Tviholder på kongestolene

Statsbygg sitter på kroningsstolene, selv om Kongen har bestemt noe annet. I nesten et år har de kranglet nå.

HISTORISKE STOLER. I et år nå har de kranglet. Og det er ikke hvilken som helst kongelig saccosekk det er strid om i Trondheim. Man blir ikke enig om hvem som skal få lov til å passe på og vise fram kroningsstolene, som har vært i bruk ved kongelige kroninger og signinger siden 1818.

Seks forskjellige konger har sittet på disse stolene, som i dag er en av stolthetene til Stiftsgården. Gården, som er kongens bolig i Trondheim, holdes åpen for publikum om sommeren.

Partene den nå opphetede, årelange krangelen er Statsbygg, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKM) og Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). De vil alle ha kontroll på stolene, som Carl Johan kjøpte for egne penger før han skulle krones til konge i 1818.

Det var da klart at han skulle krones i Nidarosdomen, som den ferske Grunnloven bestemte. Norge hadde ingen regalier, men før Stortinget hadde tatt stilling til hvordan dette skulle ordnes, hadde kongen altså løst det problemet selv.

SÅ ENKELT ER DET IKKE I DAG. Kroningsstolene fra Carl Johans kroning i 1818 står fortsatt i ballsalen i Stiftsgården.

Det er Statsbygg som har ansvaret for Stiftsgården. De benytter Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som museumsfaglig kompetanse. Og de to etatene er enige om at de vil ha kongestolene for seg selv.

De vil at stolene skal bli stående der de er i dag og vil nødig flytte dem.

NY PLAN. I 2004 ble det bevilget 25 millioner kroner av Stortinget for å gjøre mer stas på stolene og det andre kongelige utstyret. Det jobbes nå med å få på plass en permanent utstilling av disse i Erkebispegården i Trondheim. Og til denne ustillingen trengs stolene, som man dermed må flytte noen hundre meter.

Kongen, Forsvarsmuseet og Sverresborg Folkemuseum har derfor alle overført sine deler av kroningsutstyret til den nye permanente utstillingen, men Statsbygg nekter å utlevere nettopp disse stolene.

Og dermed mangler noen av de viktigste og mest synlige gjenstandene, stolene er tiltenkt en sentral plass i utstillingen.

- Fordi kroningsstolene alltid har vært en helt sentral del av kroningsutstyret vil det få store konsekvenser for Riksregaliesamlingene dersom disse uteblir, skriver Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider i et brev til Kirkedepartementet.

Sammen med kongekronen er stolene de eneste gjenstandene som har blitt brukt ved alle kroninger og signinger i Norge.

Under annen verdenskrig lå alle regaliene nedpakket i hvelvet til Norges Bank i Kongens gate. Tyskerne visste ikke at de befant seg der. Slik «overlevde» de krigen. Nå er det andre tider.

FIKK ANSVARET. I februar 2003 bestemte Kongen i statsråd at ansvaret for oppbevaring og forvaltning av riksregaliene skulle overføres fra to kommisjoner til Kultur- og kirkedepartementet. Årsaken var at man ønsket en sterkere tilknytning til den kirkelige handlingen som en kroning og signing er.

Kirkedepartementet bekrefter overfor Dagbladet.no at de er kontaktet om tvisten, og at saken er til behandling i departementet slik at man kan finne en løsning på striden.

Om alt går etter planen vil den permanente utstillingen av riksregaliene åpne neste år. Da markeres 100-års jubileet for kroningen av Haakon VII og dronning Maud i Nidaros domkirke i 1906. Utstillingen vil være i Erkebispegården i Trondheim.

-VI GIR DEM IKKE FRA OSS. Hos Statsbygg opplyses det at etaten har vært gavmilde allerede:

- Statsbygg fikk en lang liste med gjenstander som Riksregalieutstillingen ønsket å overta. Vi har gitt dem alt på listen, til og med Kong Oscar IIs kroningsstol fra 1873. Men de to kroningsstolene som alltid har stått på Stiftsgården gir vi ikke fra oss, sier regiondirektør Kjetil Lehn i Statsbygg Midt-Norge til Dagbladet.no.

- Hvorfor ikke?

- Kroningene er en viktig del av Stiftgårdens historie. Stolene har vært her siden 1818 og det er riktig at de forblir her.

- Eiere dere stolene?

- Det er et komplisert tema som jeg ikke er beredt til å svare på.

POPULÆR TURISTATTRAKSJON. I et internt notat fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseeum som Dagbladet.no har fått tak i står det at grunnlaget for å holde Stiftsgården åpen for turister vil bli redusert dersom kroningsstolene forsvinner. Det heter at Stiftsgården som kroningspalé vil stå nesten ribbet tilbake om man mister sitt viktigste enkeltobjekt.

- Handler dette om hvilke museer i Trondheim som skal kapre turistene om sommeren?

- Nei, det gjør det ikke, men det er klart at Stiftsgården blir fattigere uten disse stolene, sier Lehn.

Statsbygg har to ganger avslått en forespørsel om å gi fra seg stolene, og etaten endrer ikke mening før eventuelt departementet overprøver Statsbyggs beslutning. For at det skal skje må statsrådene Morten Meyer i moderniseringsdepartementet og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland bli enige seg i mellom.

Stolleken er med andre ord ikke slutt.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål og kommentarer, send epost til: oliver.orskaug@dagbladet.no

SISTE SOM BLE KRONET:</B> Dronning Maud og kong Haakon fotografert sammen med det meste av riksregaliene. Men stolen Maud sitter på er ikke den som er i sentrum for en krangel i dag. 22 juni 1906 ble paret kronet til kongepar som de siste i Norge. Siden har ingen hatt riksregaliene på hodet.
<B>FIKK INGEN KRONE PÅ HODET:</B> Kong Olav ble signet i Nidarosdomen i 1958, også den gangen var de omstridte stolene i bruk.
<B>KONGEKRONEN</B>: Kongekronen er i rent gull og ble laget i Sverige 1818. Kronen som veier 1,5 kilo, består av ametyster, krysopraser, en topas, en åttekantet alexandritt og perler. Midt foran er det en stor oval grønn turmalin som skal ha vært en gave til kongen fra den brasilianske konsulen i Stockholm.
<B>ARVEFYRSTEKRONEN:</B> Dette er det eneste av riksregaliene som er laget i Norge. Kronen er i rent gull og perlene sies å være ekte norske. Den veier over et kilo.
SEPTER:</B> Dronningens septer nederst på bildet er av forgylt sølv. Den er ametystbelagt og med rikere detaljer enn kongens.
GODSTOLENE:</B> Signingen i Nidarosdomen i 1991. Her sitter kongeparet i kroningsstolene under seremonien i kirken.
<B>STOLENE STÅR I STIFTSGÅRDEN:</B> Men nå ønsker man å stille dem ut i Erkebispegården i Trondheim.
DRONNINGKRONEN: Den forgylte sølvkronen ble laget i 1830. Den var tiltenkt dronning Desiderias kroning i Norge (som aldri ble noe av). Perlene på toppen er i dårlig stand. Kronen veier 534 gram.
<B>KONGENS RIKSEPLE: Rikseplet symboliserer jordkloden og stammer fra hellensk tid. Korset på toppen symboliserer Kristi overherredømme.