Turbosjefen

Thomas Seltzer (35) mener Norge er et råttent og løgnaktig samfunn. Verdier som passer Turboneger utmerket.

DET ER EN SOMMERDAG i 1975. En seks år gammel amerikansk gutt lander med familien og flyttelasset på Fornebu. De drar rett til ei tante i Oscars gate. Den lille gutten med de store brune øynene løper opp trappene, skifter til «Star Trek»-pyjamas, går inn i stua og skrur på tv-en. Det er tidlig på dagen, og snøstorm på skjermen. Han skifter kanal, men det kommer ingen bilder. Gutten skjønner ingenting. Lamslått sitter han foran skjermen og lurer på hvor det er blitt av tegnefilmene.

Gutten het Thomas Seltzer. Allerede etter en time i sitt nye hjemland kjedet han seg, rammet av sitt livs første kultursjokk. Siden har han stått for moroa sjøl.

Onsdag kommer Turbonegers sjette plate med tittelen «Party Animals». Den har allerede fått terningkast seks i Dagbladet.

THOMAS SELTZER KOMMER tre kvarter etter avtalt tid. Trendanalytikeren, den halvstuderte psykologen og påståtte mesterhjernen bak punkrockbandet Turboneger. Sånn umiddelbart er det ikke stort annet enn forsinkelsen som minner om en rockestjerne. Han er kledd i blå jakke, lys dongeri, en stripete bomullsgenser over grå T-skjorte fra bandets fanklubb. I Turboneger spiller han nå i helhvitt, sminker seg med rosa og ber om å bli omtalt som Happy-Tom.

På vei til bordet i Grands øverste etasje i Oslo skaffer han seg oversikt over lunsjgjestene.

-  Der er jo Kjipe-Tor! sier Seltzer høyt og flirer.

-  Slemme-Tor, korrigerer Idol-dommer Tor Milde. Minst like høyt.

-  Sånn var det, ja, sier Seltzer, tar plass, og beklager høflig sin seine ankomst.

De blonde lokkene er klippet bort, håret mørkere, og kroppen noen kilo lettere.

VED JULETIDER I 1988 følte den 19 år gamle punkeren Thomas Seltzer at Blitz var redusert til et springbrett for folk som ville ha jobb i NRK, og at miljøet var like reaksjonært som dem de opponerte mot. Det ble starten på Turboneger. Seks år etter hadde heterofile Turboneger skapt seg et image hinsides det meste. Det var horete sminke. Overtydelig homosymbolikk. S/M. Pels. Denim. Turboneger turnerte verden, plasserte raketter i rumpa og skjøt fart i undergrunnen.

-  Vi har bevisst prøvd å gjøre feil ting til rett tid. Da vi lanserte homoimaget, var det å brenne kirker en viktig del av ekstremrocken. Hva kunne vi gjøre for å skremme dem? Jo, homoseksuelle menn var det eneste ekstremrockerne fryktet, sier Seltzer.

Like før gjennombruddet kom sammenbruddet. I 1998 skulle bandet spille 24 utsolgte konserter i Europa. Men vokalist og heroinavhengige Hans-Erik, kjent som Hank von Helvete, klarte ikke mer. På et venterom på et mentalsykehus i Milano bestemte Turboneger seg for at bandet var historie.

-  Jeg følte mest lettelse. Det gjør noe med deg når du må gjemme lommeboka di for kompisen. Å turnere med en narkoman er traumatisk. Vi orket ikke mer, og ga ham opp.

Mot alle odds kom vokalisten seg på beina igjen, ble rusfri og gikk på metadon hjemme i Lofoten. Thomas Seltzer ble gift og fikk fast kontorjobb. Så skjedde det som det ofte gjør med band som har erklært sin egen bortgang: De blir tilbudt penger. Før sommeren 2002 lokket store penger Turboneger til et comeback. Tre festivaljobber ble opptakten til ny plate, som ga Spellemannpris og tre Alarmpriser. Bandet turnerte med Queens of the Stone Age i USA. De fikk ærespris fra Kerrang!, verdens største rockemagasin. I fjor spilte Turbonger for 75 000 på Download-festivalen utenfor London.

-  Vi gikk fra å være et koseband for spesielt interesserte til å bli verdens største undergrunnsband.

