Typisk norsk å være dårlig

Skal vi tro restaurant Mauds, består det tradisjonelle norske kjøkken av oppskrytt og oversaltet mat. Det er ingenting å skrive hjem om.

- DETTE ER ET HELNORSK STED, reklamerte Robinson på vei inn på spisestedet Mauds, oppkalt etter Norges første dronning i moderne tid. Restauranten ligger ideelt til i den vakre vestbanebygningen og rett ved siden av turistenes eldorado, Aker Brygge. På en deilig sommerdag kan man enten sitte ute med god utsikt over Rådhusplassen eller trekke inn i restauranten som er en modernisert versjon av bonderomantikken. - Greit nok at Mauds ikke hengir seg til det eksperimentelle, men noe litt mer vovet enn kneippbrød fra super\'n og fabrikkflatbrød kunne de ha kostet på seg, mente Robinson, da kelneren var bortom med kveldens første smakebit. - Det er i hvert fall helnorsk som noe, smilte Fredag. Restauranten er helt tydelig et utilslørt frieri - eller tilbud - til hovedstadens turister. Med lysegult og bondeblått interiør, historiske bilder av kongefamilien og tegninger av fordums trehusbebyggelse, skal turistene lokkes inn for å utforske det norske kjøkkens mysterier. Menyen følger trofast opp med en blanding av tradisjonelle retter som klippfisk, sild og poteter og ferskt, kokt oksekjøtt - og innslag av mer moderne tilbehør som morkler i blåskjellkrem, jordartiskokk og madeirasaus.

ROBINSON OG FREDAG GIKK SAMMEN om å dele den ultimate innføringen i norsk kokekunst til forrett: en smak av Norge (kr 245). Og på bordet landet et overdådig fat av norske smaker: gravlaks, røkelaks, spekeskinke, blåskjell, reker, røkt hjort, potetsalat og sjøkreps. - Godt er det, men jeg kan ikke fri meg fra tanken på at dette er kjøpt inn fra samme leverandør som kneippbrødet, og pent dandert på fatet. Det mangler liksom noe - kan det være omtanke? undret Fredag, - Nå er du slem, det kan være noe så enkelt som krydder, mente Robinson: - Disse blåskjellene, for eksempel, har aldri vært i nærheten av en slant hvitvin. Husk på at spisestedet er bærer av en mattradisjon dannet av grautspisere. Det var ikke funnet plass til verken rømmegrøt eller annen grøt på menyen. Derimot er det åpenbart at kjøkkenet satser på mat fra havet, åtte av ti forretter og seks av ni hovedretter er fisk eller skalldyr. Robinson lot seg rive med av rosmarinstekt uerfilet og grillet kamskjell (kr 255). Om kokken hadde knepet på krydderet i forretten, var det en mer slepphendt hånd som møtte sultne ganer i hovedretten. - Dette er nesten ikke til å spise, hikstet Robinson etter noen munnfuller. Maten var så salt at blodårene formelig klappet sammen i forsøket. Borte var smaken av fisk, rosmarin og spinat. Og det kan ikke bare være den saltbakte rødbetens skyld. - Dessuten er det de verste kamskjellene jeg har smakt: rå og dissende skal de ikke være! Fredag kunne ikke sagt seg mer enig i bordkameratens klager. Urte-grillet breiflabb med linseragu, spekeskinke og rødvinssaus (kr 275) hadde fått akkurat den samme behandlingen. - Har kokken mistet hele saltkaret i maten? Riktignok er salt det eldste og mest velbrukte krydder i Norge, men det får da være grenser. Med denne mengden kan maten sikkert ligge trygt over vinteren.

EN VISS SPRÅKSANS er nok et kriterium for å få servitørjobb på Mauds, skal vi tro summingen av fremmede lyder rundt bordene. Det var tid for en siste kikk på menyen. Dessertene er klassiske, og som seg hør og bør en norsk sommer, er både jordbær og rabarbra godt representert. Fredag sa ja takk til begge deler, og bestilte Avslørte byfrøkner (kr 100): en søt avslutning med ristet brødrasp, likørkrem og brent sukker. Robinson satset på musserende jordbærsuppe: en deilig kombinasjon av syrlige bær og tett, kremet crème fraîche sorbé. Dessertkokken hadde definitivt en bedre dag på jobben enn de andre kokkene. På vei ut, med regningen i lomma, sukket Robinson: - Det er trist at turistene reiser hjem med dette inntrykket av Norge og norsk matkultur. - Tja, det er vel ikke så langt fra sannheten: I Norge spiser vi jo for det meste dyr, fabrikklaget mat med altfor høyt saltinnhold, svarte Fredag og slo opp paraplyen

Nasjonalromantisk: Kongeportretter og bonderomatikk hjelper lite når kokken trolig har mistet hele saltkaret i maten. Men dessertkokken gjorde jobben sin.