USAs nye seriehelter

Siden 11. september har New Yorks utrykningsmannskaper vært superhelter. Nå er tegneserien om dem på plass i bladkiosken, i konkurranse med andre seriehelter som Hulk og Spider-Man.

USA HAR MANGE TEGNESERIEHELTER. Felles for de fleste er at de besitter overnaturlige evner, og kjemper en utrettelig kamp mot det onde. Figuren som har vært mest i vinden den siste tida er «Spider-Man», som har tatt kinopublikummet med storm. Fra og med i dag må han imidlertid dele plassen i bladkiosken med nasjonens virkelige helter. Tegneserieforlaget Marvel Comics har nelig gitt ut tegneserien «The Call of Duty», basert på hverdagen til New Yorks brannmenn, politifolk og redningsmannskaper. Den nye tegneserien speiler heltestatusen disse har fått etter terrorangrepet mot byen. Etter at passasjerflyene krasjet inn i World Trade Center var det med livet som innsats at de rykket ut for å redde liv. I MOTSETNING TIL andre tegneseriefigurer kan ikke de tre hovedpersonene i «The Call of Duty» skyte stråler ut av øynene, eller kaste spindelvev fra hendene. De kan heller ikke stanse susende pistolkuler eller hindre skyskrapere fra å falle. De nye tegneseriefigurene er derimot tre alminnelig arbeiderklasse-newyorkere som blir helter når de kjemper mot onde terrorister som vil ødelegge byen. TEGNESERIEN VIL BLI distribuert månedlig til tre millioner abonnenter av andre Marvel-tegneserier, men kan også kjøpes i bladkiosker for 2,25 dollar - eller tjue norske kroner. I det første nummeret er hovedvekten av handlingen er lagt til New Yorks brannvesen. Der blir leseren kjent med brannmannen James MacDonald, politimannen Frankie Gunzer og førstehjelperen Jennifer Montez. Ifølge Chuck Austen, som har skrevet tegneserien, vil den bli en blanding mellom tv-seriene NYPD Blue og X-Files. SEINERE SKAL DE TRE karakterene skilles ut i separate serier, under titlene «The Brotherhood» (om byens brannmannskap - FDNY), «The Precinct» (om New York-politiet - NYPD) og «The Wagon» (om byens førstehjelpspersonell - EMS). - Etter 11. september var ikke Marvel Comics sikker på at det var en god idé. Men så tenkte de at dersom vi kunne gjøre det ordentlig og ærlig, ville det være noe å være stolt over, sier Austen. FORLAGET ER optimistiske. Marvel Comics vet at virkelighetens MacDonald, Gunzer og Montez har fått en vanvittig heltestatus, og tviler ikke på at det finnes et marked for «ekte helter». Og som med alle dagens serier er det planlagt en storstilt produksjon av spin off-effekter i etterkant av bladsalget. For eksempel har de tre figurene fått hver si actiondokke, og både video og dataspill er på trappene. Og sånt blir det fort penger av. Marvel-direktør Bill Jemas hevder imidlertid at den nye tegneserien er ment som «en hyllest til Amerikas helter». Han tror figurene «The Call of Duty» vil bli like populære som de andre tegnete heltene fra forlaget. Og forlaget synes å ha all grunn til å være optimistiske. Avisa The New York Times (NYT) viser til at alle de store tegneserieheltene har blitt til i krisetider. For eksempel ble Supermann til i 1938, like før andre verdenskrig brøt ut. Kaptein Amerika ble lagt på tegnebordet like etter angrepet på Pearl Harbor og USA gikk inn i krigen. Edderkoppmannen, Hulk og De Fantastiske Fire ble til under den kalde krigen og frykten for atomkrig. - På 50- og 60-tallet var alle redde for atomkrig. Nå frykter alle terrorisme mest, sier Marvels sjefredaktør Joe Quesada. - Fra et forretningsperspektiv er «The Call of Duty» et vanntett prosjekt, legger Jemas til. NEW YORKS TENGESERIEHELTER vil også bli hjulpet av en generell trend i markedet. Tidligere var det tenåringsgutter som sprang av gårde og blåste lommepengene på tegneserier, men nå er det stadig flere voksne menn og yngre jenter som kjøper fantasi med omslag. Ifølge NYT står menn for 90 prosent av salget i USA, men unge jenter er nå den raskest voksende gruppen. Ifølge serieskaperne skal begge kundegruppene kunne relatere til karakterene i den nye serien. - Du kan putte alle større trender inn i serien, mener Bill Jemas. - MANGE AV GUTTA ER VELDIG OPPRØMTE. Det er en veldig bra ting, sier den erfarne brannmann Richard Smith til New York Post. Smith arbeider til daglig i Brooklyn, i en av brannstasjonene som ble hardest rammet av katastrofen 11. september. Han er teknisk rådgiver for «The Call of Duty», mens sønnen Brian er redaktør for serien. Richard Smith mener det var på høy tid at jobben brannvesenet gjør blir anerkjent. - Men anerkjennelsen kom til en dyr pris, fortsetter han. - Jeg ville heller hatt mine 343 brødre i brannvesenet tilbake. (Kilder: New York Daily News, New York Post, The New York Times, CNN, Marvel Comics) solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>«The Call of Duty»:</HLF> Faksimile av den nye tegneserien som kom på gata på onsdag.
<HLF>Virkelighetens helter:</HLF> På det etter hvert så berømte bildet heiser Brooklyn-brannmennene George Johnson (til venstre), Dan McWilliams og Billy Eisengrein flagget i ruinene av det som en gang var World Trade Center. Foto: Scanpix/AP/Thomas E. Franklin
<HLF>Store tap:</HLF> Minst 343 brannmenn mistet livet da World Trade Center ble angrepet. Her fra begravelsen av den katolske presten i New Yorks brannvesen, Mychal Judge, som døde da han ga den siste olje til en brannmann like etter at tvillingtårnene hadde kollapset. Foto: Scanpix/Reuters
<HLF>Infernoet:</HLF> Det første tårnet av World Trade Center raser sammen.
<HLF>Den tunge jobben:</HLF> De første dagene etter 11. september lette brann- og redningsmannskaper døgnet rundt etter overlevende i ruinene.