Ultimatum til Syria

Verden vil ha Syria ut av Libanon.

(Dagbladet.no:) På Martyrplassen i Beirut er demonstrantene inne i den tredje uka med protester mot Syrias okkupasjon.

-Syria Ut! Syria Ut! roper de.

Og nå er verdenssamfunnet med dem.

Det var Israel som først forlangte Syria ut av Libanon. I går kom advarselen fra mektige USA.

- Begivenhetene i Libanon beveger seg i en viktig retning. Det libanesiske folket har begynt å uttrykke sitt ønske om demokrati. Dette er noe vi støtter svært mye, sier USAs utenriksminister Condoleezza Rice til Reuters i London går.

-Det finnes bevis for at islamisk Jihad, som har hovedkvarter i Syria, var involvert i bombeattentatet som drpete fem i Tel Aviv, så syrerne har mye å svare for. Vi kjenner ikke til hvor invlvert Syria er, men det skjer helt sikkert fra syrisk territorium, og det truer helt klart det nye Midtøsten vi forsøker å dyrke, sa Rice, ifølge Washington Post.

I dag sier Tony Blair til The Guardian: -Jeg tor du må gi folk en sjanse, men de må ta den sjansen, og vi har gitt Syria en sjanse. For Syria er det viktig å forstå at det internasjonale samfunn forventer at visse forpliktelser etterleves. Våre bekymringer over Syria er velkjent. Verden følger følger Syria tett for øyeblikket, sier Blair, ifølge AFP.

Også Frankrike har stilt seg bak det internasjonale presset mot Syria.

På Martyrplassen i Beirut står demonstrantene.

-Vi blir her. Vi deler ut tepper.

Det minner om Ukraina. Tusenvis av demonstranter i fredelig protest. De trosser forbudet mot offentlige demonstrasjoner. De vil ha Syria ut av Libanon.

25000 demonstranter feiret regjeringen avgang mandag. Flere hundre overnattet på plassen i telt natt til tirsdag.

Flere tusen returnerte tirsdag morgen. Undgommene vifter med et hav av libanesiske røde og hvite flagg.

Opposisjonen mot den sittende regjeringen har lovet en fredelig sitt-ned demonstrasjon, på tross av demonstrasjonsforbudet. De lover å bli værende på plassen til Syria trekker seg ut av Libanon. Massene har gitt Martyrplassen et nytt navn: Frihetsplassen.

Hundrevis av tungt bevæpnede tropper, med tunge kjøretøyer sperret alle veikryss på vei til plassen. Hundrevis av demonstranter står ved sperringene, hindret i å komme fram til Martyrplassen.

Innenriksminister Sulayman Franjiyeh la tirsdag ned forbud mot demonstrasjonene.

-Dette skjer på grunn av de rådende omstendigheter, i nasjonal interesse, og for å beskytte sivil fred, sa han til Al-Jazeera.

Demonstrantene vil ha Syria ut etter 16 års okkupasjon. De vil ha demokrati og frie valg. Demonstrasjonene er den siste omdreiningen i en turbulent utvikling. Foreløpig foregår de fredelig, men spenningen i området er så høy at mange frykter at vold skal bryte ut. Freden i Libanon er alltid skjør.

14. februar ble den tidligere libanesiske statsministeren Rafik al-Hariri drept i en bombeeksplosjon i Beirut, sammen med 14 andre. Syria fikk raskt skylden for henrettelsen, selv om Damaskus benekter at de sto bak. Dersom Syria trakk i trådene, er det et skikkelig politisk selvmål, for motstanden i Libanon har eksplodert.

Regjeringen gikk av to uker etter attentatet. Statsminister Omar Karami og hans kabinett ga etter for de massive gateprotestene. Libanons president Emile Lahoud har selv tatt på seg oppgaven med å få dannet en ny regjering.

Demonstrantene forlanger president Lahouds avgang. Han er kjent som Syria-vennlig, og massene og opposisjonen vil ikke ha en slik regjering. Lahoud vil begynne sine konsultasjoner med de folkevalgte snart. Målet er å finne en ny statsminister, melder AP.

-Vi ønsker en midlertidig regjering som kan avdekke sannheten om attentatet, og vokte over valget i høst. Syria må trekke ut sine styrker, sa den folkevalgte opposisjonsrepresentanten Ghassan Mukheiber til AFP.

Den Libanesiske Republikk, Al Jumhuriyah al Lubnaniyah, er et komplisert og delt land. De siste tre tiårene har landet enten vært midt i hjertet av Midtøsten-konflikten, eller i periferien.

Landet har 3,7 millioner innbyggere, og befolkningen vokser. 95 prosent av innbyggerne er arabere, fire prosent er armenere. Arabisk er det offisielle språket. Landet har mange palestinske flyktninger.

Landet ligger ved kysten av Middelhavet, mellom Syria og Israel. 10000 kvadratkilometer stort, med milde, kjølige vinter og varme, tørre somre ved kysten.

