Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

USA nærmer seg Europa

Fire år etter «Bush-doktrinen» har pipa fått en annen lyd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- ET SKRED AV følelser. Et kollektivt amerikansk traume. Sinne, harme og aggresjon.

Alle disse følelsene kom dramatisk til uttrykk i USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk i tiden etter 11. september.

«Bush-doktrinen» som den ofte kalles - de amerikanske myndighetenes strategi - kom først og fremst til uttrykk i National Security Strategy of the United States of America (NSS) fra 2002.

Der forlates det tradisjonelle realpolitiske perspektivet man forventet at Bush og republikanerne skulle følge.

Isteden formuleres en bestemt tanke med enorm tyngde: «Krigen mot terror». Forkjøpskrig-konseptet, altså å gå til angrep uten å ha blitt utsatt for en direkte provokasjon - fordi fienden huser, støtter eller blir betegnet som «terrorister», ble helt sentralt. Det samme ble preventiv bruk av militærmakt i mindre skala.

Samtidig tones konkurransen fra de andre stormaktene ned - i 2002 ble Kina og Russland i stor grad betraktet som allierte i kampen mot terror, og amerikanerne så for seg en positiv utvikling spesielt i Russland. Holdningen til europeiske allierte var at de som ville, kunne være med. USA ville handle uansett.

FIRE ÅR ETTER har ordbruken endret seg. Det viser en rekke norske forskere i en ny rapport, «Supermaktens begrensning», som ble presentert denne uken.

Rapporten kommer samtidig som Institutt for Forvarsstudier (IFS) lanserer sitt nye Senter for Transatlantiske studier, som skal bygge opp kompetanse det hittil har vært lite av i Norge - om amerikansk utenrikspolitikk.

- I 2002 markerte Bush-administrasjonen at de ville handle resolutt, at de ikke hadde tid til all verdens overveielser. Viljen var spesielt stor til handling. De var en utålmodig utenriks- og sikkerhetspolitisk aktør, sa forsker ved det nye senteret, Johannes Rø, under lanseringen av rapporten.

Men USA har måttet tenke mer langsiktig etter alle de utenrikspolitiske nederlagene de har lidd de siste årene. Diskusjonen om krigen i Irak har skapt mer terror, er en het potet i USA om dagen, forklarer forskerne.

- I dag fremstår USA som mer tålmodige. Det er mer kritisk debatt, ikke mer snakk om «mulighetenes øyeblikk» og andre kortsiktige strategier. Nå handler det om «generasjonenes kamp», og «krigen mot terror» ble til «den lange krigen», forklarer Rø videre.

FORSKERNE Johannes Rø, Olof Kronvall, Anders G. Romarheim har sammen med leder Svein Melby sett på forskjellene mellom NSS 2002, og NSS 2006. De finner betydelige endringer i myndighetenes retorikk.

Ikke minst i forholdet til Europa.

- I 2006 beskrives Europa mer positivt, ikke minst de to institusjonene NATO og EU. Man understreker verdien av å samarbeide om oppbygging etter en konflikt, og koordinere dette arbeidet. I 2002 snakket man mye om at det trengtes reformer, effektivisering, og at man måtte styrke kapasiteten til NATO så de skulle kunne bidra til forskjellige koalisjoner med USA. I 2006 handler det mer om hva NATO faktisk gjør, spesielt innsatsen i Afghanistan og Irak, forklarer Kronvall.

Kronvall peker spesielt på at EU nå vurderes som en viktig sikkerhetspolitisk aktør, mens de i 2002 i større grad ble betraktet som et handelspolitisk organisasjon, og mindre viktig.

Dette viser seg også i praksis. Forskerne forklarer at man spesielt de siste ukene har sett at amerikanerne bruker EU for å løse den pågående konflikten med Iran, og har tonet ned krigsretorikken. Nå satser man tungt på EU-diplomati.

Forut for invasjonen i Irak var det motsatt - amerikanerne avviste i stor grad Tyskland og Frankrikes ønske om at diplomatiet måtte brukes så langt det var mulig.

