Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Tore Renberg

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Tore Renberg Bok: «Mannen som elsket Yngve» (Oktober) Begynnelsen: Okei: Det heter ikke EU, det heter ikke Russland, og det heter ikke Either you are with us or you are with the terrorists. Det finnes ingen Gulf-krig, det finnes ingen folkemord på Balkan, og det finnes ingen tiåringer som dør av LSD. E-post er science fiction, internett er mumbo jumbo og teori, og ingen kan brenne sine egne cd-er.Begrunnelsen: Jeg hadde lyst å lande litt fra fugleperspektiv i denne teksten. En skal fra det store verdensrommet og ned til en liten mann, i et et lite land i 1990. Jeg satt og så rundt meg i rommet da jeg skrev boken og tenkte; Hvilke ting har jeg rundt meg, som ikke ville vært her for 13 år siden? Da må jeg fjerne mobiltelefonen som ligger på bordet foran meg. Over PCen min henger et nytt verdenskart, og det så helt, helt annerledes ut i Øst-Europa for 13 år siden. Tretten år er jo kort tid. Jeg hadde lyst til å sette den helt konkrete historiske stemningen, ved å fjerne det som finnes nå. Forsøke så godt jeg kunne å tenke tanken på at det ikke finnes; at jeg ikke har sett det. Dette skal være med å bygge de helt konkrete rammene som finnes rundt Jarle Klepp, vår forelska helt i boken.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media