Tre måneder gammel baby er politisk fange

I husarrest i Beijing fordi faren blogger.

27. DESEMBER ble bloggeren og menneskerettighetsaktivisten Hu Jia arrestert i Beijing i et raid mot nettdissidenter.

Reportere uten grenser mener kinesiske myndigheter brukte anledningen da det internasjonale samfunnet var oppslukt av drapet på Benazir Bhutto til å slå ned på ytringsfrihetsaktivistene.

Jia er nå tiltalt for undergravende virksomhet mot staten, og kona Zeng Jinyan og parets tre måneder gamle datter Qianci sitter i husarrest i leiligheten i Beijing.

Besøkende og aktivister har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med familien. Alle forsøkene har blitt stoppet, inkludert forsøk på å hjelpe mor og barn ved å gi dem frukt og sende morsmelkserstatning i posten.

ARRESTASJONEN og husarresten har blitt skarpt kritisert av EU, Reportere uten grenser og flere internasjonale medieorganisasjoner.

Hu, som er 34 år, har drevet idealistisk arbeid for ulike miljøsaker, AIDS-ofre og menneskerettighets-spørsmål. Han har hatt sin egen blogg, men den er nå stengt. Han sitter nå fengslet i Beijing, og Amnesty frykter at myndighetene skal presse ham til å tilstå.

Han var i husarrest i mer enn 200 dager også før arrestasjonen. På samme tid ble kona fotfulgt overalt av politi.

Hu postet en YouTube-video om det strengt kontrollerte livet deres før han ble arrestert.

Ifølge Reuters har kinesiske myndigheter økt presset mot frivillige organisasjoner, media, internett, advokater, akademikere og aktivister for å sikre kontroll før landet er vert for sommer-OL i august.

Ifølge World Association of Newspapers (WAN) og World Editors Forum (WEF) er minst 30 journalister og 50 nettdissidenter for tiden i fengsel i Kina. Landet har i tillegg langt flere politiske fanger.

- KINA HAR GJENNOMFØRT perestrojka men ikke glasnost, skrev professor i statsvitenskap Øyvind Østerud nylig i en analyse i Klassekampen (ikke publisert på nett). Han sikter til at landet har gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling, men at den ikke har vært fulgt av en tilsvarende demokratisk endring eller økende åpenhet.

Østerud mener de voldsomme økonomiske endringene, som fører til at en stadig rikere elite drar fra de fattige spesielt på landsbygda, har gjort regimet mer sårbart. Det er nå flere titusen små og mellomstore opptøyer i Kina hvert år, mange av dem basert på misnøye med landretter, korrupsjon, tvangsflytting og akutte miljøproblemer.

Mens massakren på Den himmelske freds plass fikk voldsom mediedekning i Vesten, er ikke pressen like interessert i alle opprørene som dreier seg om økonomiske, økologiske og sosiale problemer.

En rask endring i demokratisk retning i landet kan få dramatiske konsekvenser:

«Kina er mer et imperium enn en stat, med et hierarki av mer og mindre urolige regioner og provinser. Følgene av å demokratisere et imperium er gjerne at det faller fra hverandre», skriver professoren.

KANSKJE ER PRESSET mot menneskerettighets-bruddene i Kina ikke så stort fra verdens mektige land, fordi verden frykter hva som kan skje dersom verdens mest folkerike land kollapser. Kina er på rask vei til å bli verdens økonomiske stormakt, og endringene er allerede så voldsomme at mange etterlyser bremser framfor enda raskere endring.

Samtidig har den teknologiske utviklingen økt befolkningens muligheter for kommunikasjon og informasjon.

I DISSE DAGER, eller i hvert fall i løpet av de nærmeste månedene, vil Kina ha flere internettbrukere enn USA. Dermed har de verdens største internettutbredelse i antall brukere.

De har samtidig verdens mest sofistikerte systemer og utstyr for å blokkere innhold på nettet. Dette brukes i stor grad til å stenge for det som oppleves som truende innhold fra verden utenfor, mens et system av selvsensur og offisiell overvåkning styrer den innenlandske trafikken.

Ifølge Economist antar kritikere at myndighetene har eksportert overvåknings- og sensursystemene til andre totalitære regimer som Cuba, Vietnam og flere afrikanske land.

Likevel ser det ut til at grensene prøves noe - i tv-innhold på nettet tillates litt mer enn det som er vanlig på fjernsyn.

- DE SOM surfer på nettet i England, USA eller Norge, vil raskt snuble over nettsider og ytringer der myndighetene blir skarpt kritisert. Det skjer ikke i Kina, sier Rebecca MacKinnon, CNNs tidligere Kina-korrespondent, til fagbladet Journalisten.

Nedlasting av musikk og film og sosiale nettverk er befolkningens foretrukne internettaktiviteter, og myndighetene har så langt holdt muligheten for disse aktivitetene åpne.

Befolkningen er tilsynelatende lite oppbrakt over stengslene for informasjon og kritikk: Det er en utbredt negativ holdning til Vestens krav om demokrati i Kina. Den sterke patriotismen, som bygges kraftig opp i skoleverket, er en viktig grunn. Sensur og selvsensur en annen, forklarer MacKinnon.