-  Hvor mye undergrunn er det igjen i Turboneger?

-  Ikke mye. Vi har lenge vært på kant med undergrunnsverdiene.

-  Og hva er de verdiene?

-  Jovialt, jordnært og ærlighet - hør med gjengen som vanker på Café Mono i Oslo. Men det er begrep vi bevisst har prøvd å fjerne oss mest mulig fra. Vi startet vårt eget lille univers, som er blitt veldig stort.

NORSKE MEDIER har for vane å være rause med beskrivelsen av hvor populære norske band er i utlandet. Turboneger er intet unntak, men bandet har mer å slå i bordet med enn de fleste andre. Fanklubben Turbojugend har avdelinger i fra Japan til Finland. Musikkavisa New Musical Express skrev at Turboneger var «The coolest band that\'s ever walked on earth». Den spanske storavisa El País trykte en analyse av Turbonegers univers. Ved Universitetet i Umeå ble det skrevet en sosiologisk avhandling om Turbonegers oppløsning av kjønnsroller.

I kveld spiller Turboneger konsert i Hamburg for fans fra hele verden. Utsolgt.

-  De fleste band starter som et opprør og ender som en parodi. Vi begynte som en parodi og har endt som en revolusjon, sier Seltzer. Intet mindre.

MEN IKKE ALT har gått på skinner for de seks medlemmene etter gjenforeningen. Fire forhold har tatt slutt. Seltzer ble skilt etter ti år med samme kjæreste.

-  Det var et jævla dølt år på privaten i fjor. Men kan vi slippe å snakke om det? Nå er jeg jo lykkelig forelska.

Siden nyttår har han bodd i Stavanger, der samboeren jobber som psykolog. Seltzer surfer på Solastranda, og er igjen klar for å rocke verden. Men han har bestemt seg for at det skal gå roligere for seg nå. I 2003 hadde bandet 110 konserter - og like mange nachspiel. Turboneger har levd opp til alle av turnélivets rockeklisjeer. Nå har bassisten satt bremsene på.

-  Én junkie i bandet er nok ... Og det blir for dumt å snakke om enda en artist som møtte veggen ...

-  Men du er en av dem?

-  Vi kan si det sånn at jeg har fått et par grå hår av suksessen.

For første gang snakker Seltzer i korte setninger.

-  Men vi kan godt snakke mer om det å få «fame and fortune» i såpass voksen alder, sier han.

-  Hadde vi vært 20 år nå, ville vi blitt rimelig ødelagt. Det er litt spesielt å være 35 år og oppleve at jenter på Rimi vil ha en bit av håret ditt.

STORKJEFTA SMINKEDE MENN er blitt nasjonens store musikalske eksportvare. Black metal-band og Turboneger er de norske bandene som gjør det best i utlandet.

-  Det er morsomt, med tanke på at Norge forsøker å selge seg som noe traust og vikingaktig. Men landet får som fortjent. Norge er et veldig mørkt land med mye skygge, maskespill og løgner - på mange måter et råttent og løgnaktig samfunn.

-  Ja vel?

-  Skillelinjene i det norske samfunn går ikke lenger på ideologi, men mellom dem som har bindestrek i etternavnet, og dem som har det i fornavnet. Store deler av venstresiden driver ikke med politikk, men med estetikk. Og når du gjør politikk om til estetikk, er du i europeiske land på 1930-tallet vi ikke liker å sammenlikne oss med.

Thomas Seltzer aker seg helt fram på stolen. Han er i slag nå, han har mer på lager:

-  Vi har miljøvernere som synes charterfly til Mallorca er forurensende, mens rutefly til Toscana ikke er det. Og så har du det med rasisme. Prominente norske, hvite hiphopere slutter å lese bøker fordi de vil bli «real», altså svarte. Implisitt mener de at svarte mennesker ikke leser bøker. Dagbladet Fredag spurte hundre unge kulturpersoner hvorfor de ikke stemte Frp. Urovekkende mange begrunnet svaret sitt med at de drev med film eller poesi. Helt feil svar.

-  Hvorfor det?

