Trær til besvær

Tujahekkene skjermer deg fra det meste. Men ikke fra krangelen med naboen.

- Noen kaller den for borgen.

Gerd Bottolvs (65) må smile. Det er tidlig morgen, og Gerd sitter i den lille bakhagen sin i Bærum utenfor Oslo. Hun er omkranset av en grønn og skarpklippet hekk. Det er den hun snakker om. Tujahekken. Den eviggrønne, unorske hekken som både er populær og omstridt, og som finnes på rekke og rad i norske boligfelt for tida. Den er tett, jevn og ganske høy. Akkurat litt høyere enn Gerd selv.

- Alt var åpent her, og det likte vi ikke, sier Gerd.

Hun og mannen Bjørn plantet hekken for rundt ti år siden. Da hadde de bodd i et litt for åpent landskap for lenge. Med hagen ut mot veien, følte de ikke at de hadde privatliv nok. De tok spaden fatt, og plantet en tuja.

- Det er deilig med en hekk. Nå kan hagen vår se ut akkurat slik den vil og ingen vil legge merke til det. Noen ganger har vi behov for å sitte i fred selv om naboskapet er godt.

Godt naboskap er imidlertid ingen selvfølge når det kommer til tuja. Tujahekken har spredd seg med rekordfart de siste åra. Selv om salget toppet seg for et par år siden, er det hittil i år solgt 270 000 tujahekker bare hos hagesentrene Plantasjen og Oasen.

Både naboene og ekspertene krangler om den. Og noen steder reagerer folk sterkere enn man skulle tro. Tidligere i vår endte en nabokrangel i Drammensområdet som hadde pågått i flere år, i drapstrusler. Det var snakk om fire tujabusker som et ektepar hadde plantet, men som naboen på den andre siden av hekken ville ha fjernet. Ifølge ekteparet som eier hekken, skal naboen ha truet dem.

- Det er en lang historie som har fått et ekstremt utfall etter en hekkekrangel, sier operasjonsleder Tor Ingolf Johansen ved Søndre Buskerud politidistrikt.

Vokser og vokser: Det er mange som
ikke vet at den søte tujabusken de kjøper
i butikken kan bli opptil tjue meter høy.
Vokser og vokser: Det er mange som ikke vet at den søte tujabusken de kjøper i butikken kan bli opptil tjue meter høy. Vis mer

Dagbladet Søndag har snakket med ekteparet, men de vil ikke kommentere saken. Naboen som er blitt anklaget skal ha fått nok, og flyttet derfra.

Denne saken er ekstrem, men tujahekken klarer stadig oftere å engasjere - og provosere.

- Vi mener det mest forebyggende mot nabokrangler er å snakke sammen før man planter tuja, sier Tone Skåre i konfliktrådet i Oslo. Våren og sommeren er høytid for nabokrangler, og en landsdekkende undersøkelse utført av Perduco på oppdrag fra Maxbo i 2006, konkluderte med at 100 000 nordmenn krangler med naboen sin. Og aller mest krangler vi om busker og trær. - Vi skulle ønske alle kom til oss for å forhandle, men dessverre er det mange som tyr til vold og trusler, og ender opp i voldsstatistikken. Egentlig skulle vi sett at vi fikk inn flere nabokrangler, før de ender opp som voldssaker, sier hun.

Skåre tror årsaken til at konfliktene mellom naboene går så langt, er at folk ikke snakker sammen.

- En tujahekk kan bli svært tett, og skjermer kanskje for naboens ettermiddagssol eller en fin utsikt. Dette skaper konflikter, men folk tar ofte ikke opp de små irritasjonene de bærer på. De blir liggende og ulme, og ender ofte opp som vold eller trusler, sier hun.

Kristiansand, juni 2006:

To millionærnaboer kranglet om seks tujabusker som den ene hadde plantet på sin tomt. De brukte rundt 180 000 kroner i advokatutgifter før tujaeieren vant i lagmannsretten, og fikk beholde sine tujabusker. (VG 2005)

Utbredelsen av tuja har riktignok eksplodert de siste åra, men hekken har vært i Norge i lang tid, selv om den naturlig ikke er en del av norsk flora. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, men den hekketypen som brukes aller mest i Norge i dag - Tuja Brabant - er antakeligvis en kloning av den opprinnelige, og vokser i Nederland og Nord-Tyskland. Den hurtigvoksende planten kom for alvor til Norge for 10-15 år siden, og siden har den vært kampanjeplante omtrent hvert eneste år.

Trær til besvær

- Spesielt de fire siste åra er det blitt mye tuja. Men de er som bitte små krokodillebabyer, de kan fort ende opp som store beist, sier Tor Smaaland.

Han fortsetter engasjert:

- Mange kjøper en tujahekk og tenker at «dette blir fint», men så vet de ikke at denne planten er sint. De må forholde seg til en blomsterdings som naturlig blir mye større enn man tror. Den krever så mye, og blir naturlig mellom tolv og femten meter høy. Hvis alle disse blir så høye kan du tenke deg hvordan det kommer til å se ut i Norge i år 2060.

Øyvind Faarlund i Plantasjen tar imidlertid tujaen i forsvar.

- Tujaen har fått et dårlig rykte som den ikke fortjener. Den er bestselgeren vår, og den mest brukervennlige hekken. Det er en ideell, billig hekk som holder seg grønn og fin hele året. Den er hardfør, og du kan få den dønn tett hvis du ikke ønsker innsyn, forteller han.

- Jeg har hørt at man ofte planter litt for mye i begynnelsen siden de er så små når man kjøper dem. Det gjorde vi også, og derfor ble det så tett. Jeg hadde ikke sett det for meg!

