Torgrim Eggen

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Tittel: «Trynefaktoren», Cappelen 2003 Forfatter: Torgrim Eggen Begynnelsen: Råtten fisk er ikke én duft, men hundre. Alt fra den pikante lille odøren av flyndrefileten som skulle vært solgt dagen i forveien, via ammoniakksjokket som konfronterer begynneren i møtet med norsk rakfisk, til den forferdelige stanken av en fiskekasse som ikke har vært spylt på årevis. Ingenting angriper sansene helt på samme måte - selv ikke rå kloakk, selv ikke sporene etter en territoriebevisst hannkatt. Begrunnelsen: Jeg er besatt av ideen om at hele motivet i en roman skal kunne la seg lese i den første setningen. Dermed handler den om mer enn råtten fisk - den dårlige fisken er en metafor for politisk korrupsjon, for skitten maktkamp og billig populisme, for lamslått parlamentarisme. Det politiske systemet lukter vondt på hundre forskjellige måter. Så, veldig kort, prøver jeg å levendegjøre disse duftene for leseren. Jeg håper det skal lukte temmelig vondt. Fisken gjør noen små comeback seinere i boka, når historien beveger seg til Norge. I dette første kapitlet fungerer fiskelukten også som en introduksjon til Vietnam. Noe inspirert av Süskinds «Parfymen», må jeg tilstå. Akkurat som den første setningen er en metafor for hele boka, er det første kapitlet en mini-versjon av hva som skal skje i de følgende 44. Når en roman blir så lang, må den også være veldig stramt komponert. Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

    slk@dagbladet.no

Foto: Scanpix