IDEEN OM «Forkjøpskrig», som ble så tungt lansert etter 11. september, snudde raskt verden på hodet. De to krigene i Afghanistan og Irak har fått enorme konsekvenser for USA, både menneskelig, økonomisk og ideologisk. Ikke minst har USAs anseelse i verden sunket betraktelig.

- Fremdeles holder man fast ved denne ideen, og det er bare ørsmå språklige endringer når det gjelder retorikken rundt forkjøpskrig. Spørsmålet er om viljen, og evnen, er til stede, sier Johannes Rø.

Den siste tiden er det den amerikanske konflikten med Iran som har vært mest i søkelyset. Iran betraktes som en stor sikkerhetstrussel i USA nå.

Rø forklarer at Afghanistan- og Irak-krigen har vært så krevende når det gjelder materiell, kostnader og personell, at USA neppe har nok kapasitet til en ny krig. Særlig skorter det på personell, mener han. Rø forklarer også at det trolig ikke er vilje nok til en slik krig.

- Men det finnes krefter i USA som går inn for militære angrep på Iran, sier Svein Melby. Han fortsetter:

- Men sannsynligheten for en ny forkjøpskrig er ikke stor under Bush\' siste periode.

- USAS RETORIKK i NSS 2006 tyder på at man har mer bakkekontakt, sier forsker Anders Romarheim.

Mens NSS 2002 var er et svært visjonært dokument, er NSS 2006 langt mer konkret, og delvis også mer pessimistisk.

- I 2002 snakket man om «stater som huser terrorister», mens det i 2006 dreier seg om konkrete stater som Syria og Iran. I 2002 hadde man nok allerede klar en krigsplan (Irak), og da trenger man nok ikke diplomatiet og språket så mye, forklarer Romarheim.

Den pragmatiske tilnærmingen viser seg ikke minst i forhold til de andre stormaktene.

- Vi ser en klar endring i analysen av Russland. Man var optimistisk i 2002. Men dokumentet fra 2006 har en langt mer pessimistisk tone. Utviklingen går gal vei, og NSS 2006 konkluderer med at det er betydelig usikkerhet om hva som vil bli forholdet til Russland i fremtiden, sier Melby.

De siste årene har det blitt satt spørsmålstegn ved om Russland utvikler seg i mindre demokratisk retning. Kritikk av menneskerettighetssituasjonen i landet har kommet jevnlig. Samtidig har Russland i en lang rekke utenrikspolitiske saker markert en helt annen posisjon enn USA, blant annet i forhold til krigen i Irak, og nå senere den pågående feiden omkring Irans atomprogram.

- I det nyeste dokumentet kommer det fram at USA ser på Kina som sin aller største utfordring. Ifølge amerikanerne vil forholdet mellom de to statene avhenge av om Kina velger militær ekspansjon, eller en tilnærming til USA, sier Melby.

- Stormaktsaspektet har blitt prioritert veldig opp, sett i forhold til andre deler av strategien. Omtalen av stormaktspolitikken har en helhetlig og geopolitisk tilnærming, mener Melby.

OG DA ER MAN kanskje på vei tilbake til tiden før 11. september, og den tradisjonelle amerikanske utenriks- og sikkerhetspolitikken. Den som ikke dreier seg om en idealistisk og ekspansiv alenegang, men mer om konkurranse med de andre stormaktene, allianser og pragmatiske geopolitiske analyser.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

MER STORMAKTSPOLITIKK: USA vurdere Kina og Russland som problematiske rivaler.
STÅR LØPET UT: Dessverre viser USA liten vilje til å forandre linje i Irak, på tross av den hengemyra krigen har blitt for alle parter. De står Rumsfeld-linja ut, sier forskerne.
VAR MOTSTANDER: Frankrikes statsminister Dominique de Villepin var en av de klareste kritikerne av USA forut for krigen mot Irak. Nå nærmer USA seg Europa igjen.
BRUKER EU: I den pågående konflikten med Iran, benytter amerikanske myndigheter seg av EUs diplomati. Tilnærming til Europa er et av funnene i en ny rapport om USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk.
TÅLER IKKE NY KRIG:</B> Det finnes verken vilje eller evne i den amerikanske administrasjonen til en ny krig mot Iran.
LEDER NYTT SENTER: Svein Melby er sjef for Senter for Transatlantiske studier.