Ut i rommet

Kina kom seg endelig ut i verdensrommet. Les om den lange veien dit.

KINA SKAL SENDE sin første mann til verdensrommet. Forhåpentlig går det bedre med romraketten Shenzhou V enn det gjorde med Long March 3B. 15. februar 1995 hadde kineserne benket seg foran tv-skjermene. Kameraene var rettet mot utskytningsrampen på romfartsstasjonen i Xichang, og Long March 3B. Alt var klart for raketten som skulle frakte en telekommunikasjonssatelitt ut i verdensrommet. Men under oppskytingen gikk noe fatalt og fryktelig galt. Raketten mistet kursen. Sekunder senere eksploderte den midt i et boligfelt, og drepte seks mennesker. Den andre ulykken på litt over ett år. Kinesisk romfart hadde fått seg en alvorlig knekk.DET NASJONALE TRAUMET har hengt som en sort sky over kinesisk romfartshistorie, og er årsaken til at den historiske begivenheten i natt ikke blir tv-overført. ETTER OVER TI ÅR med forberedelser er altså den historiske dagen her. Kina skal gjøre det bare Russland og USA har gjort før dem: sende sin første mann ut i verdensrommet. Så har det også tatt cirka 50 år å komme hit.20. november 1999 sendte Kina sin første ubemannede rakett ut i rommet. Ferden varte i en dag, og endte, som planlagt, i indre Mongolia. Av statlige medier ble forsøksturen beskrevet som «et stort tekonologisk gjennombrudd».9. januar 2001 var turen kommet til Shenzhou II. Denne gang fikk en uspesifisert samling dyr være med. De sirklet rundt jorda 108 ganger, og tilbrakte til sammen åtte dager i verdensrommet. Men nå var kinesiske myndigheter mindre rause med informasjon. Hvilket ga grobunn for spekulasjoner om at ferden ikke hadde foregått helt som forventet.25. mars 2002 forsøkte de seg igjen, med Shenzhou III. Fergen sirklet rundt jorda over 100 ganger, og brakte tre befruktede kyllingegg uskadde tilbake. Kort tid etter kakket tre velskapte kyllinger seg ut av skallet. QIAN XUESEN REGNES som kinesisk romfarts far. I 1959 flytter han tilbake til Kina etter å ha blitt trent ved Massachusetts Institute of Technology, og vært oberst i det amerikanske luftforsvaret. Han har tatt del i USAs romprogram og utviklingen av langdistanseraketter - og blir ved hjemkomsten anklaget for å være spion. Snart anerkjennes han imidlertid som en av Kinas fremste vitenskapsmenn, og legger grunnlaget for Kinas romprogram.I 1958 lanserer Xuesen landets første romplaner for myndighetene. Først i 1970 blir planene virkeliggjort: I 26 dager sirkler satelitten Long March 1 i verdensrommet, hvor den spiller den revolusjoære sangen «The East Is Red» for «alle som vil» høre. I 1975 lykkes vitenskapsmennene i å utvikle sin første fjernstyrte satelitt, hvilket gjør det mulig å styre den tilbake til jorda.I 1979 publiserer Shanghai-avisa Wen Hui Bao et bilde av en kineser i romdrakt, og gjør det klart for verden at Kina sysler med tanken på å sende menn ut i det store rom. Året etter annonserer myndighetene noen ambisiøse planer som blant annet inkluderer en romstasjon.Etter at den amerikanske Challenger-fergen eksploderer under utskytning i 1986, og dreper mannskapet på syv, blir Kina opptatt av å komme på banen i internasjonal romfart. Tre år senere tar Kina et langt skritt frem i så måte. Den sovjetiske presidenten Mikhail Gorbatsjov Beijing, og gjenoppretter med det forbindelsen mellom de to landene, og gir Kina tilgang på verdifull, sovjetisk romfartsekspertise. Ett år senere lander en kinesisk satelitt med 60 planter og dyr, deriblant rotter og marsvin, uskadd etter en tur i rommet. Dermed var det klart for prosjekt 921 - planleggingen av Kinas første bemannede romferd. 29. desember i fjor brøt Shenzhou IV gjennom atmosfæren og ut i det store blå. Mus og menn, rettere sagt to dummier av noen astronauter, tilbrakte fjorårets fem første dager med jorda som utsikt. Operasjonen, den fjerde og siste testen, ble betegnet som en «ubetinget suksess» av det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua. ROMRAKETTEN SHENZHOU V, ganske lik den russiske Soyuz, har plass til tre personer. Hvem som for første gang skal representere Kina i verdensrommet, vites ennå ikke. Flere Hong Kong-aviser indikerer at dreide seg om en av tre trente astronauter som nå befinner seg ved basen i Gobi-ørkenen, Yang Liwei, Zhai Zhigang, og Nie Haisheng. Med seg på turen skal den heldige utvalgte blant annet ha 2,2 kilo med frø. Frøene er del av et langsiktig program som har som mål å utvikle nye plantearter, ved å utsette frøene for vektløshet og stråling fra verdensrommet. linda.lund.nilsson@dagbladet.no Følg utviklingen her. Kilder: CNN, Norsk Romsenter og Encyclopedia Astronautica

<hlf>V</hlf> Raketten CZ-2F, som sannsynligvis skal brukes til oppskytningen av Shenzhou 5. Her ved Jiuquan Satellite Launch Center som ligger i den kinesiske provinsen Gansu.
<hlf>I:</hlf> En kinesisk forsker nærmer seg kapselen fra Kinas tredje ubemannede romferge, Shenzhou III, som landet i indre Mongolia 1. april i fjor.
<hlf>EKSKLUSIVT SELSKAP:</hlf> Går alt som det skal, vil ferden vare i 42 timer, og plassere Kina i en eksklusiv klubb på tre land som har sendt folk til verdensrommet.
DET FJERDE: Kinas fjerde ubemannede ferd mot verdensrommet sto Shenzhou 4 for. Det skjedde 30. desember i fjor. Foto: AP/SCANPIX
SPENTE: Kineserne er spente på den forestående begivenheten.
BRUKES I NATT? CZ-2F rocket blir trolig tatt i bruk til oppskytingen av Shenzhou 5 i natt. Foto: AP/SCANPIX
<hlf>STORT SKRITT:</hlf> Astronauten Edwin \'Buzz\' Aldrin går på månen 20. juli 1969, fotografert av astronauten Neil Armstrong, som kommenterte måne- landingen med Apollo II slik : \'That\'s one small step for a man, one giant leap for mankind\'.