Ut med dommer\'n!

Få har knust flere drømmer enn «Idol»-sjefen Jan Fredrik Karlsen (30). Skal vi tro ham når han sier at han er en kjærlig småbarnsfar?

- DET ER HELT EKTE. Og det sitter fast.Jan Fredrik Karlsen tar et godt tak i ragget på toppen av hodet og drar. Ryktene om at manageren og «Idol»-dommeren - selveste sjefknuseren av tusenvis av unge mennesker stjernedrømmer - har parykk, er fullstendig usanne. - Jeg skal bare viderekoble mobilen...Akkurat da blir han avbrutt av at mobilen ringer.- Jeg bare må ta denne, sier han og slenger et «hallå» med god oppsving på siste stavelse inn i mikrofonen. Tonen er jovial, men om det er jobb eller privat, er umulig å si. Manager Karlsen er kjent for å knytte særdeles sterke bånd til sine forretningsforbindelser. For en mann som sies å være tilgjengelig 24/7, døgnet rundt hele uka, er problemstillingen «business or pleasure» fullstendig irrelevant. - Jobben gir meg ekstremt stor glede. Ja. Ekstremt. Stemmen stiger mens han snakker, han er entusiastisk som en bruktbilselger. Rent bortsett fra at Karlsen tror på det han sier.- Ja. Jobben er en verdi i livet mitt. Jeg jobber hele tida hundre prosent for artistene mine. Det er det som er viktig for meg.DET ER DETTE som er mantraet, selve søylen hele Karlsens virke spinner rundt: å jobbe hundre prosent for artistene sine. Og han gjentar det gjerne, så snart han ser en ørliten mulighet til det. Fra kontoret i Grensen, midt i Oslo sentrum, driver Playroom Management sin virksomhet. Fra veggpynten på det 15- 20 kvadratmeter store rommet å dømme har arbeidsinnsatsen båret frukter. Her henger Spellemann-diplomer på rekke, og sølv-, gull- og platinatrofeer på rad. Det gjeveste trofeet har ennå ikke kommet på veggen: et bilde av Kurt Nilsen ved siden av en, to, tre, fire, fem... en hel stabel med skinnende blanke cd-er. - Singelen «She\'s so High» har solgt 120000 eksemplarer, det er elleve ganger platina! Tror vi må tilbake til Elton Johns Diana-hyllest «Goodbye England\'s Rose» for å finne noe liknende, sier Karlsen sprekkeferdig av stolthet og tar mobilen. - Hallå? I bokhylla står et stort antall cd-er, et glass med multivitaminer og bøker av typen «This Business is Music» og «All You Need to Know About the Music Business». Samt en biografi om den avdøde komikeren Andy Kaufman. - Den er bare såå bra! Ja. Har du lest den? Ikke? Da må du gjøre det. Men nå skal jeg viderekoble telefonen. Må bare ta en viktig telefon først.Per i dag står det fire artister i stallen til Playroom Management: Venke Knutson, Universals store popsatsing i år, Askil Holm, som av flere musikkanmeldere omtales som det nye store håpet, David Pedersen og Kurt Nilsen. De to første er ennå ikke helt på fornavn med det brede publikum. De to siste har mistet sine etternavn, men i stedet fått «Idol» slengt på foran fornavnet. - Etoile på Grand, var det dit vi skulle?Han slår av powerbooken, og der forsvinner screensaver-bildet av Karlsens andre store interesse i livet, en smørblid toåring som lyder navnet William. Så trasker vi av gårde. Turen fra Grensen til Grand er tilbakelagt på et par minutter, men Karlsen bruker tida effektivt og gjør unna enda et par telefoner. Han er høy, tynn og har et kjent ansikt. Forrige uke så nærmere en million tv-seere på Karlsen i «Idol». Likevel er det stemmen som får folk på gata til å snu seg. - Jeg er kjent for å ha «utestemme», jeg snakker