Trattoria i trøbbel

Det er lenge siden Robinson og Fredag har spyttet ut maten.

- Jøye meg, så stille det er her, utbrøt Fredag.

- Ja, man glemmer umiddelbart at man er midt i sentrum, svarte Robinson, og lente seg tilbake og nøt vindens rasling i kastanjetrærne som ruver over den brulagte plassen bak Oslo domkirke. Kirkeristen er omkranset av buede søyleganger i rustrød murstein og er det nærmeste Oslo kommer en italiensk piazza. På varme dager sitter folk tett i tett ved de fine smijernsbordene.

- Dette må være byens fineste uteservering, sa Fredag.

Trattoria Cappuccino er først og fremst et lunsjsted, og det skilles ikke mellom forretter og hovedretter på menyen. Men det er heller ikke noe problem å sette sammen en treretter, slik at man virkelig kan nyte en lang sommerkveld her, slik Robinson og Fredag hadde planlagt.

Robinson valgte Vitello tonnato (145,-) til forrett, en klassisk sommerrett fra Piemonte bestående av tynne skiver rosastekt kalv servert med tunfisksaus, mens Fredag gikk for en annen klassiker; oksecarpaccio (135,-) toppet med mascarponesaus, rucola, pinjekjerner og et raust dryss av parmesanskiver. De fikk hvert sitt glass av roséfavoritten Rosaura fra Feudi di San Gregorio (88,-), og servitøren var der prompte med vann og nybakt focaccia.

- Strålende, smattet Robinson, etter første munnfull av det perfekte kalvekjøttet.

- Tunfisksausen er akkurat så kremete og syrlig som den skal være, og de friske rødbetbladene og jumbokapersen gir en fin brytning.

- Carpaccioen er helt grei, selv om sausen er litt tam. Og det er litt for mye olje på. Fokuset skal være på den rå oksefileten. Her drukner de tynne skivene i alt tilbehøret, sa Fredag, og håpet neste rett ville løfte måltidet.

PINLIG PÅ PIAZZAEN: En god start til tross, på Trattoria Cappuccino ble det sirkus da Robinson og Fredag fikk ferten av sagflis - ikke i manesjen, men i pastaen. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
PINLIG PÅ PIAZZAEN: En god start til tross, på Trattoria Cappuccino ble det sirkus da Robinson og Fredag fikk ferten av sagflis - ikke i manesjen, men i pastaen. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Til hovedrett valgte Robinson urteposjert Stangekylling (210,-), mens Fredag falt for ravioli fylt med kjøttragu (175,-). Å dele ei flaske rødt til dette var ikke helt enkelt, men servitøren oppviste både kompetanse og riktig innstilling da hun lot skjenke en smak av Vino Nobile di Montepulciano, Tre Rose, 2004 (470,-) i glassene. Hva syntes de om den?

- Meget bra valg, den bør gå utmerket til både fugl og fe, mente Robinson, og spiddet den breserte kyllingrullen med gaffelen.

- Ikke dumt, oreganosausen er fint avrundet og potetene smelter på tunga. Men jeg forstår ikke helt hvorfor Stangekyllingen har fått et slikt gourmetstempel, sa Robinson, og forberedte seg på en lengre utlegning om dette, da Fredags forvridde ansiktsuttrykk stjal oppmerksomheten.

- Nei og nei, hva i all verden er dette? Smak! Pastaen er ikke kokt. Og fyllet må da være sagflis?

- Tørr sagflis, istemte Robinson, og spyttet den uappetittlige deig-og-spon-klumpen diskret ut i servietten.

- Dette går virkelig ikke an. En trattoria som ikke klarer å gjøre menyens eneste pastarett spiselig? Robinson himlet med øynene.

- De skal servere litt av noen desserter for å bøte på denne katastrofen, sa Fredag.

Valget ga seg selv, for sjokoladekake eller sorbé var dagens eneste alternativer. Begge var lettglemte, og ble spist uten entusiasme.

Trattoria i trøbbel

- Uff, dette blir et kinkig terningkast, sukket Fredag og bestilte to glass Grappa di Pinot Nero (99,-) så de kunne styrke seg før avgjørelsen.

- Hadde det ikke vært for pastaen ville det blitt en soleklar firer, sa Robinson.

- Den kan ha vært et arbeidsuhell, men tingenes tilstand tyder på at eieren, Dag Tjersland, har flyttet alt fokuset sitt til restauranten han har åpnet i Lucca i Italia, og nå bare ser på Trattoria Cappuccino som ei melkeku - stedet går jo med millionoverskudd.

- Det triste er jo at dette stedet i alle år har vært unntaket fra regelen om at vakre omgivelser betyr dårlig mat, sa Fredag.

- Det blir som i livet ellers: Det hjelper ikke å være pen hvis man er uspiselig, konkluderte Robinson. ■

robinson&fredag@dagbladet.no