I fjellene er vinterne harde og kalde. I det tørre Midtøsten har Libanon vært velsignet med store vannresursser. Sandstormer kan være en plage, og avskoging, jorderosjon og sjøforurensing langs kysten svekker miljøet

60 prosent av befolkningen er muslimsk, 40 prosent er kristne, i ulike sekter. Religion har vært en kilde til mange konflikter i landet.

Da den nye Muhammad Amin-moskeen ble bygget ved Martyrplassen, reagerte mange kristne med avsky. Den overdådige moskeen ble finansiert av den drepte eksstatsministeren, fra hans egen milliardformue. Den enorme moskeen tårner over byens kirker, og Beiruts biskop kritiserte størrelsen.

-De burde ikke ha bygget denne enorme tingen, sa han, ifølge BBC.

Rafik al-Hariri ble forrige søndag gravlagt i moskeen han fikk bygget. Da samlet muslimer og kristne seg under moskeens minareter og sørget sammen. Det var et unikt eksempel på folkelig forening, mer grunnet i avsky mot drapet, enn felles beundring av den tidligere statsministeren.

Det lille fjellandet ble selvstendig i 1943. Fra 1975 til 1991 herjet en blodig borgerkrig landet. Israel, Syria og PLO brukte landet som kampsted for sine egne konflikter.

Israelske tropper invaderte Libanon i 1982, trakk seg tilbake til den såkalte sikkerhetssonen i 1985, og trakk seg helt ut i 2000. Nå har kravet om at Syria skal trekke seg ut vokst seg sterkt.

Etter den 15 år lange, grusomme borgerkrigen, har landet gjort framskritt, og bygget opp sine politiske institusjoner. Under Ta\'if-planen for nasjonal forsoning, har muslimene fått større innflytelse i politiske prosesser.

Flere vellykkede valg er avholdt siden krigen, og de fleste militsgruppene er avvæpnet eller oppløst, selv om den radikale sjia-muslimske organisasjonen Hizbollah fremdeles er bevæpnet. Libanons væpnede styrker har tatt kontrollen over to treddeler av landet.

Etter den israelske invasjonen I 1978, protesterte Libanon i FN. Sikkerhetsrådet opprettet UNIFIL, en styrke som skulle overvåke tilbaketrekkingen av israelske styrker, bevare freden og bidra til libanesisk selvstyre.

50.000 nordmenn har siden opprettelsen tjenestegjort i FN-styrkene, og UNIFIL har fremdeles 2000 soldater i Sør-Libanon. 245 soldater har falt i UNIFILS historie.

Syria holder 16000 soldater i landet, først og fremst øst for Beirut og i Bekaadalen. Syrias nærvær er hjemlet i Ta\'if-avtalen. Motstanden har vært og er sterk i Libanon, og Damaskus har begrunnet det militære nærværet med at de er i landet etter oppfordring fra Beirut, og at Libanon ikke har gjennomført alle grunnlovsendringene de er pålagt i Ta\'if-avtalen.

Motstanden mot syrisk nærvær vokste ytterligere i 2000, da Israel trakk seg ut av fra det sørlige Libanon, og opposisjonsgrupper begynte å forlange at Syria skulle trekke ut sine styrker også.

FNs sikkerhetsråd vedtok i oktober 2004 en resolusjon som ber Syria trekke ut sine styrker og slutte å blande seg inn i libanesiske affærer. Dette har gjort motstanden mot Syria sterkere.

Verdens øyne er rettet mot Martyrplassen og Syria. Presset mot den syriske presidenten Bashar Assad vokser, både fra verdenssamfunnet og fra interne krefter i landet. Assad har i et intervju med Time magazine antydet at Syria vil trekke seg ut innen måned, men andre steder synes det ikke så enkelt.

-Vi er essensielle i fredsprosesen, for Irak. Du vil se, en dag kommer Amerikanerne og banker på vår dør. Europa vet at vi vet hvordan terrorisme skal bekjempes, sa Assad til den italienske avisen La Repubblica.

VIL LAGE REGJERING: Libanons president Emile Lahoud har selv tatt på seg opgaven med å peke ut en ny regjering. Motstanden mot hans Syria-vennlighet er sterk.
PRESSER: USAs utenriksminister Condoleezza Rice presser Syria for å trekke seg ut av Libanon.
VED GRAVEN: Demonstranter utenfor Muhammad Amin-moskeen der den drepte statsministern ligger begravet.
STILLE PROTEST: Ved å male det libanesiske flagget i ansiktet protestrer denne libanesiske studenten i Damaskus.
STUDENTDEMO: Studenter ved universitetet i Damaskus i Syria protesterer onsdag.
SORG: Protestene i Libanon begnte etter drapet på statsministeren for 14 dager siden.
GRANSKER:Irlands nestpolitimester, Peter Fitzgerald (foran) skal lede etterforkningen av drapet på Libanons eks-statsminister. Her på åstedet.
UNDER PRESS: Syrias president Bashar al-Assad er under press for å trekke seg ut fra Libanon.