høyt til vanlig. Når jeg blir engasjert, snakker jeg enda høyere, sier han. Og så gjør han det virkelig: Han slår av mobiltelefonen sin.ALLE HISTORIER HAR en begynnelse. Den om manageren Karlsen begynte den gang verden var full av pastellfarger og skulderputer, hårgelé og leggvarmere. Madonna synger om være jomfru, og på Slemmestad, utenfor Oslo, får unge Karlsen en åpenbaring. Mens han sitter der bak trommene, slår det ham at han egentlig ikke synes det er så morsomt å spille i band. - Jeg drømte aldri om å bli popstjerne. Heller aldri om å bli Norges beste trommeslager. Pappa spilte trommer sammen med Marius M|ller, Freddy Dahl og mange andre. Jeg ble tatt med på spillejobber fra jeg var ti. - Mange seine netter og øl med gutta på bakrommet?Karlsen smiler.- Mamma og pappa var hippier og ganske liberale. Men før jeg ble atten, var jeg alltid den som måtte være først hjemme.Kanskje det var derfor familiens Karlsens hjem ble et naturlig møtepunkt for venneflokken. Mange av dem er fremdeles venner med både mamma og pappa Karlsen. Det sies at kontakten på kryss av generasjonene var - og er - så god at da Jan Fredrik ble forhindret fra å møte på den årlige vennefesten han holder, festet vennene like godt med foreldrene hans. - Siden jeg vokste opp med musikk, ble det på en måte naturlig for meg å starte band. Men jeg syntes det var mye morsommere å arrangere alt rundt enn å spille sjøl.ETTER Å HA JOBBET for foreldrenes venner Falsk/Mathisen i flere år, først som øljekker og hundelufter, siden som rekvisittansvarlig på deres turneer, fikk Karlsen en fot innenfor platebransjen i 1994. I Sonet-Polygram var han svært flink til å markedsføre selskapets artister til presse, tv og radio. «Promobabe» kalles slike - de mangler etternavn, er blide som telefonselgere når de har noe å selge, men påtakelig utilgjengelige når journalister ønsker intervjuer utenfor lanseringssesongen. I 1999 begynte han i managementavdelingen til Stageway og jobbet tett med Sissel Kyrkjebø, Lene Marlin og Morten Abel. «Promobaben» var blitt «veskebærer». Folk som jobber med management er mest synlige når de haster tre skritt bak stjernen, nedlesset av gitarkasser og kofferter, eller poser fra eksklusive motemagasiner. Karlsen har reist på turné med Morten, Sissel og Lene både her hjemme og ute i den store verden. Han har etter sigende vært storebror, mamma, pappa, rådgiver, oppmuntrer og sjelesørger - når det måtte trenges - for artistene sine. Tålmodig har han hengt med på shopping og kommet med trøstende ord under tannlegebesøk. Men får du ham til å dele noen pikante detaljer med oss? Nei. En god manager er som den perfekte butler, lojaliteten er blind og diskresjon opphøyet til en kunst. «VELDIG UENGASJERENDE.» «Du synger jo ikke, bare stresser gjennom. Hadde du sunget i en sal med 200 mennesker, ville det vært tomt etterpå.» «Stilige sko.» Dette er et lite knippe av konstruktive tilbakemeldinger Karlsen har gitt «Idol»-deltakerne han mener «definitivt ikke fortjener å gå videre» i konkurransen. Han satt der i fjor, han sitter der i år, ubarmhjertig direkte, nådeløs- og slem? Han, som ifølge gode venner, mange kjente og utallige forretningsforbindelser, er verdens hyggeligste kar. Han som uoppfordret deler ut ubegrensede mengder av entusiasme til alle som kommer hans vei. Hvordan er det for ham å knuse unge menneskers stjernedrømmer for åpent kamera?