-  Det er det samme som om jeg skulle si: «Jeg er ikke nazist fordi jeg spiller bass.» De sier de driver med høykultur, men er bare opptatt av å ivareta egne interesser, sier Seltzer, og legger om til sutrestemme:

-  «Dersom Frp får makta, mister jeg utviklingsstøtte til manuset mitt. Og lager ikke jeg smal film, får vi et markedsliberalt helvetessamfunn.» Norge er et land hvor de som har mest, beskylder dem som har minst for å være egoister og materialister. Sterke grupper dytter de svake framfor seg. En journalist i VG skrev i fjor bok om tateren Elias Akselsen! Det er det samme som om Heinrich Himmler skulle skrevet bok om Albert Einstein. VG er nok ikke avisa som har gitt tatere den beste omtalen opp gjennom åra. Kultureliten klager på overflodssamfunnet Norge, og trekker paralleller til sin siste reise i den tredje verden, der folk er lykkelige på tross av fattigdommen. Det de egentlig da gjør, er å hylle fattigdommen. De som sier sånne ting, er de største løgnerne og egoistene.

-  Er du en del av den venstrebaserte kultureliten?

-  Jo, men man skal ikke sitte på venstresida og si at folk har fått det for godt. Mange akademikere ser ikke sin egen rolle i aksen mellom materialisme og idealisme. De fleste er bare karriereklatrere.

-  Hvor befinner du deg i den nevnte aksen?

-  De siste tre åra har vi tjent gode penger. Jeg er nok ganske materialistisk, men har mye kulturell kapital ballast hjemmefra ..., sier Seltzer, og setter opp dette gliset som varsler om at det kommer mer:

-  ... så jeg vet hvordan jeg skal vise velstanden min på en smakfull måte.

-  Kynisk, med andre ord?

-  Jeg vet ikke, jeg. Men jeg betaler min skatt med glede.

Og så ler han sin lille fornøyde latter.

SLEKTA SELTZER ER opprinnelig fra Midland i Texas, samme by som Bush-klanen hevder å være fra. Ifølge Seltzers familiesaga gikk George W. Bush personlig konkurs fordi fetteren til Thomas\' far utkonkurrerte ham fra oljebransjen. Det har bare vært én republikaner i familien, dommer Breau Seltzer. Han skal nå ha vippet over til demokratene grunnet det slekta kaller «Bush-kleptokratiet».

Thomas vokste opp med en fem år eldre bror i Superior i Wisconsin. Mora var norsk innflytter, faren venstreorientert akademiker. Familier som hadde bilde av fagforeningslederen Jimmy Hoffa på kjøkkenveggen, var ikke spesielt populære i USA tidlig på 1970-tallet. Derfor endte familien på Nesodden. Med egne hender bygde faren hus til tonene fra Motörheads livealbum «No Sleep \'Til Hammersmith».

Mora, den musikalske psykologen Wenche Seltzer, trodde lenge at sønnen skulle bli advokat i internasjonal rett. Musikalsk har han alltid vært.

-  Thomas var en liten hengiven gutt med sans for musikk. Han hadde medfølelse for andre mennesker og små dyr. En ukomplisert, presis, ryddig og snill liten gutt, sier mor Seltzer, som mener Turboneger spiller «fantastisk musikk», men kunne tenkt seg andre tekster. Hun er også sikker på at sønnen lytter mye til «nydelig, klassisk musikk» når han er alene.

-  Jeg tror nok det er litt flere dimensjoner enn de der altså, sier Thomas. Litt brydd, men ikke mye.

-  Mamma mener vi ville fått flere tilhengere om vi ikke bannet så fælt og oppførte oss så rampete.

18. DESEMBER 1980 var et vendepunkt for Thomas Seltzer. 11 år gammel er han på konsert med punkrockerne Ebba Grön på Stovner Amfi. Han hadde fått sin første elektriske gitar, en brukt Gibson kjøpt i London. Han spilte i bandet Akutt Innleggelse, som øvde i hytta i hagen på Nesodden. Men svenske Ebba Grön gjorde det endelige utslaget.

-  Da sprutet nevronene inni hodet, det var helt fantastisk. Der og da bestemte jeg meg for å vie livet mitt til punken. Jeg var ung og formbar, sikkert som kidsa har det når de ser band som Slipknot i dag.

-  Og Turboneger?

