Trodde dette var verdens ende

Munkeorden så på Trøndelag som klodens ytterpunkt. Nå kommer de tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

– CISTERCIENSERNE VAR en alternativ bevegelse innenfor klostervesenet. De brøt ut fra Benediktiner-ordenen i 1098, på et tidspunkt da Europa begynte å komme på beina igjen etter de store folkevandringene, forteller idéhistoriker og teolog Karl Gervin.

– De spredde seg i alle himmelretninger. Til Norge kom de ganske tidlig, i 1146 – det betyr at vi allerede da var en del av Europa.

Gervin, som til daglig jobber som sogneprest i Oslo domkirke, er aktuell med boka «Klostrene ved verdens ende», om cistercienser-klostrene som ble etablert i Norge for omkring 850 år siden.

Ordenen slo seg ned blant annet i Oslo, utenfor Bergen og i Trøndelag.

– Når et kloster ble stort nok, kunne det starte et nytt kloster et annet sted. De ble kalt mor- og datterklostre. Fordi det latinske ordet for datter er filia, ble dette altså filialer. Mor og datter skulle passe på hverandre og besøke hverandre hvert år.

– Det første cistercienser-klosteret lå i Cîteaux i Frankrike. I England ble det etablert et kjempestort kloster som ble kalt Fountains. Det var Fountains som grunnla Lyse kloster, det første i Norge, i 1146. Og et datterkloster av Fountains startet klosteret på Hovedøya i 1147.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer