Turbopresten

Gjør døren høy og porten vid: Helen Bjørnøy (50) kan bli Oslos neste biskop.

SMAK PÅ ORDENE «Generalsekretær i Kirkens Bymisjon» og «Prest fra Sunnmøre». Tenker du da på en kvinne trippende på høyhælte, spisse støvletter? En kvinne kledd i svart haremsbukse av silke, og en liten turkis topp med en dyp utringning? Ikke det? Men sånn er det altså. Helen Bjørnøy ser yngre ut i virkeligheten enn på tv. DA GENERALSEKRETÆREN FYLTE 50 år i februar, var Gunnar Stålsett, Jonas Fjeld, Kristin Halvorsen og Atle Brynestad på gjestelista. Bymisjonen har venner du kjenner både til høyre og venstre. - Vi har kontakt med personer jeg er uenig med i mange spørsmål, men for meg er det viktig å skape engasjement for det vi er enige om. FRA DET ÅPNE kontorlandskapet i Tollbugata 3 har Helen Bjørnøy utsikt til både horer og halliker, børs og boms. Et par sprøytekast unna ligger Plata, de narkomanes samlingsplass i Oslo. For fem år siden kom Helen Bjørnøy fra stillingen som lektor ved Høgskolen for diakoni og sykepleie i Oslo. Ålesunderen var omtalt og utskjelt i offentligheten lenge før det.- Du var tidlig ute og støttet selvbestemt abort?- Ja, det gjorde jeg allerede i studietida på 70-tallet.- Du er for homofilt partnerskap?- Ja. Det kom sterkt til syne da jeg hadde gudstjeneste for Siri Sunde samme dag som hun inngikk partnerskap. Men det var basert på et tidligere standpunkt.- Du gikk tidlig ut og sa at maktovergrep i Guds navn var et problem?- Ja. Makt og seksualitet henger alltid nøye sammen. Og vi må være ekstra oppmerksomme i kristelige miljøer. Det er mange av de samme vibrasjonene som settes i gang i et menneskes liv når det er snakk om religiøsitet og seksualitet. Man hengir seg til Gud, og man hengir seg til hverandre.- Du er for Blitz?- Ja.- Du er for sprøyterom?- Ja.- Du drikker rødvin?- Ja.- Og nå kan du bli biskop?For første gang venter Helen Bjørnøy med å svare. - Eh...Det viktigste for meg er å, eh...- Prøver du å vike unna spørsmålet?- Ja.NESTE ÅR GÅR biskop Gunnar Stålsett av for aldersgrensen på 70 år. Bispekampen 2005 er allerede i gang. Oslo bispedømmeråd har bedt menighetsrådene om å lansere tre kandidater innen 20. april. Helen Bjørnøy er blant favorittene.- Jeg vil ikke snakke så mye om det, sier hun.- Men hva tenker du om det?- Veldig lite. Det overlater jeg til andre. Jeg er litt usikker på om favorittstempelet er medieskapt. Men det er hyggelig å bli nevnt. Det forteller at Kirken i dag er blitt et annet sted der mørkemanntradisjonene ikke er toneangivende.- Tror du mange vil sette kirkekaffen i halsen om du blir ny biskop?- Ja, det tror jeg nok. GENERALSEKRETÆREN RETTER PÅ de horninnfattede brillene og legger den ene beinet galant over det andre. Hun ble ordinert til prest i 1981. Nære mannlige studievenner vendte henne ryggen da de skjønte at hun på alvor ville bli noe så skamløst som en kvinnelig prest. Da gråt Helen Bjørnøy. Nå fnyser hun.- Den konservative delen av Kirken er ikke verdt å bruke energi på lenger. Jeg gidder ikke.- Har du gitt opp?- Nei, men kampen er over. Og den er vunnet. - Sier du at Kirken er tømt for mørkemenn?- Det er bare krampetrekninger igjen. Jeg mener det dypt og inderlig når jeg sier at jeg ikke har tenkt å bruke mer tid på Kirkens konservative menn. Det er waste of time. Jeg har vært sint, engasjert, og jeg har grått. - Kirkens konservative menn har kanskje grått en skvett over deg også?