- Tenk deg hvor mange mennesker vi trigger, parerer Karlsen kjapt. - Folk som gjennom dette kanskje får mulighet til å oppnå noe med sitt talent. - Men hvordan er det å knuse drømmer?Karlsen vrir seg i stolen og tenner en Marlboro Light.- Det skal jeg svare på. Ja, det skal jeg. Men jeg vil bare vise fram den andre siden først. Det er ikke bare destruktive ting vi driver med. Vi gir folk muligheter. Ja. Og alle dem som melder seg på vet hva de går til.Karlsen forsøker å ta på seg den tøffe maska vi kjenner fra skjermen. - Ok. Jeg er ikke noe stolt av at folk går gråtende ut av auditionrommet. Samtidig må jeg si min ærlige mening. Det er en del av jobben. - For litt siden ble det kjent at dere med fullt overlegg plukket ut folk som synger dårlig, bare for å latterliggjøre dem foran mange hundre tusen. Er det nødvendig å være så slem?- Dette er et tv-program, sier Karlsen. - Et konsept som inneholder en del ting vi ikke kan gjøre noe med. Ja. Og som sagt: Folk vet hva de går til.Men hevet over all tvil - noen har fått ekstremt mye ut av «Idol». Manager Karlsen er en av dem. - Det var jo ren gambling, også fra min side. Det var ingen garanti for at «Idol» skulle bli en suksess. Og innen platebransjen var det - er det - mange som er kritiske til hele «Idol»-konseptet. Men det har fungert veldig bra. Og nå er vel også «Idol-Karlsen» blitt en velhavende mann? - Økonomi og avtaler med artister kommenterer jeg aldri, sier han kort. Managere gjør ikke sånt. Like lite som butlere forteller hva de ser gjennom nøkkelhullet. - På «Idol»-turneen i fjor tjente du etter sigende dobbelt så mye som hovedpersonen Kurt Nilsen. Noe av motivasjonen din må jo være å tjene penger?- Når man driver noe eget, har man også et visst ansvar for å få ting til å gå rundt. For meg er det viktig å ha en viss omsetning. Men motivasjonen min er - og har alltid vært - å jobbe hundre prosent for artistene mine. - Så bra at du har gått fra å være en dyktig PR-mann til å bli utropt til Pop-Norges mektigste mann av Dagbladet?- Det er jo bare noen journalisters vurdering. Jeg jobber ikke for å komme på en slik liste. Jeg...Karlsen tar et drag av sigaretten og så kommer det igjen:- ...jobber hele tida hundre prosent for artistene mine.FOR KORT TID SIDEN kunne den glansede og kulørte ukepressen melde at småbarnspappaen var blitt single igjen. Slike oppslag er uunngåelige når man får stempelet «kjendis». Karlsen er ikke begeistret for denne siden av kjendistilværelsen.- Jeg ønsker ikke å slippe media inn i min private sfære. - Er jobben din lett å kombinere med å være småbarnsfar? Karlsen tenker seg om. Er vi inne i privatsfæren nå? Blir dette for nært? For personlig? - Jeg jobber mye, men jeg kan i stor grad bestemme arbeidstida sjøl. For eksempel kan jeg jobbe om kvelden, etter at sønnen min har lagt seg. Alle mennesker oppdrar barn på forskjellig måte. Jeg tror at jeg i framtida kan gi mange verdier til min sønn. Han er alltid med, vi er alltid til stede for ham, han føler seg trygg, han får masse kjærlighet. Man kan omstille seg, men man kan ikke gjøre noe med den man er. - Men du trives i papparollen?