuré og tomat- og urtesaus, før et velkomment komma ble satt med en frisk granité.

- Kamskjellene var gode og faste, og sammen med finhakket krabbekjøtt og hummervinaigretten ble det rene skalldyrsymfonien, sa Robinson.

- Å panere steinbit i nøtter var heller ingen dum idé. Nøttene gir den delikate fisken en kledelig kontrast. Og søtpotetpureen var som fløyel. Til de to første rettene ble det henholdsvis servert Sylvaner Vielles Vignes fra Ostertag og Dolcetto d\'Alba Colombé fra Renato Ratti. Ypperlig!

NÅ VAR ROBINSON og Fredag nesten hundre prosent overbevist. Og den aller minste snev av tvil ble bryskt feid bort av neste rett.

- Det er en klisjé, men dette kalvekjøttet er som smør, sa Fredag.

- Jeg er litt skeptisk til kombinasjonen av trøfler og gåselever, det kan lett bli i mektigste laget og slå i hjel all annen smak. Men her fungerer det bra. Godt komponert fra kokken, sa Robinson. Et glass Barbaresco 1999 gjorde seg godt til. Det hele ble avrundet med jordbær, ostekake og hjemmelaget vaniljeis, samt et glass Moscato d\'Asti 2003 fra Saracco.

- Også nydelig, men kanskje ikke helt i samme klasse som det foregående, konkluderte Fredag.

- Det skal til gjengjeld noe til, men jeg synes dette var en flott avslutning på et suverent måltid.

DET ENESTE Å sette fingeren på denne kvelden var servicen. At vann måtte bestilles tre ganger før det kom på bordet, er ikke bra. Likeledes er det ille at servitøren parerte et spørsmål om maten med «Det vet jeg ikke, kjøkkenet varierer tilbehøret ofte», uten å ta seg bryet med å undersøke ytterligere. Det er kanskje bagateller i den store sammenhengen, men bør likevel ikke forekomme. Likevel holdt maten så høyt nivå at verken Robinson eller Fredag var i tvil om sluttresultatet.

- Bergen er neppe like sjarmerende når nordavinden får det til å regne vertikalt i november. Men at byen for tida har en restaurant som uten problemer kan måle seg med de beste i hovedstaden, er sikkert som banken, sa Robinson.

- Våre kolleger i Bergens Tidende hadde rett, sa Fredag.

- Himmelsk er dekkende.

<B>KOSELIG KJELLER</B>: Bergenserne er heldige som har Potetkjelleren, og for alle oss andre er den alene verdt et besøk til Vestlandets hovedstad.