Tyven fra Tveita

Pål Enger (40) var både talentfull og ambisiøs. Han kunne blitt hva han ville. Derfor ble han kriminell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

April 1985: I bomberommet under Tveita senter er stemningen nervøs. Forhåpentligvis lager ingen faenskap på T-banen eller senteret i kveld. Lederne for fritidsklubben i Oslos mest beryktede drabantby har bestemt seg for å markere Det internasjonale ungdomsåret med «Ungdomsårsprisene». I løpet av kvelden skal en 18-åring med lyse krøller bli én av fire prisvinnere. Roger Dahl skal hedres for prestasjonene på hockeybanen, Ellen Tyrhaug for sine musikalske talenter og «hele Tveitas bestemor», pensjonist Mildrid Waage, for sin evne til å knytte bånd mellom generasjonene. Prisen til Pål Enger skal utdeles under mottoet «Ungdom vil og kan». Han har vært med i innsamlingsaksjonen som har skaffet Rikshospitalets ungdomsklubb nytt bordtennisbord. Pål Enger står på startstreken av sin karriere. Forbildet hans er «Gudfaren».

I år er det tjue år siden Pål Enger ble Norges mest berømte tyv. I 1988 klatret han inn et vindu på Munch-museet i Oslo og hentet Munchs maleri «Vampyr». Samme år sto han bak det største tyveriet i sitt slag da han brøt seg inn i gullsmedbutikken Tostrup på Karl Johan og stjal varer for 4,8 millioner kroner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer