– CISTERCIENSERNE VAR en alternativ bevegelse innenfor klostervesenet. De brøt ut fra Benediktiner-ordenen i 1098, på et tidspunkt da Europa begynte å komme på beina igjen etter de store folkevandringene, forteller idéhistoriker og teolog Karl Gervin.

– De spredde seg i alle himmelretninger. Til Norge kom de ganske tidlig, i 1146 – det betyr at vi allerede da var en del av Europa.

Gervin, som til daglig jobber som sogneprest i Oslo domkirke, er aktuell med boka «Klostrene ved verdens ende», om cistercienser-klostrene som ble etablert i Norge for omkring 850 år siden.

Ordenen slo seg ned blant annet i Oslo, utenfor Bergen og i Trøndelag.

– Når et kloster ble stort nok, kunne det starte et nytt kloster et annet sted. De ble kalt mor- og datterklostre. Fordi det latinske ordet for datter er filia, ble dette altså filialer. Mor og datter skulle passe på hverandre og besøke hverandre hvert år.

– Det første cistercienser-klosteret lå i Cîteaux i Frankrike. I England ble det etablert et kjempestort kloster som ble kalt Fountains. Det var Fountains som grunnla Lyse kloster, det første i Norge, i 1146. Og et datterkloster av Fountains startet klosteret på Hovedøya i 1147.