Gerd Bottolvs går bort til enden av hekken, der et lite, hvitt gjerde begynner.

- Og her kan jeg titte ut mot veien hvis jeg vil det.

Det blåser litt. Det rasler i hekken.

- Også lukter den så godt, sier Gerd.

Men hun kan godt forstå at folk har forskjellige meninger om tujahekker.

- Det er noen som ikke klarer å klippe hekken sin, og de blir veldig høye og svære. Selv om vi i utgangspunktet ikke er noen hagemennesker, har mannen min lagt sin ære i hekken vår og klipper den nøye hvert år. Nå vil vi ha tujahekk på sommerstedet på Tjøme også, men naboene synes ikke det er så stas. Så vi smugler inn en og en hekkebusk, ler hun.

April 2005:

To naboer på Nesøya kranglet om en tujahekk som den ene hadde plantet to meter inn på naboens eiendom. En vårdag gjorde den fornærmede naboen kort prosess, og fjernet hekken med motorsagen sin. (Budstikka 2007)

- Det er allmennheten som trykker tujahekken til sitt bryst. Ekspertene er ofte skeptiske til hekken, sier Gustav Redalen.

Han er professor i hagevitenskap og fagsjef i Hageselskapet, og tror ikke folk vet hvor høye og svære tujahekkene blir når de kjøper de billige plantene i butikken. Han opplever ofte at frustrerte mennesker ringer ham på kontoret for å få råd.

- Vi får inn henvendelser på tujaproblematikk jevnlig. Ofte klager folk på at de har vokst seg for høye. Det er jo helt fryktelig hvor høye de blir, og hagen blir en helt annen enn de hadde tenkt seg. Det er et dilemma. Folk vil gjerne ha en «instant garden», der alt skal være klart med en gang. Da er tuja umiddelbart en fristende løsning. Den vokser veldig fort, forteller Redalen.

Han får også inn henvendelser på at tujahekken har startet nabokrangler rundt omkring.

- Det kan lett skape furore, og det kan ofte bli litt dramatikk i nabolaget. En legger litt opp til nabofeider når en kjøper masse tuja, sier han.

Juni 2005:

En familie i Sædalen hadde plantet en tujahekk. En natt ble den borte. Noen hadde stjålet hekken deres mens de sov. Saken vakte oppsikt, og gikk verden rundt. (Bergens Tidende 2005)

Interiørpsykolog Tone Solli tror ikke tujahekken i seg selv skaper problemer.

- Gode naboer som ønsker å forbli det, tar hensyn til hverandre, snakker sammen og finner stort sett fleksible løsninger begge parter er fornøyd med.

Selv er hun ingen stor fan av tujahekken.

- Noe av det som er så fint med årstidene, er at naturen rundt oss endrer seg, og det vokser og blomstrer, og bladene skifter farge. Men tujahekkene endrer seg ikke! Totalen av den er fryktelig streng, og ganske kjedelig der den står høy og tett. Den ser mer ut som en vegg enn som noe som vokser naturlig.

Hun tror det blir så mye av den fordi den er så tilgjengelig.

- Store kjeder reklamerer og prisene er lave. Det største problemet er at det har blitt så mye av den, sier Solli.

Hun tror det hadde vært flere spennende nabolag rundt omkring, dersom ikke all naturlig vegetasjon ble kappet bort når man planla nye boligfelt.

Man bygger hus på en åpen plass, og det finnes verken kratt eller busker å gjemme seg bak. Alt blir paddeflatt! Det er ikke rart at folk får behov for å skjerme seg raskt, med nye naboer og det hele, sier hun.

Solli forstår godt det generelle behovet folk har for en hekk rundt hagen sin.

- Man kan lett få et behov for å skjerme privatlivet sitt utendørs også etter vår tids påtrykk om å være sydlandsk sosial, tilgjengelig og synlig til enhver tid, sier hun.

Hun mener man godt kan være en sosial type og ha et supert naboskap selv om man har hekk.

- Da kan man jo selv velge å invitere til grilling når man er i humør for fellesskap, men slippe å bli beglodd hvis man har behov for å sitte for seg selv med ei bok i bare trusa, sier hun.

Solli fokuserer på at vi alle er forskjellige, og har individuelle behov.

- Noen liker seg midt i mylderet, mens andre blir forstyrret og stresset av andres stadige nærvær. Noen er sånn en dag og annerledes den neste. På samme måte som med planleggingen av rommene innendørs bør man tenke nøye gjennom hvilke behov man har. Hva vil fungere for oss? I stedet for å spørre seg hva som er vanlig, synes jeg man bør planlegge i forhold til hva man selv kjenner at man trenger hjemme i hagen, sier Solli.

- Vi vil ikke ha like stor hekk som naboen, men vi har egentlig ingen problemer med den høye hekken deres.

Gerd Bottolvs reflekterer litt rundt hekken til naboen på den andre siden av huset. De har selv plantet flere tujabusker der, men de er nye og fortsatt små. Slik vil det ikke være om noen år.

- Da får mannen min mer å gjøre, smiler Gerd og ser bort på saksa.

- Tror dere at dere kommer til å få noen problemer med naboene da?

- Nei, vi fikk noen kommentarer på den forrige hekken. Men det gikk over. Han er jo så flink til å klippe. kag@dagbladet.no

Tujafeber: Gartner og tidligere ballettdanser, Jens Klemet Stueng på Skajem hagesenter selger masse tuja.
Fin hekk: - Det var helt åpent her før. Nå føler vi at vi har et privatliv i hagen, sier Gerd.
Rikmannshekk: Alle har tujahekk for tida, også villaeierne på Skøyen.