Utbrent og begeistret

Sangkoret fikk nok, og folketallet sank. Hverdagen er tilbake i Berlevåg.

PLUTSELIG VAR FINNMARK FUNKY. Det var filmen alle skulle se. Kongen lovpriste dem i nyttårstalen. De sang for 60000 tilhørere på Roskilde, for brannmenn på Ground Zero i New York, for ministere, fintfolk og fans over hele landet. Det forblåste fiskeværet ble «en bygd til begjær, ikke til besvær».Lærere sto i kø for å ta jobb i bygda. Jan Henry T. Olsen kjøpte det nedlagte fiskebruket. Det ble planlagt charterturer med innlagt korøvelse. Berlevåg sentrum gjorde Bogstadveien i Oslo rangen stridig om hvem som hadde flest kjendiser per kvadratkilometer her i landet. SÅ BLE DET STILLE. Hvor ble det av alle gutta? - Vi sa bare stopp, vi orket ikke lenger. Det var helt vanvittig. Vi var jo oppe i to hundre reisedøgn, rakk så vidt hjemom for å pakke. I fjor var det roligste året vi har hatt på lenge. Vi fikk mange tilbud, men sa nei, sier formann Oddvar Hansen. Han byr på kake. - Det er hyggelig å ha journalister her igjen. Det er lenge siden sist. En stund var de jo her på hver øving. Ute er det minusgrader. Dirigenten Brynjar Langås (57) leder an i oppvarmingen. Tjue mann summer gjennom lukket munn.- Prøv å få tonen så homogen som mulig. Bruk de naturlige hulrommene. Dem har vi nok av.Koret summer.- Og nå, en hilsen til Dagfinn Høybråten!- Tooobak, tobakk, Petterøes og karva blad, tooobak, tobakk. Sangen ruller under tretaket. DET RØDMALTE GAMLE misjonshuset overfor Auds Ishavshotell eies av Mannsangforeninga og blandakoret nå. Men etter to filminnspillinger og to år på turné er minnekontoen mer velfylt enn bankkontoen. - En stund var vi jo blant de best betalte artistene i Norge. Men 50000 er jo ingenting når du har tretti mann som skal ha reise og overnatting, sier formann Hansen. Han orienterer koret om reiseplanene framover. Det er møte med walisisk kor i Alta. Og kanskje en tur til Svalbard. Turnélivet er ikke like heftig lenger, men gutta begynner å bli begeistret igjen. Dansk og tysk TV er på vei for å filme. - Vi er uthvilte. Gutta er gira, og vi savner lukten av sagmugg. Det hadde vært fint med en turné, sier Hansen.Nytt repertoar skal øves inn. Det klinger samstemt. Langt mer samstemt enn enkelte scener i filmen.- Det er et helt annet kor nå. Vi har jobba mye, sier dirigent Langås.- Det skulle faen meg bare mangle etter så mange konserter, sier formannen.- Vi bedre? Det er bare du som har fått bedre musikkøre, sier førstebass Bjarne Mathisen under røykepausen. Latteren skyller gjennom rommet. GUTTA HVILER UT på gammelpuben etter øving. Tolv- tretten kormedlemmer, Magasinet og noen venner av bartenderen. Vi diskuterer rock\'n\'roll-livet på tur.- Vi satt jo ikke akkurat alene på hotellrommet og drakk vann. Men det der med å hive ut TV-en av vinduet, det overlot vi til dem som har helse til sånt.- Det groveste vi har gjort er å forsove oss.Vi spør om på «På hau i havet». Filmen om revylivet i Honningsvåg ble ikke helt den samme suksessen som «Heftig og begeistret». - Honningsvåg er Honningsvåg. Berlevåg er Berlevåg, sier Arne Wensel.- Har ikke sett den. Vi var på øving den dagen den gikk, sier Oddvar Hansen.