Ukjent opphav
EN SOMMERDAG i Seoul i Korea, 1953: På trappa til en koreansk general står en kurv. I kurven ligger et lite guttebarn. Han er forlatt av sine biologiske foreldre, og generalen ønsker å ta ham til seg.
Men gutten i kurven er et av de flere tusen barna som ble til i møter mellom amerikanske soldater og koreanske kvinner under og etter Koreakrigen. De med bølger i håret og store øyne med vestlige øyelokk, så diskriminerte og forhatte i det nasjonalistiske, regelstyrte Korea - at det beste for dem er adopsjon til et fremmed land.
Samtidig har major Kåre Kalsås og kona Sarah Kalsås i Norge kontaktet Den Norske Koreaforenings utsending i Korea. 23. august 1955 kommer den lille gutten til Norge, som en av de første organisert utenlandsadopterte. Han fikk navnet Kim Kalsås.
49 ÅR SEINERE, onsdag 17. april 2002: Jeg, frilansjournalist Hanne Eide Andersen (27), sitter hjemme i stua og ser på programmet «Debatt» på svensk kanal 2 med halvåpen munn og vantro blikk. Et scenario er i ferd med å åpenbare seg. Jeg sitter ytterst på stolkanten og glor på et studio fylt til randen av sinte svenske utenlandsadopterte.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger