- DET BESTE ER å ha et inngangspoeng og et visst antall spørsmål. Da kan du gjengi samtalen slik den falt, sier Ola By Rise. Samtalen er slutt og fotballtreneren, som har lang erfaring som skribent og journalist, legger press på penneføreren. Selv har treneren portrettert selveste kongen, et eksklusivt intervju, en sjelden audiens, han og Adresseavisens tegner Jan O. Henriksen, aleine med kong Harald på Slottet, en hel klokketime. Noen år tidligere hadde By Rise glemt - eller «glemt» - å gå opp til Hans Majestet på Ullevaal-tribunen og hente sølvmedaljen. Rosenborg tapte cupfinalen, og målmannen mente det hele var hans skyld. Kongen husket episoden og åpnet med replikken: - Tør du komme hit, da?- Kongen forsto meg godt. Han fortalte at han er en akkurat like dårlig taper som jeg er, sier fotballtreneren som har voktet Norges mål i 25 A-landskamper. I DE 53 ANDRE A-landskampene han var med i, sto han ikke i mål; han satt på benken. I det som ble hans siste opptreden med flagget på brystet, ble han sendt på banen da det var ti minutter igjen. Drillo sørget for at den evige reserven fra Trondheim fikk gullklokka. By Rise bruker Omega-uret fortsatt, selv om datoen viser 15 dager feil. Men døgnets timer holder det orden på. Han må passe klokka. Han har en jobb som kan spise ham opp. - Det har alltid forundret meg hvor mye fokus det er på han som er hovedtrener. Det er litt lettvint, journalistene går til den ansvarlige, sier treneren.Samtidig ler han godt av det som skjedde den dagen pressekorpset bare ville snakke med målscorer Gøran Sørloth. Trener Nils Arne Eggen ble stående aleine i kroken.- Da kom det høyt og tydelig fra Nils: Hvis nånn ska snakk med mæ, så må dæm gjør det no!!I VINTER BLE Ola By Rise sjef for hjembyens beste fotballag. - Det er artig å begynne i ny jobb, men veldig mange skal ha en bit av deg. Det er en utfordring å ikke bli utbrent; at du, når du snakker med kona, egentlig tenker på hvem som skal spille venstre back til helga, sier han til tidligere kolleger i Trondhjems Journalistforening. Det er lørdag ettermiddag, sju menn og sju kvinner er møtt fram. De drikker øl og kaffe, mens treneren snakker. - En stor del av meg er nok fortsatt journalist. Jeg måtte si opp jobben og valgte det spennende og usikre framfor det trygge. Jeg tror ikke jeg har tenkt å være fotballtrener livet ut. Det varer vel til det tredje tapet på rad, sier han og journalistene forstår alvoret bak spøken.- Jeg har ingen drøm om å bli landslagstrener. Jeg ble spurt i Bergen om det er en drøm for meg å være trener i Brann? Hvilken drøm kan det være? Det må være et mareritt, fortsetter mannen som betrakter jobben i Rosenborg som et kall. Får han jobbe i fred, greier Eggen å holde seg unna?- Nils har en naturlig plass i miljøet, og han har et veldig godt blikk for det som skjer. Vi har avklart hans rolle, han vil være en ressurs for oss.- Åge Hareide dro plutselig sin vei, hva synes du om hans oppførsel?- For meg er det problemfritt, mitt forhold til Åge har vært ryddig hele tida. Men jeg vet at reaksjonene var sterke. Det er aldri noe hyggelig når folk forlater skuta på et uventet tidspunkt, sier den nye Rosenborg-treneren som har vært 27 år i klubben. Ola By Rise - oppvokst på Åsvang i Trondheim - er ikke på gjennomreise. HAN BOR FORTSATT i samme boligområde som han vokste opp. Her har han holdt til hele livet, bortsett fra fem år på Jakobsli, som ikke er langt unna.Han var ivrig fra han var liten, kanskje mer ivrig enn talentfull til å begynne med, men han hadde likevel lett for det, de aller første åra. På barneskolen spilte han fotball hele tida. - Jeg fant veien inn i mål frivillig, det er det ikke alle som gjør. På barneskolen og klasselag var jeg nok blant de bedre utespillerne, men jeg syntes det var artig å stå i mål. Avstanden fra Åsvang til Lerkendal var bare en sykkeltur. - Det var jeg som fant fram til Rosenborg. Jeg meldte meg inn fordi klubben hadde et godt juniorlag, og jeg håpet å bli med der. Den gang var Rosenborg langt fra den beste fotballklubben i Norge. Laget kunne plutselig mangle målvakt. - Jeg fikk beskjed om at noen skulle kjøre meg hjem og hente hanskene, for jeg måtte spille en kamp på Lerkendal. Da var jeg akkurat innmeldt i klubben, jeg hadde vært på ei juniortrening, var 