- Nei. Forskjellen er nemlig at de bruker en teologisk tradisjon som skiller mellom sak og person. Og det er en av de største løgnene det norske folk har trodd på. Hvordan kan en kvinnelig prest ikke ta det personlig når det handler om henne som person, identitet og kjønnsforståelse? Helen Bjørnøy er nå veldig nær noe som må kunne kalles sint, selv om hun nettopp sa at hun ikke skulle bli det. Den sunnmørske dialekten ruller rundt i rommet. Hun sier det ikke direkte, men det er tydelig at hun nå snakker om Misjonsforbundets diskriminering av homofile.- Erfaringene kvinnelige prester har tilegnet seg, må brukes til å hjelpe andre. Jeg blir så veldig frustrert over dem som i fullt alvor tenker at en overfor homofile skal si at en må skille mellom sak og person. Det går faktisk ikke an.- Hva med tausheten til Bondevik og Høybråten når det gjelder Misjonsforbundets diskriminering av homofile?- Jeg synes det er feigt og er overrasket over at de velger en så lettvint løsning.- Du sa du var ferdig med å være sint? - He-he. Jeg kødda, jeg var visst ikke helt ferdig. Men jeg vil heller bruke tida mi på å støtte de homofile, enn at Bondevik og Høybråten skal få min oppmerksomhet. For meg handler dette om dype sannhetsspørsmål, hele troen min er basert på det. Jeg er sikker på at kampen for rettferdighet har den sterkeste livskraften i seg.DU SKIFTER IKKE fra kort skjørt til prestekjortel, drikker rødvin, støtter horer, homser og hanekammer uten at det blir bråk. Selv ikke i år 2004. Helen Bjørn-øy har fått brev. Mange sinte brev.- Jeg har fått brev om at jeg skal brenne i helvete, at jeg er en utro tjener og en falsk profet. Ofte når jeg leser sånne brev, synes jeg mest synd på avsenderen. Kanskje er det en forsvarsmekanisme at jeg problematiserer mer avsenderens liv enn mitt eget.- Hvordan går det inn på deg?- Det er ikke hyggelig. Det mest ubehagelige er leserbrev i avisene, først og fremst fordi barna mine kan lese dem. Det kom en del da jeg var kandidat til å bli biskop i Tunsberg. Folk jeg ikke kjenner beskrev meg som ubrukelig, selvopptatt og en egotripper i djevelens ærend. Men husk at jeg nå er 50 år. Det var nok verre for ti år siden.HELEN BJØRNØY ER oppvokst i Ålesund med tre søsken. Mora var lærer og aktiv KrF-politiker. Faren jobbet i kommunen. Det var himmelhøyt under taket hjemme hos familien Bjørnøy. - Jeg er oppvokst i en veldig hyggelig familie, hadde en god og uproblematisk oppvekst. Både mor og far var opptatt av kirke og samfunn. Helen var aktiv i friidrett, best på 60-meteren. Aktiv i speideren, best på samling av dyrelorter. Etter gymnaset reiste hun til Oslo. Det er minst to grunner til å stusse over at hun i 1974 begynte på Menighetsfakultetet: Hun var en radikal sunnmøring, stemte SV, men valgte et konservativt mannsdominert studium.Hun hadde dysleksi, men valgte likevel et studium fylt med latinsk, gresk og hebraisk.- Jeg tror det har noe med den sunnmørske staheten som gjorde at jeg aldri hoppet av. I etterkant har jeg tenkt at jeg aldri skulle begynt på Menighetsfakultetet. Det var et møte med en konservativ teologisk tradisjon jeg var totalt uforberedt på. Jeg sleit med språk, men dysleksien har jeg aldri brukt mye energi på. - Hvorfor ville du bli prest?- Det var et kall, en indre overbevisning. Det er ikke knyttet til noe fornuft.I 1984 FØRTE kallet henne til prestejobb i Tromsø domkirke. Helen Bjørnøy var 30 år og allerede helt grå i håret da hun traff mannen i sitt liv, ikke helt tam han heller. Den fire år yngre Torstein Lalim fra Stavanger var mannen som tok over som prest i Balsfjord etter at Børre Knudsen ble forvist. - Vi matchet hverandre. Det handler litt om at han også tålte bråk. Han er en veldig trygg person, sterk både psykisk og fysisk. De to giftet seg etter fire måneder. Selvfølgelig beholdt hun pikenavnet. På sju år fikk de fire barn som nå er 11 til 18 år. De to første kom på rappen, mens Helen var hjemmeværende prestefrue i