Ukjent opphav

EN SOMMERDAG i Seoul i Korea, 1953: På trappa til en koreansk general står en kurv. I kurven ligger et lite guttebarn. Han er forlatt av sine biologiske foreldre, og generalen ønsker å ta ham til seg.

  Men gutten i kurven er et av de flere tusen barna som ble til i møter mellom amerikanske soldater og koreanske kvinner under og etter Koreakrigen. De med bølger i håret og store øyne med vestlige øyelokk, så diskriminerte og forhatte i det nasjonalistiske, regelstyrte Korea - at det beste for dem er adopsjon til et fremmed land.

  Samtidig har major Kåre Kalsås og kona Sarah Kalsås i Norge kontaktet Den Norske Koreaforenings utsending i Korea. 23. august 1955 kommer den lille gutten til Norge, som en av de første organisert utenlandsadopterte. Han fikk navnet Kim Kalsås.

  49 ÅR SEINERE, onsdag 17. april 2002: Jeg, frilansjournalist Hanne Eide Andersen (27), sitter hjemme i stua og ser på programmet «Debatt» på svensk kanal 2 med halvåpen munn og vantro blikk. Et scenario er i ferd med å åpenbare seg. Jeg sitter ytterst på stolkanten og glor på et studio fylt til randen av sinte svenske utenlandsadopterte.