Tradisjoner og tiramisù

Inn et smug, opp ei trapp og inn ei lav dør på Bryggen i Bergen ligger restaurant To Kokker. Med trivelige småstuer, vennlig betjening og brukbar mat.

- DET ER IKKE RART at FN mener dette er blant verdens mest bevaringsverdige bygg! Fredag er like imponert hver gang han er på Bryggen i Bergen, med sine rekker av langstrakte, velholdte og vakre hus som har stått der i århundrer. - Ja, her er det vakkert, og det virker nesten som om denne restauranten har ligget her hele tida, sa Robinson. To Kokker har lagt beslag på hele den innerste delen av annenetasjen i den såkalte Enhjørningsgården. Her drives restaurant i mange trivelige rom innenfor hverandre, hvert rom holdt i sin egen, duse farge, med stilriktige møbler til.

MENYEN PÅ TO KOKKER er innbydende og rikholdig. Her er både tre-, fem- og sjurettersmenyer, à la carte-meny - og forslag til trerettersmenyer basert på à la carte-tilbudet. Likevel var det ikke så lett å bli klok på den hemmelighetsfulle menyen - som stort sett bare oppga type kjøtt og tilhørende saus. - Det er mange sausekar å styre med på kjøkkenet, her kan man blant annet velge mellom saus med rosmarin, morkler og rødvin og sopp. I tillegg må man blinke ut dyrearten, enten det er lam, kalv eller okse - men noe annet sier menyen ingenting om, sa Robinson og hevet øyebrynet. - Vi må anta at vi får noe mer enn kjøtt og saus på tallerkenen, beroliget Fredag, og la til: - Om ikke annet ville det vært atskillig flere barn her. Robinson tok seg tid til å studere innredningen på To Kokker. Med varmrøde vegger, gamle - og vaklevorne - bord, lamper med blondeskjerm og bonderomantiske malerier, henvender restauranten seg til den voksne delen av befolkningen - til dem som har sølvtøy og krystall i orden, men som ikke krever den dyreste og mest eksperimentelle gourmetmaten.

SERVITØREN VAR BÅDE SYMPATISK og velmenende, men kunne ikke anbefale verken mat eller vin. All maten var tilsynelatende like god - og vinen kunne han lite eller ingenting om. Men ærlighet varer lengst, han innrømmet sin manglende kompetanse, og hentet en kollega med vinkunnskap som tok seg av saken. Fredag ville uansett starte kvelden med reinsdyr carpaccio (kr 135), mens Robinson gikk for stekte scampi med chilisaus (kr 130). Carpaccioen var mør og med tydelig viltsmak. Den ble servert med et godt følge av basilikum og trøffelolje, som var gode kontraster til det smaksrike kjøttet. Kjøkkenet er ikke gjerrig på maten, porsjonene var så overdådige at det nesten ble litt for mye av det gode. - Carpaccioen dekker hele den store tallerkenen, det er mulig å spise seg mett på bare forretter her, kommenterte Fredag. Scampiporsjonen var like raus - og like velsmakende. - Dette var faste, store og velsmakende scampier. Chilisausen er akkurat passe skarp, men ikke så slem at den dreper skalldyrsmaken, jublet Robinson. Til hovedrett ville han ha rosastekt andebryst med grønn peppersaus (kr 275), mens Fredag falt for den pestobakte steinbitfileten med soppsaus (kr 235). Og denne gangen var det Fredag som hadde gjort det beste valget. - Steinbit er en vidunderlig fisk, og her er den helt riktig tilberedt: fast, varm og elegant - og stappfull av pestosmak, smattet Fredag. - Skal jeg pirke, vil jeg kanskje si at soppsausen var temmelig ordinær, ja, nesten litt kjedelig. Robinson var langt fra like begeistret. - Dette var grå og triste saker. Gjennomstekt andebryst er aldri noen stor opplevelse, men ekstra skuffende blir det når menyen til og med lover at det skal være rosastekt. Kanskje de er fargeblinde på kjøkkenet? Heldigvis har kokken en heldig hånd med garnityret: Her er grønnsakene så delikat anrettet at det er en fryd. Fredag hadde også fått sin porsjon av klargrønne ertebønner, ovnsstekte cherrytomater - og en fløyelsmyk rotgrønnsakpuré.

DET VAR EN MEGET DANNET og lavmælt stemning i restauranten denne kvelden. Kanskje ikke så rart at byens eldre og fornemme søker hit - med så mye historie i veggene og så besteborgerlig innredning er det åpenbart ikke her man engasjerer ved bordene. Det tar de seg av i baren i underetasjen. Oppe i restauranten beveget betjeningen seg som på myke tøfler, og det varte ikke lange stunden før desserter var bestilt. Og den rettet opp inntrykket av halvveis innsats på kjøkkenet, og ble måltidets høydepunkt. Særlig for Robinson, som elsker tiramisù (kr 98) over alt på jord, og mener at tilberedningen av nettopp denne italienske dessertkaka med mascarponekrem er en lakmustest på et kjøkkens entusiasme. - Dette er den beste tiramisùen jeg har smakt, stønnet Robinson fornøyd. - En ren nytelse av mascarpone, likørgjennomtrukket sukkerbrød og kakao: den perfekte kombinasjonen av mykt og sterkt. Fredag var ikke like høylytt panegyrisk i sin omtale, men minst like fornøyd med sine marinerte kirsebær med eggelikør og hjemmelaget kanelis (kr 120). - Marinerte kirsebær er riktignok en enkel klassiker, men det er ikke denne kanelisen: helt perfekt konsistens og helt riktig smaksstyrke til kirsebærene, dette var en særdeles heldig kombinasjon. Prisnivået på To Kokker er relativt høyt. Og selv om maten er for variabel i kvalitet, er et besøk på Bryggen en opplevelse i seg selv. Særlig når det er fint vær i Bergen og man kan flanere gjennom sentrum etterpå. Med en perfekt tiramisù i magen.