Balsfjord. Turen gikk så til Drammen, der familien fortsatt bor. Da barna var små, jobbet begge foreldrene som prester. Det er derfor Helen Bjørnøy nå holder en forsvarstale uten å ha blitt angrepet:- Vi har levd i en privilegert situasjon, hatt fleksible jobber, barn i barnehage og hjelp to kvelder i uka og hver søndag. Det er ikke mulig å ha fire barn og to jobber uten at andre ting må reduseres på. Vi har hatt veldig liten tid til egendyrking. Men sånne ting høres så blærete ut. Jeg har fått tilfredsstilt så mange sider av meg selv i jobbsammenheng. Virkeligheten er ikke sånn for mange andre.- Nå svarte du uten å få spørsmål?- Ja, jeg skjønner. Det kom på autopilot. Men portettintervjuer handler ofte om superkvinner som behersker alt. Det er jo ikke sånn, alle sliter med sitt.DEN KOMPLETTE LISTA er altfor lang, men her er noen smakebiter fra Helen Bjørnøys verv i styrer, utvalg og råd: Nestleder i NEI til EU før avstemningen i 1994. Medlem i Pressens Faglige Utvalg. Kirkelig Ressurssenter for mishandlende kvinner. Kringkastingsrådet. Senter mot etnisk diskriminering. Regjeringens ekspertutvalg i alkoholspørsmål. Leder for Buskerud SV. Helse Sør. Ja, du leste riktig. Utskjelte Helse Sør med den administrerende direktøren med den gullkantede pensjonsordningen. Helseministeren Høybråten kastet til slutt hele styret. - Det var trist å slutte, for jeg hadde lyst å være med i det styret. Men det var rett av Høybråten å kaste styret da det ble uenighet om direktørens rolle.- Visste du om hans pensjonsordning?- Ja. Men jeg kom først inn i styret i fjor sommer, og var ikke med på å inngå avtalen.- Var det en urimelig avtale?- Ja. Men jeg stiller meg like spørrende til at administrerende direktør hadde inngått tilsvarende avtaler med mange andre.- Er det lett for dine nærmeste å takle alle dine verv og engasjement?- Nei, det tror jeg ikke. Men mannen min, Torstein, tåler det. - Har du et markeringsbehov?- Jeg har nok det. Jeg liker å være leder, liker å lykkes og oppnå resultat. Jeg kjenner meg veldig trygg på at Torstein vil jeg skal lykkes. Jeg opplever fremdeles at han er en fantastisk flott fyr å være gift meg.VI GÅR NED ei trapp, ut ei dør, femten skritt på asfalten og inn i nabolokalet. Adressen er den samme, virkeligheten en helt annen.- Se, hvor fint det er blitt. Noen mener det er for fint for gjestene. Kan du tenke deg?Helen Bjørnøy finner en ledig plass i Møtestedet kafé, en samlingsplass for byens narkomane, uteliggere og prostituerte. Her er friske tulipaner, slitne sjeler, møbler fra Fretex, et piano fra en forlegger, middag til ti kroner og kaffe til to. Da Bymisjonen for halvannet år siden jaktet på lokale til å starte kafeen, var det ingen, absolutt ingen, som ville leie ut da de fikk nyss om formålet. - Det er veldig trist at det skal være sånn, sier Helen Bjørnøy. Etter avslag på avslag kjøpte like godt Kirkens Bymisjon hele bygården i Tollbugata og flyttet hovedkvarteret fra Maridalsveien.KIRKENS BYMISJON HAR 1450 ansatte og 1850 frivillige fordelt på 70 store og små institusjoner og virksomheter. Bare i Oslo er det 1100 ansatte fordelt på 40 tiltak. Blant mye driver de barnehjem, sykehjem og rusavvenningsklinikker. Bare i Oslo er budsjettet på en halv milliard kroner. Store deler av virksomheten drives for offentlige midler og innsamlinger. Til høsten er det tv-aksjon.- Må de ansatte ha en kristen tro?- Nei. Noen er muslimer, andre er humanetikere. Kirkens Bymisjon har som oppdrag å være opptatt av de svakeste i samfunnet. Det er absolutt ingen grunn til å tro at muslimer, humanetikere eller andre har et mindre engasjement enn kristne når det gjelder svakere stilte. - Hvor viktig er forkynnelsen for Kirkens Bymisjon i humanitært arbeid?