- Ja. Det største som har hendt meg er å bli far. Men nå er han altså single igjen. Og det har neppe redusert antall meldinger han får fra unge, amorøse jenter. Meldinger som er en popstjerne verdig. Disse er hentet fra en av nettsidene til «Idol»: Jan Fredrik er dritsexy. Før var han bare rar, men nå tenker jeg på ham hele tida. Hvordan skal jeg konsentrere meg om andre ting. Hemmelig beundrer. Heia Jan Fredrik, du er drit kjekk! Koz og nuzz fra Marte. Jan Fredrik er det vakreste som fins på jord! Seriøst!! Sara. - JEG TENKTE GJENNOM de tingene da jeg ble forespurt om å være med i «Idol». Gikk gjennom scenarioene og hvordan jeg ville takle å bli en offentlig person.Han fant en god samtalepartner og rådgiver i sin bestefar, selveste Jan P. Jansen. Han var nyhetsoppleser og reporter i Dagsrevyen, den gang NRK hadde monopol. Da ble alle TV-fjes automatisk A-kjendiser og en reportasjetur utenfor Oslo innebar en obligatorisk lunsj med stedets ordfører. - Folk som aldri har opplevd det, kan vanskelig forstå hvordan det føles å bli utsatt for mye oppmerksomhet. Jeg har jobbet mye i kulissene med folk som er kjente, men aldri opplevd det sjøl før «Idol». Bestefar har lært meg hvor viktig det er å sette grenser, å beholde noe som er bare mitt eget. - Og du har vennene og familien?Karlsen nikker. - Er det derfor du er så knepen på å snakke om privatlivet ditt?- Grensene i media flytter seg hele tida. Jeg synes det er ekkelt at folk driver og tipser Se og Hør hele tida og har lite til overs for den økende personfokuseringen innen journalistikken. Nei, det er viktig å sette grenser. - Nyttig kunnskap å videreformidle til dine artister?- Naturligvis. Det er slikt man ikke kan forvente at noen skal kunne før de blir kjent sjøl. - I hvor stor grad blir «Idol»-deltakere forberedt på hvordan takle kjendistilværelsen?- Det er en del av det TV2 må ta seg av. Men i etterkant har jeg selvfølgelig snakket med artistene mine. - Hvilke råd gir du da?- Det viktigste er å være bevisst på situasjonen du går inn i. At man er forberedt. Og at man har noe annet i livet som betyr noe. Motivasjonen må ikke være at man vil bli kjendis, men at de ønsker å jobbe med musikk. Hvis de så blir populære, ja, da må de også deale med det å være kjent. - Og du takler det bra sjøl, også de mindre hyggelige tilbakemeldingene du får?Karlsen nikker.- Jeg sitter og mener en hel masse hele tida, da må jeg takle at folk mener noe om meg. Det er greit. Men jeg har ingen ambisjoner om å være på tv. Når vi er ferdige med denne runden, er jeg ferdig med tv. - Så du er ferdig i «Idol»?- Ja, det er jeg, sier han ettertrykkelig. Så er det gutteaktige fliret der igjen. - Men det er vanskelig å spå. Spesielt om framtida.NÅ ER DET SLUTT på episodene der «Idol»-dommerne bestemmer hvem som går videre. Fram til finalen i mai er det seerne som bestemmer. Og sjefdommer Karlsen får en litt mindre framtredende plass i programmet. Da kan han igjen konsentrere seg på full tid om Kurt, David, Askil og Venke.- «Idol» er bare en biting. Det er manager jeg er. Og det er det jeg har jobbet med hele tida. Det viktigste er å jobbe hundre prosent...- Unnskyld at jeg avbryter, men sa ikke du at en av deltakerne sang så kjedelig at det eneste du klarte å tenke på var hva du skulle ha til middag? Karlsen ler.- Tenker du på det nå? Du gjør det!! Ja ja. Greit nok, sier han og skrur på mobiltelefonen. - Men jeg kan ikke garantere at jeg ikke kommer til å si det igjen. For det viktigste i jobben min er å hele tida jobbe hundre prosent for artistene mine. Hallå? eirik.alver@dagbladet.no

<B>VINNEREN:</B> Jan Fredrik tar imot Kurt Nilsen på Gardermoen etter World Idol-triumfen.