Trodde dette var verdens ende

Munkeorden så på Trøndelag som klodens ytterpunkt. Nå kommer de tilbake.

– CISTERCIENSERNE VAR en alternativ bevegelse innenfor klostervesenet. De brøt ut fra Benediktiner-ordenen i 1098, på et tidspunkt da Europa begynte å komme på beina igjen etter de store folkevandringene, forteller idéhistoriker og teolog Karl Gervin.

– De spredde seg i alle himmelretninger. Til Norge kom de ganske tidlig, i 1146 – det betyr at vi allerede da var en del av Europa.

Gervin, som til daglig jobber som sogneprest i Oslo domkirke, er aktuell med boka «Klostrene ved verdens ende», om cistercienser-klostrene som ble etablert i Norge for omkring 850 år siden.

Ordenen slo seg ned blant annet i Oslo, utenfor Bergen og i Trøndelag.

– Når et kloster ble stort nok, kunne det starte et nytt kloster et annet sted. De ble kalt mor- og datterklostre. Fordi det latinske ordet for datter er filia, ble dette altså filialer. Mor og datter skulle passe på hverandre og besøke hverandre hvert år.

– Det første cistercienser-klosteret lå i Cîteaux i Frankrike. I England ble det etablert et kjempestort kloster som ble kalt Fountains. Det var Fountains som grunnla Lyse kloster, det første i Norge, i 1146. Og et datterkloster av Fountains startet klosteret på Hovedøya i 1147.

– Så langt går alt etter boka når det gjelder klostrene i Norge, sier Gervin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

–  Men så har vi klostrene i Trøndelag.

Trodde dette var verdens ende

LENGE VISSTE MAN IKKE hvor det første munkeklosteret i Trøndelag ble etablert. Men i 1906 ble det oppdaget en kopibok i Vatikanets bibliotek.

Der fant man et brev skrevet lille julaften 1475, hvor abbed Stephanus i «Klosteret Munchaby av cistercienserordenen i Nidaros bispedømme» ber paven om å få bygge opp igjen klosteret som lenge har ligget i ruiner.

– Vi vet ikke når cistercienserne kom til Munkeby utenfor Levanger i Nord-Trøndelag – eller hvilket kloster som er moren. Det vi vet, er at munkene i Munkeby flyttet til Tautra for nøyaktig 800 år siden, i 1207. Lenger nord enn til Munkeby kom de ikke. Gjennom hele middelalderen var klostrene i Trøndelag de nordligste, de kom for eksempel ikke til Island eller Finland.

Munkene noterte seg at det bodde stadig færre folk jo lenger nord de kom.

Kanskje var det derfor de sa de hadde etablert seg ved verdens ende.

– På den tida hadde man en idé om at helvete var kaldt, forklarer Gervin.

– I Dantes «Guddommelige komedie» blir det kaldere og kaldere helt til man kommer til bunnen hvor djevelen står til brystet i is. Derav uttrykket «å dømme noen nord og ned». Og i Europa har nord alltid vært en litt upålitelig himmelretning. Nordavinden har vært fryktet i mange land.

GJENNOM HELE middelalderen hadde man en forestilling om at enden var nær. Og ett av endetidstegnene var at evangeliet nådde alle verdenshjørner.

– Sånn sett kan du si at klostrene på Tautra og i Munkeby nærmest var endetidstegn da de ble etablert. Vi vet at ordenen snakket om klostrene i Norden som verdens ende. Men de visste jo at det bodde folk her, ellers hadde de ikke kommet.

Den norske kirken hadde også en oppfatning av den harde virkeligheten i det fjerne, høye nord.

I «Passio Olavi», som er fortellingen om Hellig Olavs lidelse og mirakler, blir leserne minnet på at «jo nærmere disse folkene bodde nordenvinden, jo fastere hadde han lagt dem under sitt velde, frosset hjertene deres med vantro så hard som is, nordenvinden som sender all ulykke ut over verden».

– «Passio Olavi» er nedtegnet av erkebiskop Øystein Erlendsson, som for øvrig selv skal ha blitt helbredet i Munkeby som ung gutt, forteller Gervin.

GERVIN ÅPNER FOR muligheten for at Munkeby kan ha blitt dannet av et svensk moderkloster, men klostrene som lå i det som i dag er Sverige, lå i Skåne helt i sør.

– Det ville vært en veldig lang reise gjennom skogen, mener han.

– Hvorfor vet vi ikke hvem som dannet Munkeby-klosteret eller hvorfor de flyttet?

– Vi har ikke mange kilder fra denne tidsperioden, og det er sannsynlig at papirene rett og slett har kommet bort i årenes løp. Vi kan støtte oss til ordenens «generalforsamling» i Cîteaux, og de reglene og skikkene de hadde fastlagt. Dessuten hadde cistercienserne vedtatt regelverket «Carta Caritatis», som slo fast at de skulle gjøre ting likt alle steder de etablerte seg. Derfor kan vi være ganske sikre på hvordan de levde.

Munkene delte døgnet i tre.

