Tragedien som rystet verden

I dag er det femten år siden massakrene på Den himmelske freds plass i Kina rystet en hel verden. Men for mange er marerittet fra 1989 er slett ikke over.

Kinesisk politi spredte seg utover hele Den himmelske freds plass i Beijing imorges, på jakt etter demonstranter som ville markere 15-årsdagen for massakren.

Minst én demonstrant ble fjernet fra plassen i morgentimene fredag. Men de fleste kinesere har glemt, aldri hørt om eller fortrengt den blodige undertrykkelsen av studentprotestene.

BILDENE AV DET som skjedde natten mellom 3. og 4. juni i 1989 har brent seg inn i folks minner. Gjennom TV-skjermen kunne verden oppleve hvordan en fredelig demonstrasjon utviklet seg til et blodbad da regjeringssoldater rykket inn og stanset opprøret med tanks og våpen. Dødstallene er ukjente, men flere hundre, kanskje tusen, ble drept av soldatene. I DAG, 15 ÅR senere, fortsetter marerittet for mange av de involverte. Folk blir fremdeles fengslet og forfulgt for å ha deltatt i opprøret. Amnesty International anslår at så mange som 50 mennesker aldri har blitt løslatt etter arrestasjonene i 1989. I tillegg lever flere i eksil og nektes innreise til Kina. ARRESTASJONENE OG DRAPENE har heller ikke vært gjenstand for åpen granskning. Og styresmaktene nekter å innrømme at det som skjedde på Den himmelske freds plass, var galt. Snarere hevder de at aksjonen førte til stabilitet og velstand i landet. Mange pårørende sitter på ubesvarte spørsmål etter massakeren. Noen har aldri fått vite hva som skjedde med deres kjære. Etter katastrofen ble likene til flere av de drepte funnet i umerkede graver i sentrum av Beijing. Minst 30 av de andre regnes for døde, uten at man egentlig aner hva som har skjedd med dem. For familiene deres er det en ekstra påkjenning alle spor etter dem er borte, skriver Amnesty International i en pressemelding. «THE TIANAMEN MOTHERS», hvis navn henspiller på Tiananmanplassen - et annet navn på Den himmelske freds plass - er et nettverk bestående av familiene til ofrene for massakeren. Nettverket kjemper for rettferdige retterganger og for å få myndighetene til å innrømme at de handlet galt. Den 28. mars i år ble tre av disse kvinnene arrestert og anholdt i nesten en uke, uten begrunnelse. Myndighetene ville hindre dem i å markere 15-års jubileet for demonstrasjonene. DEMONSTRASJONENE PÅ DEN HIMMELSKE freds plass startet i april 1989. Kinesiske intellektuelle opplevde at myndighetene iverksatte store økonomiske reformer og åpnet grensene mot verden. Samtidig fortsatte staten å kontrollere alle former for ytringer og viste lite tegn til å åpne for politisk opposisjon. Det var dette jerngrepet kinesiske studenter ville vise sin motstand mot våren 1989. Gjennom en fredelig demonstrsjon kjempet de mot korrupsjon og for demokrati og andre politiske og sosiale rettigheter. Demonstrasjonene begynte i Bejing, men spredte seg rask til store byer og provinser over hele Kina. STUDENTENE HAR SIDEN FORTALT om en vår preget av samhold, entusiasme og glede. Men gleden og optimismen ble snudd til fortvilelse og sorg da soldatene fra Frigjøringsarmé rykket inn og knuste demokratikampen. Unge mennesker ble brutalt tatt av dage med maskinvåpen, andre våpen - og tanks. De som overlevde ble vitner til at venner ble kjørt overende av militære biler eller skadet og drept på andre måter. Titusener fra hele Kina ble arrestert i kjølvannet av opptøyene. Mange av de arresterte ble torturert og mishandlet av politiet eller soldatene. Noen ble sendt i fengsel etter urettferdige rettssaker, mens andre ble dømt til døden og henrettet. En av studentlederne, Zhang Hua, så sine meddemonstranter falle om rundt seg. - To opplevelser satt seg fast den natten. Jeg så mer enn ti studenter som var kjørt overende av militære biler. Sammen med andre hjalp jeg til med å få dem bragt til sykehus. Og jeg husker hvordan Beijings innbyggere satt langs gaten. Alle gråt, fortalte Zhang Hua til Aftenpostens korrespondent noen år etterpå. KINA HAR VOKST seg til en økonomisk stormakt. Veldferdsutviklingen har vært enorm og landet fører dialog med omverdenen. I tillegg har det blitt enklere for kinesere å flytte på seg rundt omkring i landet, aktive fra Kulturrevolusjonen får ta del i samfunnslivet og man har avholdt valgt på landsbynivå. Men noe demokrati i vestlig forstand vil ikke myndighetene høre snakk om. Den politiske opposisjonen holdes nede, det trykte ord sensureres, og andre menneskerettigheter brytes systematisk. Så mange som 84 prosent av alle verdens henrettelser skjer i Kina. LIKEVEL HEVDER DEN kinesiske regjeringen at det har vært store fremskritt hva menneskerettigheter angår. I regjeringens årlige hvitebok om menneskerettigheter som ble lansert i mars i år, heter det at det har vært «landemerkende framskritt» i retning av å beskytte menneskerettigheter i 2003. Rapporten førte til at krefter innenfor EU satte spørsmålstegn ved handelsembargoen overfor Kina. Embargoen ble innført som en direkte konsekvens av hendelsene i 1989. Menneskerettighetsorganisasjonene tok kraftig til orde mot en opphevelse og embargoen er fremdeles i virke. For mangelen på demokrati og ytringsfrihet slår fremdeles inne på alle områder i det kinesiske samfunnet. Det er blant annet et uttalt mål for regjeringen å beskytte landets barn og unge fra uheldig påvirkning fra utlandet gjennom Internett. Nylig ble det meldt at de kinesiske myndighetene har stengt 16.000 internettkafeer på kort tid og en rekke personer har blitt anholdt for å spre politisk sensitivt materiale på Internett. Det er dessuten blitt opprettet en komité som skal kontrollere PC-spill før slike slipper inn i landet. Spill med upassende innhold, eller som «kan true den nasjonale enhetsfølelsen», blir stoppet ved grensene. USA har klaget Kina inn for FN for brudd på menneskerettighetene. Ett av anklagepunktene var nettopp regimets praksis med å arrestere personer som drøfter sensitive temaer på Internett. I tillegg har de pekt på trakassering og arrestasjon av opposisjonelle, drap, tortur og mishandling av fanger, overgrep mot religiøse grupperinger, sterke begrensinger på pressefriheten og at de fortsatt forfølger den religiøse bevegelsen Falun Gong. AMNESTY INTERNATIONAL DELER oppfatningen om at forholdene i Kina fremdeles er graverende. - Situasjonen i Kina har ikke blitt særlig bedre, sier Jan Peter Egenes, informasjonssjef i Amnesty International i Norge. - Det er lite slingringsmonn hva politisk opposisjon angår. Dette gjelder også for religiøse grupperinger som myndighetene finner truende, for eksempel den religiøse Falun Gong bevegelsen, tilføyer Egenes. Kina slår også hardt ned på det de kaller separtist-tendenser. Dette gjelder opposisjonelle i Tibet og minoriteter innad i Kina. I følge Amnesty bruker myndighetene den internasjonale krigen mot terrorisme som et påskudd for å undertrykke den muslimske befolkningen i Xinjiang, nordvest i landet. - Dersom et opprør a la det i 1989 skulle komme i stand igjen, er jeg ikke overbevist om myndighetene ville håndtert det på en annen måte, sier Jan Peter Egenes. ETTER TRAGEDIEN PÅ Den himmelske freds plass har den kinesiske demokratibevegelsen langt på vei vært satt ut av spill. Minnene om det som skjedde og frykten for å bli kastet i fengsel, er sterk. Myndighetene har likevel ikke klart å drepe motstanden. I årene etter massakeren har kinesiske studenter protestert ved å knuse flasker på universitetsområdet i utkanten av Beijing. Symbolikken henspiller på navnet til Deng Xiaoping, lederen som ga ordre om å gå til angrep på demonstrantene. Deng Xiaoping rimer nemlig på «liten flaske» på kinesisk. Etterlatte har også markert dagen på fredelig vis. «The Tiananmen Mothers» fortsetter kampen for oppreisning og rettferdighet, til tross for at de møter motstand. En rekke kinesiske aktivister har dessuten trosset faren for fengsling og forfølgelse og viser sin motstand mot regimet. - EN PERSON KAN GJØRE mange forskjelige valg. Jeg tok en beslutning om å dokumentere døden. Jeg har undersøkt et fjell av lik og jeg har svømt i tårene til ofrenes familier, sa Ding Zilin, talskvinnen for «The Tiananman Mothers» for en tid tilbake. Hun mistet sin 17 år gamle sønn på Tiananmannplassen den 4. juni 1989. For noen uker siden ble hun arrestert, mistenkt for å ville markere 15 års jubileet for sønnens og hundrevis av andre uskyldiges død. Hun er under konstant overvåkning og vet at det er langt fram til målet. Men som hun sa: - Jeg tok en beslutning!

