Underlivs-grammatikk

I den nye boka til Helene Uri er penis en skogsopp og vagina en sommerfugl.

- JEG HAR LÆRT MYE. Det er utrolig mange fargerike og grafiske ord rundt om på kroppen.

Det sier forfatter og språkviter Helene Uri (42) om boka «Kroppsspråk - om kropp og ord», som kommer i slutten av måneden. Boka handler nemlig ikke om kroppsspråk i form av nikking og håndbevegelser, men om ord og uttrykk vi bruker om de ulike delene på kroppen vår. Og for å holde oss til fagfeltet: Uri har ikke sugd så mye av eget bryst.

- Boka har vært forbausende arbeidskrevende, sier hun.

Og strekker høyrearmen mot taket.

- Jeg har sittet med en høøøøy bunke ordbøker. Alt skal jo transkriberes riktig, aksenter skal stemme, og det er snakk om språk fra alle verdens kanter. Ei slik bok kunne jeg aldri skrevet uten ordbøker, Internett og gode informanter. Derfor har jeg måttet gå systematisk fram. Fra topp til tå. Hele kroppen er med.

MEN EI BOK ER LANG som en ryggrad, og en magasinartikkel kort som en tånegl. Derfor skal vi i denne artikkelen holde oss midt mellom topp og tå. I underlivet, altså.

I antologien «Hårfint», som kom ut i 2005, bidro Uri med et kapittel om de mange kjælenavnene kvinnens underliv har fått. Fra de forsiktige som nedentil og skjødet, via de metaforiske skattekisten og verdens minste fornøyelsespark til de mer grafiske kjøttkløfta og kremkonteineren.

Kjælenavnene er med i «Kroppsspråk» også, men nå har Uri i tillegg sett på hvor de medisinske og mer dagligdagse ordene i underlivet kommer fra.

Underlivs-grammatikk

Som at halebeinet heter kokkyx på det medisinske fagspråket. Det er gresk og betyr gjøk, for knokkelen likner nettopp på nebbet til gjøken.

Bekken betyr egentlig kar eller beholder, og er i slekt med ordet basseng. Så heter da bekkenet også bassin på fransk. Og vrikkekongen Elvis the pelvis var nok lykkelig uvitende om at også pelvis betyr basseng på latin.

URI HAR HATT stor nytte av å samarbeide med legen og forfatteren Christer Mjåset.

- Medisinspråket, som høres innviklet og skremmende ut for oss, er egentlig enkelt, blomstrende og fantasifullt. Da man begynte å studere kroppen, ga man kroppsdelene navn ut fra hverdagsgjenstander de likner på. Derfor betyr hofteskålene - acetabula - eddikkrukker. Og egglederen - salpinx - betyr trompet, sier Uri og tegner en trompetform med fingrene.

Penis er latin, som mange sikkert vet. Men ordet pensel kommer fra nettopp penis, som på latin ikke bare betyr det-du-vet, men også hale. Og en pensel er «en liten hale».

Kuk eller kukk er også velkjente ord. I mellomnorsk tid begynte noen å omtale det mannlige kjønnsorganet med ordet kúkr. Man tror navnet har sammenheng med den tjukke, stive soppen som vokser på trær: Kjuke.

Testikler har på sin side med det latinske ordet for vitne å gjøre: Testis (hører blant annet sammen med testamente og engelske testify). Testiklene blir da de små vitnene, og ingen kan vel nekte for at disse karene har sett både det ene og det andre i åras løp.

Ordet klitoris er gresk, og kommer trolig av verbet kleiein, som betyr å stenge. Noe som er stengt inne i en hudfold der kjønnsleppene (eller rosenbladene) møtes, for eksempel. En annen mulig forklaring er at klitoris kommer av ordet cleitor, som betyr høyde eller haug. På vietnamesisk sier man con búóm om kvinnens kjønnsorgan, det betyr sommerfugl.

- DET ER INTERESSANT å se på hvilke funksjoner de forskjellige ordene har i språket vårt, mener Uri.

- Du har de ordene som er rene betegnelser. Hvis jeg for eksempel skulle til legen, ville jeg sagt skrittet, underlivet eller et uttrykk fra latin. Men leger jeg har snakket med, forteller at noen pasienter også bruker de folkelige, grovere ordene for å beskrive hva som er galt, sier Uri med et lurt smil.

- Så har du koseord, og ord som skal få oss inn i en erotisk stemning. Det er interessant at vi i større grad har begynt å banne med disse erotiske ordene, slik det er vanlig i mange andre språk. I Norge har vi tradisjonelt bannet med ord knyttet til kristendom - faen, helvete og så videre - og til dels med avføringsord. Men nå har vi for eksempel fått morapuler, som er direkte oversatt fra engelsk.

Uri forteller at underlivet er et spesielt område språkmessig. Vi har flere «sett» med underlivsord som passer til ulike anledninger.