Åtte timer viet til kroppens behov, deriblant søvn, åtte timer til kirkeliv og bønn, og åtte timer til en eller annen form for arbeid.

Om sommeren spiste de to ganger om dagen, men etter 15. september fikk de bare ett måltid. Benedikts klosterregler sier at «den som trenger mat mer enn en gang om dagen, bør ikke bli munk».

– De sto opp mellom 01.30 og 01.45 til første gudstjeneste. Den het Vigilie, og varte ganske lenge. Totalt hadde de sju såkalte tidligbønner på dagtid, der de sang bibeltekster til gregorianske melodier. Deretter tilbrakte de dagen med bønn, meditasjon og arbeid i for eksempel kjøkkenet eller hagen, forteller Gervin.

KILDENE VISER DESSUTEN at klostrene nærmest bygde en moderne konsernkultur. De hadde daglige morgenmøter der de diskuterte reglementet sitt og rapporterte fra arbeidet i klosteret.

– Mange klostre ble store og rike. Klosteret på Hovedøya eide det som var verdt å eie vest for Akerselva i Oslo, sier Gervin.

Klostrene var flinke til å plukke opp nyvinninger, blant annet på reiser nedover på kontinentet på vei til Cîteaux. De var helt i teten på veldig mye i den tidas næringsliv. Jerngruver, vindyrking, møller og kverner. De knuste malm, spant metalltråder og stampet tøy.

– Munker som jobbet som smeder, var for øvrig de eneste som fikk lov til å snakke sammen – hvis ikke ville arbeidet deres bli dårlig. Ellers skulle cistercienserne være tause. Det sto dessuten eksplisitt i reglene at når to munker pløyde et jorde sammen, fikk de lov til å snakke sammen ved enden av jordet, ellers ville det være umulig for dem å snu!

Gervin forteller at klostrene ble store jordeiere, noe som medførte et overskudd av varer som måtte omsettes. Dette skjedde lokalt, men varer ble også sendt med båt til England. De solgte tømmer, tjære og skinn, og tok med mel, fint tøy og andre varer tilbake igjen.

– VI VET IKKE SÅ MYE om hvilket forhold de hadde til lokalbefolkningen på stedene der de etablerte seg. Dokumenter viser uenigheter mellom klostre og lokale innbyggere i forbindelse med hvor grenser skal settes og så videre. Men sånne disputter er nesten uunngåelige for enhver jordeier, og det er forbausende få registrerte krangler fra Tautra og Munkeby.

– Hvorfor etablerte munkene seg akkurat der de gjorde i Norge?

– Beliggenheten til det første klosteret, Lyse, er helt perfekt etter cisterciensernes modell. Det ligger øde til, ved dyrkbar mark, i en dal og ved en elv. Det samme gjelder Munkebys beliggenhet. Men det som er litt underlig, er at Munkeby ble oppgitt og flyttet fra.

GERVIN HAR SELV nylig vært i Cîteaux for å fortelle cistercienserne «alt» om Norge – og om Levanger i Nord-Trøndelag.

Ordenen vurderer nemlig å returnere til Munkeby, mange hundre år etter at munkene forlot sitt nordligste kloster ved det de den gang så på som verdens ende.

– Franskmennenes lynne er slik at de «ser med velvilje i retning av …» framfor å snakke i klartekst. Det er ikke gjort noe offisielt vedtak ennå, presiserer Gervin smilende.

– Men jeg har et klart inntrykk av at de ønsker å etablere seg i Munkeby igjen, avslutter han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

BYGGETEKNIKK: Hullene i muren ble brukt til å stikke inn bjelker som bar gangveiene murerne trengte under byggeperioden. Dokumenter viser at munkene neppe bygde klostrene selv, mener Gervin.
TILBAKE TIL MUNKEBY? Cistercienser-ordenen vurderer nå å bygge et nytt kloster i Munkeby, 800 år etter at de forlot stedet. Kommunen og jordeierne er positive og ønsker munkene velkommen tilbake.
YTTERPUNKTET: Munkeby kloster i Levanger er det nordligste stedet cistercienser-munkene dro til. At de fikk spredd evangeliet så langt nord, ble sett på som et endetidstegn. - De omtalte det som verdens ende, forteller forfatter Karl Gervin.
UKJENT OPPHAV: 800 år senere vet vi fremdeles ikke hvem som bygde klosteret i Munkeby og hvorfor munkene forlot det.
TAUTRA: I 1207 ble Munkeby forlatt, og klosterets munker flyttet til Tautra i Trondheimsfjorden.
MODERNE KLOSTER: På Tautra er det i dag et moderne nonnekloster.
FØRST I NORGE: Munker fra Fountains i England seilte over Nordsjøen og etablerte Lyse kloster i Os i 1146.
BENEDIKT: Cistercienser-ordenen lever etter reglene til Benedikt av Nursia. De legger vekt på bønn og arbeid, og at klostrene skal være selvforsynte.
ENGASJERT: Forfatter Karl Gervin har nylig vært i Cîteaux og fortalt om Norge og Levanger for cistercienserne som vurderer å returnere til Munkeby.