Uaktsomt drap

60-tallet: Bilismen inntar Norge, og i løpet av 60-tallet blir over 15 000 mennesker under 14 år alvorlig skadd eller drept i trafikken. 1970: 550 drept i trafikken og 11 000 skadd. Jusprofessor Johs. Andenæs har dokumentert at Norge dømmer færre for bildrap enn nabolandene. Stortinget debatterer biltrafikken som dreper. 1980-87: I gjennomsnitt 13 domfellelser for uaktsomt drap i året. 1988: Stortinget innskjerper straffelovens \' 239 om uaktsomt drap og markerer at den i større grad skal ramme bilister. Juryordningen avvikles. 1989-1994: I gjennomsnitt 41 personer blir dømt for uaktsomt drap i året. 1992: Stortinget ber riksadvokaten myke opp tiltalepraksisen. 1994: En skeptisk jusprofessor Andenæs skriver i boka «Straffen som problem» om en eldre mann som i 1990 ble dømt for uaktsomt drap fordi han simpelthen «ikke var en god nok sjåfør». 1997: Marius Gulbrandsen kjører på en fotgjenger i Kristiansand og tiltales for uaktsomt drap. 1998: Steigen-bonden Rune Kristoffersen mister sin datter i en traktorulykke, og tiltales for uaktsomt drap. Gulbrandsens og Kristoffersens saker skaper offentlig debatt, og brukes som skrekkeksempler i stortinget. 1998: Riksadvokaten ber statsadvokatene la være å reise tiltale for uaktsomt drap «dersom uaktsomheten er av en slik karakter som alle førere må erkjenne at en gjør seg skyldig i fra tid til annen». 1999, mai: Debatt i stortinget. Finn Kristian Marthinsen spør om ikke uaktsomt bildrap bør forbeholdes grov uaktsomhet, som promillekjøring. 1999, november: Magasinet skriver historien om Hitra-kvinnen som etter en kollisjon blir dømt for uaktsomt drap på venninnen, som satt på og omkom. «Jeg har nå kommet til at flere enkeltsaker, som, denne på Hitra, etterlater et ubehagelig inntrykk,» sier Dørum til Dagbladet, og setter i gang en undersøkelse av påtale- og rettspraksis. Hitra-kvinnen frikjennes senere. 2001: Justisminister Harlem justerer loven om uaktsomt drap noe. Formålet er at såkalte hverdagsbilister ikke skal tiltales for uaktsomt drap, «dersom uaktsomheten er av en slik karakter som alle førere må erkjenne at en gjør seg skyldig i fra tid til annen,» slik riksadvokaten skrev i 1998. Da skal føreren i stedet tiltales etter veitrafikkloven, selv om kjøringen har medført en annens død. Loven trådte i kraft i fjor sommer. Kilder: Andenæs, Johs., Straffens problemer, 1994 Odelstingsproposisjon om § 239, 2001 Ustvedt, Yngvar, Det skjedde i Norge, 1991