Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Tror på mirakler

Ingjerd Egeberg (39) rekker så vidt å forelske seg i en unggutt i filmen «Marias menn», før hun blir dronning i «Hamlet». Men så mener jo eks-teatersjefen at alt er mulig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  KANSKJE MODNE KVINNER blir sett på som ekstremt kåte hvis de er sammen med mye yngre menn?

Ingjerd Egeberg lar spørsmålet henge litt i lufta.

-  Det er i hvert fall sikkert at kvinners lidenskap aldri har vært like anerkjent som menns begjær, sier skuespilleren, som om kort tid er premiereklar på både lerret og scene.

Filmen heter «Marias menn» og handler om en moden kvinne som har full kontroll over livet sitt. Hun er 40, fornøyd og fungerer bra på alle måter. Selv forholdet til eksmannen er helt greit og hun er mer enn interessert i den jevnaldrende psykiateren Fredrik. Så dukker 22 år gamle Jonas opp...

-  Kvinner forelsker seg og er sammen med yngre menn, men hvorfor tør så få å snakke om det?

-  Det er sikkert flere svar. Et er at menn ser etter partnere som er unge nok til å føde barn. Og tenk på hvordan vi er oppdradd. Se på film. Jeg så nylig «Geisha», filmen om ei lita jente som forelsker seg i en voksen mann. Så vokser hun opp og er fremdeles forelsket i ham. Og det er sånn det skal være, liksom.

I Moelv, hvor hun vokste opp, og i Stavanger er Ingjerd Egeberg A-kjendis. I en alder av 32 overtok hun sjefsstolen på Rogaland Teater, uten å ha snev av administrativ erfaring. For andre enn siddiser er hun kanskje mest kjent fra filmen «Detektor». Men hvis alt går etter planen, vil hun i løpet av kort tid bli til hun som spilte Maria i høstens store «alvorlige kjærlighetskomedie», som Egeberg sjøl kaller filmen.

-  Den tar opp såpass alvorlige ting som kjærlighet, både til familie og til det annet kjønn. Jeg må si at i hele mitt liv, både på tross av teatersjefjobb og vanskelige skuespilleroppgaver - de gangene det virkelig har svingt i livet mitt - er når det kommer til kjærligheten. Det er ingen ting som topper det. Sånn sett handler denne filmen om verdens viktigste ting: Kjærligheten, sier hun.

«MARIAS MENN» ble ferdig før jul i fjor. Det som opptar Egeberg nå er «Hamlet». Hun spiller dronning Gjertrud, Hamlets mor. Neste fredag er det premiere på Centralteatret med Aksel Hennie i tittelrollen.

-  Hvor ligger utfordringen i en slik rolle?

-  Hjelpe meg. For det første er det å snakke på et litt sånn krøkkete versespråk en utfordring i seg sjøl. Og så snakker man lenge om gangen. Det tøffeste for en skuespiller er ikke å lære mye tekst, det er å beholde intensiteten når man er på scenen, uten å ha replikker.

-  Hamlet tviler hele tiden. Tvil blir ofte sett på som et svakhetstegn, ikke minst blant ledere. Tvilte du mye i din tid som teatersjef?

-  Jeg tror det å tvile er en forutsetning for å bli en god leder. Å ikke gjøre det tyder på dårskap og dårlig selverkjennelse.

Men det er ikke all tvil som egner seg for det offentlige rom. En må bruke tvilen sin klokt.

-  Ganske dristig å søke en administrativ jobb uten noen slik erfaring?

-  Ja, hjelpe meg! Men jeg hadde så innmari lyst. Og jeg følte virkelig jeg hadde noe å bidra med. Og så var jeg lei av å være skuespiller. Jeg var lei av skuespillerholdninger.

-  Hva er det?

-  Navlebeskuende selvopptatthet.

-  Og så valgte du å bli sjef for nettopp skuespillere?

-  Jeg ser ironien i det. Jeg tar skuespillere fryktelig på alvor, men samtidig kjenner jeg lusa på gangen. Jeg visste at når det var to uker igjen til premieren kom jeg til å få mye besøk på kontoret. Da ville krisene og urettferdighetene bli lagt på bordet mitt. Men siden jeg er skuespiller sjøl, skjønner jeg det godt. Det er skuespilleren som må stå på scenen og bli bedømt. Det er skremmende. Og når folk blir redde blir de ofte aggressive. Det er helt naturlig.

-  Er dette mulig for deg å si fordi du sjøl er skuespiller?

Egeberg nikker.

-  Det som er fantastisk med skuespillere er at de er hellig overbevist om at det de driver med er viktigst av alt i hele verden. Det må vi tro. Ellers blir ikke resultatet bra. Så enkelt er det.

Hvordan det gikk med Rogaland Teater under Egebergs sjefstid? Tallene sier sitt. I 2004, Egebergs siste år i sjefsstolen, kunne teateret vise til det beste resultatet siden det ble grunnlagt i 1947.

FØR INGJERD EGEBERG gikk på Teaterhøyskolen, brukte hun trekvart år på å fordype seg i Bibelen.

-  Jeg gikk på bibelskole. Jeg kommer ikke fra noe kristent hjem, men har alltid trodd. Det er mye morsommere å leve når man tror. Da er alt mulig. Verden blir større. Å kunne få lov å tro på mirakler, å tro at man har mulighet til å være i Guds plan - for å si det sånn - er ganske artig.

-  Artig?

-  Ja. Artig. Og Bibelen har mange bra leveregler. Hel normale ting som at du ikke skal lyve.

-  Det gjør du aldri?

Egeberg smiler litt brydd.

-  Det hender nok jeg unngår å fortelle sannheten. Kristne bommer like mye på målene sine som alle andre. Jeg er alltid villig til å angre, til å rette opp feil og til å begynne på nytt. Det må være noe av det viktigste, hvis en tråkker feil.

-  Hva synes du om kirkens forhold til homofile?

-  Det er jo ikke alt jeg er enig i, selv om jeg er kristen. Det står i Bibelen at homofili er synd, ja vel, men jeg er uenig i Gud på det punktet. Det må det gå an å være, sier Egeberg, som allerede var mor da hun kom inn på Teaterhøyskolen. Før hun var ferdig der, var hun blitt alenemor.

-  Det var selvfølgelig kjempetøft. Og jeg var veldig opptatt av ikke å stå tilbake for de andre. At jeg var alenemor skulle ikke hindre meg. Jeg angrer ikke, men vil aldri anbefale det til noen. Jeg har alltid trodd at det meste går, og det gjør det virkelig.

Egeberg er i dag gift med Geir Bergkastet, direktøren i Oslo Kinematografer. Sammen har de en datter på snart to år. Hvorfor gå på en ny runde nå?

-  Det er denne kjærligheten, da, veit du. Det var helt uunngåelig. Forrige gang brukte jeg mesteparten av lønna på privat barnehage og barnevakter om kvelden. Dette er ren dessert. Det er deilig å være ferdig med den største fattigdomstida.

OM VEL TO UKER tennes faklene, den røde løperen rulles ut, blitzene glimter. Men hvor er hovedpersonen?

-  Når «Marias menn» har premiere står jeg på scenen i «Hamlet». Sånn er det å være skuespiller. Men premierefesten skal jeg få med meg.

-  Hvordan tror du filmen blir mottatt?

-  Vet ikke. Det jeg vet er at jeg ga alt jeg hadde. Jeg brukte hele Ingjerd og sparte ikke på noen ting.

-  Hva synes du sjøl om resultatet?

Egeberg vrir seg i stolen, og sier nesten skamfull:

-  Jeg synes at den til tider svinger skikkelig.