Stabilitet og bedre økonomi er det de fleste ønsker seg, og de bryr seg ikke så mye om menneskerettigheter på den måten Hu og de andre relativt få aktivistene gjør i landet.

DA HU JIA og Zeng Jinyan fikk den lille datteren i november i fjor, var de optimistiske og syntes en kort stund det virket som sikkerhetsfolkene som passet på dem døgnet rundt slakket tøylene litt:

- Kanskje har det at datteren vår ble født gitt dem en dose moral, sa Hu til Newsweek-journalist Melinda Liu som møtte paret i Beijing i desember.

Dessverre ble tøylene tvert imot strammet betraktelig. Jia risikerer en lang fengselsstraff etter anklagen, og han lider også av en leversykdom som gjør fengselsoppholdet mer risikofylt.

Ekteparet har de siste årene engasjert seg i en rekke saker, blant annet hjulpet ofre for utkastelse og tvangsflytting og forsøkt å stanse noen av de omfattende miljøødeleggelsene som skjer på grunn av den voldsomme utbyggingstakten i landet. De har brukt internett og nett-telefontjenester som Skype til å holde kontakt med andre aktivister.

Jia har utdannelse i programmering og det forklarer at den lille familien har klart å bruke video, bilder, mobilteknologi og nettet i sitt arbeid for rettferdighet. Dessverre er teknologien i Kina så kontrollert av staten at de ikke klarte seg i lengden.

KINA ER NÅ så mektig at det finnes analytikere som frykter at landet skal svekke demokratiet globalt, og true vestlige friheter. Verdens økonomi har aldri opplevd en vekst som den mellom 2001 og 2007. Demokratiet har langt fra utviklet seg i tilsvarende positiv retning, skriver Financial Times-kommentator og professor Niall Ferguson.

Historie-professoren fra Harvard viser at de raskest voksende økonomiene i verden er ikke-demokratiske, framfor alt Russland og Kina. Land man venter skal vokse mye i årene som kommer er heller ikke særlig åpne: Egypt, Iran, Nigeria, Pakistan og Vietnam er blant dem.

«På 80- og 90-tallet virket det som om kapitalisme og demokrati var i et gjensidig utviklende forhold. I dag ser det annerledes ut», skriver Ferguson.

Han viser til at Freedom House - en høyreorientert amerikansk tenketank som arbeider for økonomisk og politisk frihet - anslår at hele 57 land har blitt mindre demokratiske de siste fem årene.

Ferguson vil ikke spå demokratiets død, like lite som han har sans for spådommene om demokratiets triumf på 90-tallet. Han mener må man ta kultur med i betraktningen, og forstå at det å bygge demokratier handler om noe langt mer enn å kaste en regjering og sette opp stemmeurner eller tro at hvis man oppnår økonomisk vekst så kommer demokratiet av seg selv.

Det er nesten alltid verre korrupsjon i totalitære enn i demokratiske land, hevder professoren. Dermed vil disse landene i det lange løp falle økonomisk etter demokratiene, og endring bli mer sannsynlig:

Men «de demokratiske prosessene kan og må antakelig være veldig langsomme», er hans konklusjon.

QIANCI ER VERDENS YNGSTE politiske fange, erklærer Reportere uten grenser. Menneskerettighetsaktivist og advokat Xu Zhiyong har sendt et brev til Kinas president Hu Jintao der han kaller Hu Jia for «det moderne Kinas samvittighet».

Det finnes små tilløp til økende åpenhet i Kina, små eksperimenter med lederverv på landsby- og bydelsnivå, litt større muligheter for meningsytring på mobil og internett.

Men fremdeles er det livsfarlig å være politisk blogger.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

TRODDE PÅ BEDRING: Hu Jia og Zeng Jinyan noen måneder før fødselen av datteren. Da hun ble født i november håpet de et øyeblikk at sikkerhetspolitiet slakket tøylene. Like etter ble Jia arrestert.
FRITTALENDE OG TEKNOLOGISK SKOLERT: Hu Jia med en protest-t-skjorte i Beijing i juni 2007 for å vise støtte til demokratiaktivister i Hong Kong.
AKTIVISTER: Jia og Jinyan har jobbet med AIDS-ofre, for ulike menneskerettighets-saker og drevet miljøaktivisme.
ØKENDE SOSIAL URO: Det er titusenvis av lokale opprør i Kina hvert år. Myndighetene må håndtere stadig større misnøye med økonomiske forskjeller, økologiske ødeleggelser og tvangsflytting. På bildet demonstererer opprørspolitiet hvordan de stopper denne typen oppstand.
I HUSARREST:</B> Mens mannen Hu Jia er fengslet og tiltalt for undergravelse av staten, sitter kona Zeng Jinyan og datteren Qianci på tre måneder i husarrest i Beijing.
VIL HA RO FØR OL: Derfor arresterer kinesiske myndigheter nettdissidenter, mener Reportere uten grenser.
<B>VOLDSOM VEKST: Kina endrer seg dramatisk, og har hatt 10 prosent årlig vekst i flere år.