Kinesisk politi arresterte fredag morgen noen av demonstrantene som ville markere 15-<wbr>årsdagen.
<hlf>TIANAMEN SQUARE:</hlf> En paramilitær holder oppsikt med markeringen av 15 års-<wbr>markeringen av de blodige demonstrasjonene torsdag 3. juni 2004.
<hlf>FENGSLET:</hlf> Wang Dan, en kinesisk dissident, tilbrakte syv år i fengsel for sitt opprør. Her addresserer han sine medstudenter under en demonstrasjon i Beijings Tiananmen Square i 1989. Tegnene på pannebåndet kan oversettes med \'sultestreik\'. I dag jobber han med en doktorgrad ved Universitetet i Harvard, hvor han tar for seg kinesisk politikk og historie, og demokratiets bevegelse i Taiwan.
<hlf>MANN MOT MASKIN:</hlf> En mann har tatt oppstilling foran en rekke tanks på Tiananmen Square 5. juni 1989, som for å stanse dem. Demonstranten ble snart trukket av veien, så tanksene kunne fortsette sin ferd.
<hlf>KREVER BEKLAGELSE:</hlf> Demonstranter roper slagord under en demonstrasjon i Hong Kong. De krever at myndighetene beklager den blodige maktdemonstrasjonen på Tiananmen Square i 1989.
<hlf>DE DØDE DEMONSTRANTENE: </hlf> I syv uker hadde studentene okkupert Tiananmen Square, før de ble \'uskadeliggjort\'. Hundrevis, muligens tusenvis, døde de tidlige morgentimene 4. juni 1989, da kinesiske tropper skjøt seg i vei for å gjenerobre området.