- I vårt arbeid knyttet til rusmisbrukere, barnehjem og sånne ting, driver vi ikke med forkynnelse. Det er viktig for meg å være tydelig på at det er ingen betingelse å få servert Guds ord for å få god behandling. Vi driver ikke med den sammenblandingen. - Bibelen sier at «gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler». Kommer du ikke i konflikt med egen tro når dere ikke forkynner?- Jeg mener det der er en teologisk misforståelse. Det å hjelpe mennesker, enten fordi de har rusproblem, er prostituert eller har psykiske lidelser, er en forpliktelse uten betingelser. - Med Jesus som en liten bonus?- Alle skal få hjelp til å jobbe med eksistensielle spørsmål. Men vi må ha respekt for at det finnes forskjellige måter for hver enkeltes livsvei og lengsel etter svar. Derfor er det naturlig at vi også har andakter, lystenning og annet for dem som ønsker det. Helt frivillig.PÅ NABOBORDET HAR en ung mann sovnet med ansiktet parkert i en vaffel, og hånda fastlåst rundt et melkeglass. Bymisjonens gatelege kommer med en utstrakt hånd. Her er kjente ansikter som daglig er så se tiggende på Karl Johan. Nå om våren blir de flere.- Er tigging blitt et problem i Oslo?- Nei. Jeg skjønner ikke at folk synes det er et problem. Dette handler først og fremst om at det berører noen borgerlig fintfølenhet; ubehaget ved å se at det finnes fattige her i Norge. Vi vil helst ikke bli minnet på det. Men fattigdommen forsvinner ikke selv om vi presser den ut av sentrumsgatene.- Gir du penger til tiggere?- Ja, jeg gir til de fleste. Og ja, jeg vet pengene går til rus. Men de blir ikke kvitt rusproblemene om jeg lar være å gi penger. Da begår de enten kriminelle handlinger, eller prostituerer seg. HELEN BJØRNØY ER kjapt på banen som forsvarer for de svakeste stilte. Hver dag kler hun seg klar til å møte offentligheten. På tv og radio raste hun da Statens tobakksskaderåd ville stoppe utdelingen av tobakk til de fattigste jula for to år siden. Minst like sint var hun da politiet i Oslo tegnet opp en gul strek som de narkomane ikke skulle tråkke over på Plata. Sist sett sint var generalsekretæren da politiet stengte biltrafikken rundt Kvadraturen som er hovedstadens horestrøk.Medarbeidere forteller at når det koker som verst, får faste uttrykk en litt fremmed form. Da snakker Bjørnøy om «prossuerte» og «helsosial». Det har blitt mye om de «prossuerte» i det siste.- Å tro at man løser et sosialt problem med å stenge biltrafikken er så naivt og borgerlig at jeg ikke finner ord.KANSKJE BLIR DE «prossuerte» neste tema i andakten hun holder for de ansatte hver mandag morgen. Det er helt frivillig - både for prest og menighet.- Er det ikke vanskelig å snakke om Guds vilje i en så urettferdig verden?- Nei. Jeg er ikke i tvil om hva som er Guds vilje. Det som er mer trøblete å snakke om er hva som er så vanskelig med at vi mennesker skal forstå det.DET NÆRMER SEG lunsj, det blir trangere om plassene rundt oss. Latteren er løs, tårene aldri langt unna. Askebegrene fylles. Snart skal Helen Bjørnøy signere søknaden om dispensasjon fra røykeloven.- Jeg tar det som en selvfølge at vi får dispensasjon. Det blir da veldig merkelig om folk skal få lov å sette seg et skudd ute, men ikke ta seg en røyk inne? Jeg tror til og med helseminister Høybråten kommer til å støtte oss.- Du er evig optimist?- Det er bare fantasien som tenker at det ikke skal gå, sier Helen Bjørnøy og folder hendene rundt kaffekoppen.- Det må da finnes noe sunn fornuft? kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

<B>Kongelig hjelp:</B> Dronning Sonja er en trofast støttespiller for Kirkens Bymisjon og Helen Bjørnøy.