15 år gammel. Så ble jeg gradvis med i A-stallen, som 16-åring, og det er altfor tidlig. Det er litt som å bli kastet på sjøen. Hvis du ikke kan svømme, så lærer du det. Jeg klarte å holde hodet over vannet.INTERESSEN FOR FOTBALL blir også inngangsbilletten til journalistikken. Unge Ola kjenner noen som jobber i Arbeider-Avisa. De vet han har store kunnskaper om engelsk fotball. - Jeg var nærmest en nerd og fikk etter hvert ansvaret for tippespalten. Jeg lagde sidene ut fra mine interesser. Hver gang hadde jeg en tippegjest, det var nesten et lite portrettintervju. Det var vel slik de oppdaget at det var noe mer med meg enn bare tipping og fotball. Jeg tok gjerne tak i en nyhetsknagg. Drømmen min var kong Olav som tippegjest. Jeg ser i etterkant at jeg var temmelig ambisiøs i forhold til stoffområdet.Han spiller fotball, studerer, og bruker kvelder og netter til å lage tippesidene. Snart får han slippe til i avisa med referater fra tredje- og fjerdedivisjonskamper. - Jeg husker fortsatt følelsen av å sitte der og lage ti- tolv linjer og ha to timer på seg - file og file på teksten, og ikke få det til. Men det endte med at jeg søkte sommerjobb.I MILJØET RUNDT Rosenborg Ballklub fant han også kjærligheten. Grethe - i dag anerkjent billedkunstner - var kassererens datter. De forelskede ungdommene giftet seg. Han var 22, hun 20. - I dag synes jeg vi var unge, den gangen syntes jeg ikke det i det hele tatt. Ikke måtte vi gifte oss og ringforlovet hadde vi vært en stund. - Nå har du vært gift i over 20 år?- Det høres mye ut.- Det sies at dere ser like nyforelsket ut?- Er ikke det bra, da? Jo, jeg er fryktelig glad i kona mi, og hun er glad i meg. Jeg har alltid hatt en jobb som gjør at du blir bevisst på å reservere tid for hverandre. Når du er borte ei uke eller fjorten dager, setter du pris på den tida dere har sammen. Vi har vært veldig bevisste på å pleie forholdet. En må ha tid til å være kjærester.- Slik blir det vel når man ofte bor på dobbeltrom med mannfolk...- Det er helt riktig. Men jeg har vært utrolig heldig sånn. Det skjer mye rart med folk som er rundt en, folk blir sjuke, og det er masse som skjer. En skal ta vare på hverandre. Det er et av de sterkeste livsmottoene jeg har; en skal ta vare på hverandre i hverdagen. Livet er her og nå, det er ikke siden. NÅR FAMILIEN SAMLES, tar det ikke lang tid før konserten er i gang. Tre brødre - Ola, Kjetil og Øystein - spiller gitar og synger, søster Marit bidrar både med sang og tekster. Rosenborg-treneren har ei hel bok full av tekster og melodier han har skrevet sjøl. - Er ikke du en følsom kunstnersjel som egentlig skulle holdt på med noe helt annet enn fotball? - Jeg tror jeg er ganske sammensatt, men det er nok best som hobby. Jeg tror ikke jeg ville vært dyktig nok. Det er ikke sikkert jeg hadde vært følsom nok heller, sier treneren og smiler.- Du ville blitt en dårlig Halvdan Sivertsen?- En veldig dårlig Halvdan Sivertsen.- Men du er ganske god til dette? Kanskje du skulle gitt ut plate?- Jeg synes det er ålreit å holde på med andre ting. Jeg kjenner en del fotballtrenere som bare holder på med fotball. De er på trening, de leser om fotball i avisene, går hjem og ser kamp på tv, leser fotballblader og har fotball som eneste interesse. Det klarer ikke jeg.- Når andre ser fotball, sitter du for deg sjøl med gitaren?- Det er litt fasebetinget, det er ren avkopling, men det hender jeg tar med gitaren på Rosenborg-tur. Jeg er ikke noe god på gitar, men er brukbar til å skrive tekster. Jeg setter pris på gitar- og rødvinskvelder med mine søsken og familien. Det har faktisk både med kjemi og blod og interesser å gjøre. - Og du har sans for Halvdan Sivertsen?- Jeg var interessert i Halvdan før Labbetuss. Den gangen han var opprørsk, ung og idealistisk, med mange gode tekster. Jeg liker den muntre Bjørn Eidsvåg og den alvorlige Sivertsen. Gode tekster er jeg opptatt av, tekster og ordet.Han liker å sette ord på papir, har mange meninger, og er ikke uenig i at han kan framstå som en alvorsmann.- Det kan jeg være, men jeg kan også være ganske humoristisk og er ganske liberal på en del områder.- Moralist?- Nei.- Ikke det?- Nei, men hva er en moralist? Du må tro på noe i livet. - Hva tror du på?