- Blir litt mye med tre sånne filmer etter hverandre. Toer\'n om oss gikk jo heller ikke så bra, sier Kåre Wensel. DAGEN ETTER STÅR SOLA OPP til nok en råkald dag i Finnmark. Det er stålblå himmel og blankt hav så langt øyet kan se. Et sted der oppe er Nordpolen. På tur gjennom den halvkilometer lange stripa som utgjør Berlevåg sentrum, møter vi filmstjerner på annethvert gatehjørne. De hilser og smiler. Men hvor ble drømmen om Berlevåg av? Fiskemottaket til Jan Henry T. Olsen står tomt. Det gikk konkurs. Der røyk 60 arbeidsplasser. Charterturene har det ikke blitt noe av. - Det var jo mye blest når filmen gikk, men ellers har vi ikke merket noen store ringvirkninger, sier Ottar Nergård, som driver det han kaller «landhandel uten mat» i Berlevåg sentrum. - Det var vel litt flere søkere til den der lærerstillinga. Men nå er det jo for lite arbeid, så folk flytter andre veien. Her i butikken har vi måttet permittere. Litt lenger ned i gata sitter ordfører Erik Brøske (SV) klar med statistikken- Vi er nøyaktig 54 færre innbyggere i Berlevåg i dag enn før filmen. I 2001 var vi 1212, 1. januar i år var vi 1158 innbyggere. Det er en boligblokk i Oslo, det. Men nedgangen er jo ikke like dramatisk som i andre Finnmarks-kommuner. TURISTTRAFIKKEN HAR gått noe opp. I fjor sommer var det 514 turister innom turistinformasjonen, en oppgang på fem prosent siden året før. - Det meste er tilsynelatende som før i Berlevåg. Folks levemåte og holdninger er som før, sier ordføreren. Han mener likevel at filmen har betydd mye for kommunen. - Vi er filmskaper Knut Erik Jensen evig takknemlig. Filmen har satt oss på kartet og har vært en døråpner. Som kommune har vi fått mer gjennomslag. Det er ikke tvil om at byråkratene i Oslo hører mer etter nå, sier ordføreren. I et blått trehus ved siden av rådhuset har det flyttet inn to dansker. Salgskonsulent Svend-Åge Ankjær (54) og butikkmedarbeider Grethe Ankjær (54) har akkurat solgt alt de eide i Danmark og flyttet til Berlevåg for å selge havfiske til turister.- Vi bare fant stedet på kartet i 1995, og siden har vi vært her mye på ferie. Vi har lenge hatt planer om å starte med havfiske for turister, og da er Berlevåg stedet.- Har filmen betydd mye?- Vi kom jo hit før filmen, men for oss som reisebedrift er den en klar fordel. Men ingen av dem som har tatt kontakt med oss, har nevnt filmen. De har sett hjemmesiden vår. FILMSTJERNEN FØRER KNIVEN mot nok et stykke torskerogn. På gulvet står det kassevis med peche de athlantique som skal til Frankrike. Det ligger an til en lang arbeidsdag på Berle-Fisk.- Hva det er vi skjærer av? Førstebass Einar Sætervoll (54) brøler for å overdøve gaffeltrucken.- Det er vel tarmen, sier sidemann Svein Olav Ananiassen.- Nei, det er jo egglederen for faen, roper Einar og kaster et par hekto torskerogn til oppi en hvit plastkasse. På gulvet flyter innvoller rundt. Tonnevis med skrei skal klargjøres for franske ganer.- Så han har ikke fått noen nykker etter all denne turneringen altså? spør jeg sidemannen. Pause.- Øhhhh... njeeeeiii...- Nå må du endelig svare, for faen!Begge ler. - Vi ble litt lei. Utbrent rett og slett. Det var godt å komme tilbake etter all reisingen, sier Einar og peker på haugen med torskemat.- Det er jo dette vi skal leve av. bjorn.k.bore@dagbladet.no

TRE ÅR ETTER:</B> «Heftig og Begeistret» satte Berlevåg på kartet. Men bygda sliter fortsatt med fraflytting.
Veteraner: Berlevåg Mannsangforening synger fortsatt om «De nære ting» hver mandag.
Holder fortet: Leif Roger Ananiassen hilser til lua.
Hver mandag: Etter de faste mandagsøvingene må det vaskes.