- Ta en arm, for eksempel. Det ordet funker i alle settinger. Men når det gjelder underlivet, har vi ett sett uttrykk vi bruker overfor barn, et annet hos legen, et tredje i cocktailselskap og noen ord vi bare bruker sammen med kjæresten. Jeg tror det kommer av at underlivet til dels har vært et tabubelagt område, og dels at det er noe vi alle synes er litt spennende.

Boka er skrevet på nynorsk, og Uri har hatt som ambisjon å få med så mange dialektale forskjeller som mulig.

- I Trøndelag og Nord-Norge kan man for eksempel si skjura om det jentene har mellom beina. Det hadde jeg aldri hørt før. Fra Mo i Rana har jeg blitt fortalt at man kan gå til skjurdoktoren når man skal til gynekologen. Og i Romsdal kan ordet pøngle være både et skjellsord og betegne pungen eller hele det mannlige kjønnsorganet.

- Hvorfor har akkurat de uttrykkene som er felles for hele landet, blitt så allmenne og vanlige?

- Underlivet har vært et skambelagt område, og man har nok villet forfine ordene. Derfor har de latinske ordene vært vanlige: Penis, vagina, klitoris og liknende. Disse medisinske ordene brukes for øvrig i stort sett alle språk. Så har du kukk, pikk og kuse, som er gamle ord som har vært i bruk i hvert fall siden vikingtiden. Siden de er så gamle er de veldig etablerte, og så vidt jeg vet i bruk over hele landet. I motsetning til ulike dialektvarianter forstår alle hva de betyr, på linje med nese, øre og arm.

Boka har vokst i omfang for hver eneste person som har lest manuset.

- Jeg har flere ganger brutt ut i latter foran PC-en hjemme når jeg har oppdaget nye ord på nettet. For eksempel da jeg så lokale snøbyger brukt om sæd, sier hun humrende, men noe brydd.

- Eller da jeg hørte at døvebukser var bukser som var så trange at man kan lese på leppene.

- Hva er det vakreste ordet du har kommet over i underlivsregionen?

- Livmor er et veldig fint norsk ord. Og det tyrkiske döl yatapi, som betyr livmor og direkte oversatt blir avkomsseng. Er det ikke fint? Jeg syns det færøyske frikadelle er et morsomt ord på kvinnekjønnet, og jeg liker også det franske mille-feuille, som vanligvis betyr butterdeig med en flakete konsistens. Det minner jo noe om landskapet «der nede».

- Er noen ord spesielt usjarmerende?

- Huff, ja. Det er mye rart. Buksvogere, to menn som har ligget med samme dame, er både et fælt ord og et fælt begrep. Jeg blir personlig ikke så opphisset av kaviarstjerne (endetarm), vaginasmør eller dogg i skjegget (vaginalsekret) heller.

DET HELENE URI derimot synes er et treffende begrep for mannlig intimhygiene, er ordet glansvask, som endelig har fått ny betydning. Glans er den medisinske termen for penishodet, og betyr opprinnelig eikenøtt.

- Slik språklig humor beviser at ord og språk ikke skapes av filologer bak skrivebord, men av vanlige folk i hverdagen, mener hun.

For å komme med i boka hennes trenger ikke ordene å ha vært særlig utbredt - det holder at én person bruker ordet én gang,  for eksempel på nettet, for at ordet skal bli registrert.

- Jeg har tatt med alt fra de sjeldneste blomstene til de superfrekvente ordene. Fitte er for eksempel det mest populære søkeordet i bokmålsordboka på nettet. Ikke nødvendigvis fordi folk lurer på hvordan det staves... Men jeg fikk overraskende mange treff på ordet blodbamse - brukt om ereksjon - da jeg søkte på Internett.

- Har du fått noen aha-opplevelser underveis?

- Å ja. For eksempel da jeg så at kødd hang sammen med det svenske kudde, altså en pute. En myk og god klump å hvile hodet på. Til forskjell fra tradisjonelle slenguttrykk for det mannlige kjønnsorganet - som tradisjonelt er krigerske og kraftfulle: Kølle, klubbe, sverd, kanon, hest og så videre.

DEN SPRÅKLIGE REISEN i underlivet er snart ved veis ende. Uri forteller at rass er et gammelt norrønt ord for endepartiet.

- Mange av ordene omkring på kroppen er fellesord i de germanske språkene. Vi finner for eksempel ulike former av ordet bryst i både tysk, norsk, svensk, dansk, nederlandsk og engelsk. Vikingene sa både rass og ars, og det siste finner vi igjen i både det svenske arsle og det engelske arse.

Den moderne engelske formen ass ble faktisk ikke registrert før i 1860, forteller Uri.

- Og da ble det regnet som sjømannsslang!

INNHØSTING: - Man tror det norrøne ordet Kùkr, som har gitt oss kuk og kukk, har sammenheng med den stive, tjukke soppen som vokser på trær: Kjuke.