-  Ja, kanskje. Det er sterkt å se hypnotiserte tenåringer foran scenen. Vi har fått litt av den samme fansen punken hadde i tidligere dager: Det er de smarteste og dummeste i skolegården som digger oss.

-  Føler du at dere blir tatt på alvor som band nå?

-  Vi har konsekvent levert gode plater siden 1994, og er ikke et engangstilfelle med et morsomt image. Forrige gang vi lagde plate, «Scandinavian Leather», skulle vi konkurrere mot oss sjøl og «Apocalypse Dudes», som vi ga ut i 1998. Den ble kåret til tidenes norske album ...

-  Hvem sto bak den kåringa?

-  Ehh ... bladet Spirit. Ja ja. Mens forrige plate er lyden av et band som gir alt, er «Party Animals» lyden av et band som gir faen - med kirurgisk presisjon.

-  Du blir ganske snurt når Turboneger blir omtalt som et sirkusband?

-  De som sier det, ser på feil ting.

ETTER AT TURBONEGERS første kapittel endte på et venterom i Milano, takket Seltzer ja til fast jobb som trendanalytiker i Bengal Consulting. Han var lei av det han kalte «selvfornøyde rockere som hytta neven mot Verdensbanken». Punkrockeren skammet seg ikke over jobb i det private næringsliv.

«Lynende intelligent, ufattelig nysgjerrig, grunnleggende kritisk og sosial begavet,» er attesten fra gamlesjefen og kompisen Paal Fure.

-  Fikk du noe ut av åra som trendforsker?

-  Ja. Det var interessant å se hva eliten driver med, det er jo deres natur å ligge foran. Ta pizzaen, for eksempel. På 1970-tallet var det noe unge folk fra Oslo vest spiste. Da var det ikke helsefarlig, men en spennende napolitansk osterett. Trendforskning handler om å finne den neste Pizza Grandiosa.

-  Hva fant du?

-  Jeg var med på å utvikle iskaffe for Tine. Det reddet en del gårdsbruk.

-  Og så jobbet du med strategien for P4?

-  Ja. Og jeg var grunnen til at «Temptation Island» ble sendt på TVNorge.

-  Det er du stolt av?

-  Ja, jeg er veldig fan av reality-tv. Årets «Big Brother» er et løft. Gjengen der inne er helt fantastisk.

-  Tuller du nå?

-  Det begynte med et halvironisk blikk, og det er sånn nå også. At reality er et frigjørende prosjekt, er helt feil, deltakerne er mer ofre. Jeg ble spurt om å være med på «Robinson VIP», men hadde ikke tid.

-  Hadde du sagt ja om du hadde tid?

-  Jeg er nok mer en voyeur ... eller for å sitere Peter Sellers i «Welcome, Mr. Chance»: «I like to watch.»

I FJOR SPILTE Turboneger på Momarkedet. Vokalisten stilte i Se og Hør sammen med Dag Frøland. Nye plata har lekket ut på nettet og allerede fått mye oppmerksomhet fordi en av låtene handler om Åsne Seierstad. Til sommeren spiller Turboneger på Lerkendal sammen med D.D.E. Og i kulissene sitter strategen Seltzer og trykker på knapper. Eller?

-  De andre gutta i bandet er rimelig lei av den påstanden. «Jaså, er det visjonæren Seltzer som kommer?» Men klart vi har noen tanker rundt det vi gjør. Noen har initiert at pausen og comebacket var en del av en større plan. Det er ganske sårt å høre for en som var tung narkoman. Hadde han hatt kreft, ville ingen påstått noen sånt.

-  Men hvordan kommer dere unna med oppdrag andre band ville fått tyn for?

-  Vi har så mye kred at vi godt kan bruke opp litt. Og nå er vi blitt så store at vi kan være med og definere hva som har kred og ikke. Eller - det spørs litt etter jobben vi skal gjøre på Lerkendal.

PÅ SIN VEI UT kommer Tor Milde bort til bordet. De utveksler mobilnummer. Det er en smilende Seltzer som sjøl beskriver episoden:

-  Den særdeles usympatiske Tor Milde kommer for å hilse på den sjarmerende og hyggelige Thomas Seltzer - kidsas venn og læremester.