- Jeg kan ikke settes i bås. Men det er vel riktig å si at jeg er humanist.VED SIDEN AV TRENERJOBBEN er han spaltist og bokanmelder i Adresseavisen. «I det store og hele er ikke fotball så viktig,» skriver treneren på Rosenborgs hjemmesider, der han slår om seg med sitater fra Shakespeare og den romerske filosofen Seneca.I Adressa-spalten er han sjelden innom fotball: Her reflekterer den skrivende treneren over aktuelle spørsmål som Irak-krigen, overbeskyttelse av unger, boligskikk i nærområdet og kommersialiseringen av strømnettet.Forleden hevdet en annen spaltist i samme avis at Rosenborg er en katastrofe for Trondheim som kulturby. - Det blir som å gi skolene skylda for bevilgningene til eldreomsorgen, parerer treneren. - Du må ha idrett og du må ha kultur. Det er ikke Rosenborgs skyld at vi ikke tar vare på Vår Frue Kirke. Den kritikken er i beste fall misforstått. Problemet er eventuelt at Rosenborg tar mye plass i den forstand at det er mye volum på trykk i avisene. Det har vært noe unorsk over prestasjonene, men i perioder kan det vel være for mye om Rosenborg i avisene.- Har du en politiker i magen, som gammeltrener Eggen?- Nei, men jeg er svært interessert i politikk. Jeg følger med i den forandringen som skjer i forholdene mellom partiene og som jeg tror forvirrer unge velgere. De klarer ikke lenger å sortere partiene i forhold til en konservativ/radikal akse.- Er du selv en forvirret velger?- Nei, men jeg har ingen partier som er mine. Noen er jeg litt enig med, mens andre er jeg sterkt uenig med. Jeg har sym- og antipatier.- Hvem stemmer du på?- Det er så lite konsekvent at det vil jeg ikke ha noen offentlig diskusjon rundt. Men jeg er ikke reaksjonær, det er jeg ikke.MEN GLEMTE HAN å gå opp til kongen i 1991? Eller dummet han seg bare ut? - Det skal jeg fortelle deg; det som skjedde var at jeg spilte en cupfinale som jeg egentlig ikke burde spilt. Men i en alder av 30 år må du stå for de avgjørelser du tar. Jeg hadde slått skuldra ut av ledd, noe som er en ganske stor skade for en keeper. Jeg var teknisk skadefri, men jeg hadde ikke en eneste kvalifisert trening bak meg. Det var også i en periode da jeg var på det mest sårbare. Samtidig hadde formannen, Eldar Hansen, gått ut og sagt at vi måtte kjøpe ny keeper. Jeg var ikke helt «på stasjon» da cupfinalen skulle spilles. Men det største problemet var at spillegleden forsvant. Og da spilte jeg en finale som var under pari. Jeg måtte ta min del av ansvaret og følte at jeg hadde gjort det dårlig.Hvis historien er at jeg ikke ville ha medaljen, så er det sånn at... Det jeg gjorde da jeg endte opp som - la oss kalle det syndebukk - var at jeg bestemte meg for at, greit, jeg hadde driti meg ut. Jeg hadde vært med og ødelagt for laget, og da orket jeg ikke å brette ut sjelslivet og følelsene mine for dem som kommer og skal ha meg til å gjøre det. - Jeg tenkte ikke på premieutdelinga, jeg tenkte bare at «Ola, nå har du laga det bra til for deg sjøl». Så kom gutan inn i garderoben etter lang tid med den lille pokalen, og da tenkte jeg at det der var ikke lurt. Men jeg var rett og slett i et vakuum.13 ÅR SEINERE nevner noen denne episoden som eksempel på at Ola By Rise ikke tåler motgang. Over påske starter fotballserien 2004. Forgjengerne heter Nils Arne Eggen, Trond Sollied og Åge Hareide. Klubben har tatt 12 seriemesterskap på rad. Tåler By Rise presset? Etter cupfinalen i 1991 var det ingen tvil: Keeperen var ferdig. «Bye, Bye Rise,» sto det i avisene.- Det som skjedde året etter, var at jeg måtte ha en tenkepause for å se om jeg fant igjen spillegleden. Det gjorde jeg, og så tenkte jeg at, søttan meg, jeg skal vise dem. Jeg startet 92- sesongen med mange skeptikere rundt meg: Alle lå klare til å ta meg, det lå klart i redaksjonene. Så gjorde jeg den mest feilfrie sesongen jeg noen gang har gjort. Vi ble seriemestere, jeg ble årets keeper i avisene, hadde en kjempesesong, reddet fem av seks straffespark, vi kom til cupfinalen og slo Lillestrøm. Den ultimate revansjen var at jeg kom inn i landslagstroppen igjen. Det var ålreit.- Så det er kanskje beviset på at du tåler motgang likevel?- Jeg er en dårlig taper. Jeg liker ikke å tape. Alle som har spilt sammen med meg, vet at jeg misliker sterkt å tape. Jeg har lært meg til å akseptere å tape, men jeg liker det ikke.morten.stokkan@dagbladet.no