Ujevnt på Løkka

Markveien Mat & Vinhus vil og vil. Og får det av og til til.

STARTEN KUNNE vært bedre. Det viste seg at bordbestillingen, som Fredag i god tid hadde sendt og fått bekreftet med et hyggelig «velkommen» per e-post, aldri hadde tatt spranget fra cyberspace til den svært håndfaste boka med kveldens bestillinger.

– Men bord skal dere få, sa servitøren raust. Og nok en gang havnet Robinson og Fredag på det lille tomannsbordet rett utenfor kjøkkendøra, med trappa ned til toalettene som nærmeste nabo.

– Takke faen for å bestille i god tid, mumlet Robinson, men innledende irritasjon har karrige overlevelsesvilkår i det rustikke, grønne og gule miljøet i Markveien Mat & Vinhus.

Grünerløkkas gastronomiske tyngdepunkt gjennom mange år byr på en overvinnende atmosfære og smittende matentusiasme, og over en liten skvett riesling (Alsace) for Fredag, chianti classico for Robinson – ingen av dem strengt tatt verdt sine 110 kroner – ble studiet av menyens robuste matpoesi en behagelig opplevelse.

«DAGENS», DET VÆRE seg forrett, suppe, kjøtt, fisk eller dessert, er viktige elementer på menyen hos Markveien Mat & Vinhus. Robinson valgte dagens suppe, en velsmakende, om ikke oppsiktsvekkende hummerbisque, der en ristet kjempereke tronet som naturlig sentrum i alt skummet (kr 125), mens Fredag fant russisk kjempekrabbekjøtt, dels grillet og anrettet på jordskokkpuré, dels innbakt i filodeig (kr 159), for fristende til å forbigås.

– Veldig lite sprø deig og veldig flytende puré, men ellers godt uten å være spesielt spennende på smak, lød kommentaren før hovedrettene, dagens kjøtt (and, kr 275) til Fredag og hjortefilet (kr 320) til Robinson landet, lekkert dandert på det Jo Stang-dekorerte serviset.

– Dette smakte vilt og fyrig, utbrøt Robinson etter de første munnfullene av rosastekt, mørt kjøtt. – Sammen med alle de passe myknede grønnsakene – gulrøtter, rosenkål, sellerirot og noen genialt søtende småløker – var dette topp. Hvordan var anda?

– God. Ikke feit i det hele tatt, men potet- og parmesanpureen var nesten enda bedre, den kunne det gjerne vært mer av, kom det kontant fra Fredag.

– Hadde maten bare vært litt varmere, kunne jeg delt din begeistring fullt ut. Men det går litt for mye på lykke og fromme her, synes jeg.

KANSKJE ER AKKURAT evnen til å holde jevn og høy standard Markveien Mat & Vinhus’ problem. At Robinson bestilte sjokolademousse til dessert, men fikk sjokoladefondant, var til å leve med, likeledes at Fredags tre middelhavsoster framkom som litt for liktsmakende.

– Men dessertprisene på regningen likner ikke dem på menyen. Og selv om servitørene er vennlige, informerende og oppmerksomme med isvannet, selv om kuvertbrødet er godt og selv om deler av måltidet holdt godt mål, er det litt for mye som skurrer, særlig i forhold til det prisnivået etablissementet har lagt seg på, mente Robinson.

– At både Grünerløkka og bygningen og vinkjelleren og innredningen gjør stedet spesielt, er greit nok, men jeg får litt lotto-følelse av å gå hit: Vinner eller taper jeg når maten kommer?

– Helt enig, samtykket Fredag. – Og neste gang bestiller vi per telefon for sikkerhets skyld. Når enn det måtte bli.

robinson&fredag@dagbladet.no

UJEVN STANDARD: Selv om maten var god, er det litt for mye som skurrer på Markveien Mat og Vinhus.